Sveits – Jungfrau regionen.

Comment 1 Standard

Aldri hørt om den før? Vel, alpinsirkuset er innom Wengen hvert år. Wengen ligger så absolutt i skyggen av fjellet Jungfrau. Andre kjente topper her er Eiger og Mönch, blant maaaange andre. Med et variabelt vær i sentrale europa satt vi i Italia og ventet på akseptabelt vær i alpene, og vi hadde flaks. Fem nydelige dager med mange fine turer.

Etter St. Gothard tunellen kom vi inn sveitsisk alpelandskap. Sikkert en klisje. Snø på toppene, grønne enger med kubjeller og frukttrær.
Vi fikk plass på camping Oberei i Wilderswil.
Noen timer senere fikk vi solnedgangen. Mellom toppene Mönch til venstre og Jungfrau ligger Jungfraujoch. Dit går det faktisk TOG. For over 100 år siden grov de tunnel gjennom Eiger og Mönch for å komme frem til Jungfraujoch.
Vi er i høylandet i kantonen Bern.

Wilderswil var et godt utgangspunkt for turer i området. Første tur var i byen Interlaken, beliggende mellom innsjøene Thun og Brienz. Opp til Schynnige Platte tok vi toget. Vi kjørte dagstur opp til Grindelwald. De siste nettene tilbrakte vi Stechelberg.

Innsjøen Brienz
Elven mellom de to innsjøene
Interlaken har mange turister. Det siste at at alle reisende fra India til Europa MÅ til Interlaken og Jungfrau regionen. Noen Bollywoodfilmer har hjulpet på besøket. Samt at en populær Sør-Koreansk serie har noen scener fra området. Selfier på lokasjonene er ett must. Dessuten er en båttur på innsjøene pluss tog opp til Jungfraujoch blant hovedattraksjonene.
Glindelwald er busy. Vi klarte å komme dit før klokken 10 om morgenen. Nesten tom parkeringsplass med Eiger og Mönch i bakgrunnen.
Det er et vakkert skue.
Paragliding er veldig populært. Det tilbys tur med erfaren «pilot». Sikkert mye turbulens i mellom fjelltoppene.
Solsikkene holder ut 1000 meter over havet.
Så var det tid for en veldig spesiell togtur. Turen fra Wilderswil til Schynnige Platte er 7 kilometer lang. Den starter på 584 og går opp til 1990 meter over havet. 50 minutt stigning.
Det trenger bedre gripetak enn normale tog. Tannhjul er det som gjelder
Litt spent. Kjølig på morgenen
Over tåken. Neste tog er en sving bak oss.
Mange turister fra fjerne østen som ikke vet hvordan europeiske toaletter skal benyttes.
Vi må jo ha dette bildet. Fra venstre; Eiger, Mönch, Jungfraujoch og Jungfrau.. Foran vises deler av Männlichen.
Det kom snø her en liten uke før vi kom. Heldigvis var den smeltet under 2000 høydemeter.
På 2200 meter over havet gikk kyrne på beite i 20 cm snø. Vi snudde her.
På veien tilbake til Schynnige Platte så vi at tåken var i ferd med å forsvinne i dalen. Her mot Interlaken.
Hytte med utsikt. Rett ned mot Brienzersee.

Utsikt fra Schynnige mot Lauterbrunnen og dalen innafor. Dit flyttet vi oss dagen etterpå.

I Lauterbrunnen starter tannhjultoget som går opp til Jungfraujoch. Skal man til Wengen må man også ta ett slikt tog. Masse folk. Snøsmelting gjorde faktisk at fossene var spektakulære.
Mange fine mulige turer innerst i dalen.
Eplene var modne her oppe 900 meter over havet.
Busstopp. Nja . Egentlig bygd som sted å rømme til ved snøras. Her ved slutten av veien var det mange slike. Kun med 100 meters avstand.
Campingen ved Stechelberg. Vi har fått besøk av Ueli. Han har kjørt fra Baselområdet for å bli med oss på en tur opp på fjellet.
Fra Stechelberg gikk vi en rundtur på 13 kilometer. Med en høydeforskjell på 900 meter. Puh
En benk med utsikt til ett av de mange fossefall i dalen.
Halvveis oppe hadde sola overtaket.
Der er bare å nyte dette spektakulære landskapet
Høyeste punkt Oberbergstein.
Lunsj med utsikt til Tschingelhorn og Breithorn. Bildet tilhører Ueli.
Tilbake til Stechelberg gikk vi den øvre stien. Det var god utsikt ned i bunnen av dalen der vi gikk oppover. Litt luftig noen ganger
Nesten tilbake til Stechelberg. Wengen ligger oppe i dalsiden uten bilvei.
Inn i Trümmelbach fossene.
Spektakulært med fosser inne i fjellet.
Noen tar bilder av fotografen
Polerte jettegryter i flere etasjer.
Trapper inne i fjellet mellom de forskjellige fossene.
Utsikt nedover dalen fra Trümmelbach fossene.
Her fra byggingen fra tunellen som går et stykke opp i fjellet. Det er 10 avsatser inne i fjellet. Heisen går til den syvende.
Ferdig med fjellet – ned til Bern.
Vi besøkte Hans og Grete litt nord for hovedstaden Bern. De hadde et spesielt selvrensende svømmebasseng i hagen.

Frankrike neste. Vi høres.

Mvh Merete og Svein

Høsten 2024

Leave a comment Standard

Høsten kommer. Vi har bestemt oss for å dra til Alpene. Vi har lenge ønsket å dra til Sveits for å gå turer. «Toppen av Europa» med alle sine fjellmassiver og bratte jernbaner som ser ut til å være naglet til fjellsidene.

Vi startet en fredag formiddag med å kjøre til Karlstad i Sverige.

På høsten kan parkeringsplassen til en badestrand være en fredfull overnatting. Så også i Karlstad.
Litt spesielt, men vi drikker mye kaffe fra Löfbergs. I Karlstad gikk vi plutselig forbi deres brenneri og hovedkontor i Karlstad, og bare måtte vi ta dette bildet.
Neste stopp – vindmølleparken ved Falkenberg. Lite vind denne kvelden, så det var ikke mye lyd fra dem.
Vi kunne nyte en nydelig aften på sveriges vestkyst.
Seks timers fergetur med Stena Line fra Trelleborg til Rostock i Tyskland. Vi hadde selskap av mange andre bobiler på vei sørover.
«The white cliffs of Dover»?. Nei. Dette er fra øya Møn i Danmark.
Etter en par dagers kjøring er vi i Schwarzwald. Denne landsbyen heter Nordrach. Her er lufta så forfriskende at de har kuranstalter for lungepasienter. Gratis parkering og ingen turistskatt, men kuravgift;
Euro 1,70 per person pr døgn.
Vi testet lungekapasiteten med en god dagstur.
Litt spesiell farge på disse sneglene.
Motlys på dagens høyeste punkt.
Landsbyen var vakkert dekorert med blomsteroppsatser.
Vet ikke om denne tipien var i henhold til norske byggeforskrifter.
Sveits. Vi hadde planlagt noen dager utenfor Basel. Det ble til en ettermiddag med en nydelig middag hos Ueli og Myrta. Sveins hoste og heftige forkjølelse gjorde at vi gjemte oss litt bort på en parkering på landsbygda.
Værvarselet lovte bedre vær i Italia enn i Sveits. Vi krysset grensen gjennom Gran St. Bernard passet.
St. Bernard hunden er oppkalt passet.
Alltid blid, selv om det ble mye kjøring når den andre bare hoster og harker. Klosteret på toppen har gitt husly til reisende fra 1100 tallet.
Italia, her kommer vi. Forhåpentlig litt varmere nede i Aosta-dalen.
Nasjonalparken Gran Paradiso ligger sør-øst for Aosta-dalen. Vi kjørte øverst i Cogne-dalen. I landsbyen Lillaz ble vi i 3 netter. Vi hadde to fine turdager.
Nok av turer å velge i.
Først litt ilaliensk hostemedisin, Grappa.
Mye vann her. Ifølge han som serverte meg grappa er det ca 100 fosser som man driver med isklatring i om vinteren.
Treskjæring på veggen som klart indikerer den store vinteraktiviteten her. Innerst inne i dalen er det ingen taubaner eller slalomløyper
Sommerpynt
Dalbunnen var vasket vekk av denne lille elva. Store skade i området etter styrtregn.
Det er herlig turområder her. Vi behøver ikke dra opp til toppene. Stiene i fjellsidene og dalene fungerer veldig godt. Godt merket.

Litt juving mulig for de som ønsker det.

Okei, 45 graders skråning er vel bratt, men stien gjør dette bare til en fryd.

Litt pizza før «hjemturen».
Og der har Mont Blanc fått vinterens kappe på seg.
Utenom allfarvei. En camping og pizzeria ved veiens slutt.
Idyllen kan brått ta slutt. Oppover var det så mye tåke at vi ikke så mye av omgivelsene. På vei ned Cogne-dalen møtte dette synet oss – halve veien vasket bort. Motgående trafikk var ledet opp fra elva via en svingete bakke på 15% stigning.
Aosta dalen krongler seg gjennom fjellene fra Courmajeur ved den franske grensen til Torino. Hva med en borg på en høyde midt i dalen?
Neste stop etter 220 kilometer, Lago d`Orta. En av innsjøene nord i Italia opp mot grensen til Sveits. De mest kjente er vel Lago Maggiore og Lago Como. Vi bodde på Camping Royal i Pratolungo.
Fire netter og tre gåturer opp i åsene rundt sjøen.
Trappene får man ta med ett smil.
Gamle veier mellom landsbyene fungerer idag også.
Det ser ut som gamleskogen har brent her.
Lunsj på toppen med utsikt over sjøen og landsbyen.
Det vokser og gror…
Fruktbart område.
Hus-dekorasjon
På veien mot Sveits kjørte vi et stykke langs Lago Maggiore. Det var en søndag, men trafikken gikk i 10 kilometer i timen. Da får man nyte et festningsverk på italiensk side.
På vei til sveitsiske fjell gjennom St. Gothard passet. Vi tok den 17 kilometer lange tunnelen. Mens valgte zigzagene opp over fjellet, opp til snøen.

Hilsen Merete og Svein

Mars-April 2024

Leave a comment Standard

Vi tilbrakte påsken i baskerland, i de spanske provinsene Rioja og Navarra. Deretter over grensen til Frankrike. Oppholdet på den franske kysten mot Biscayabukta ble noen dager lengre enn planlagt. I store folkemengder i påsken var det vanskelig for oss å unngå virus og andre basiller. Forskjølelse ble prisen vi måtte betale. Ferdig med den var det rette veien nordover til den engelske kanal. Bretagne og Nordmandie er to fasinerende regioner i Frankrike som vi ikke hadde besøkt med bobil tidligere. De har mer enn krigshistorie å by på.

Haro kaller seg riojaens hovedstad
Utvalget var det ingenting å klage på
De var visst vant med at noen fikk for mye å drikke
Dette er alvor. Alle er stille
Ikke så mye forskjell foran og bak på disse
Trommene dominerte lyden i byen
Alle veier i påsken førte opp til denne kirken
Spanske balkonger i hovedgata.
Det dreidde seg om vinproduksjon i Haro. Innhøsting av vin i gamle tønner
Man må jo også tørke tårene.
I Navarra besøkte vi et område som kunne minne om Monument Valley i USA.
Menneskene hadde hugd all skog, dyrene spist opp gresset. Deretter skyllet regnet bort jorda. Resultat: menneske lagde ørken.
Uvær denne dagen.
Hmm
Grusveier i regn
Hemingway møter man flere steder i Navarra. Mest kjent er nok Pamplona. Men han kom hit til Lekunberri for å slappe av fra stresset i storbyen. Lekunberri er en småby oppe i de sørlige delene av Pyrineene. Veldig baskisk.
Fra fjell til franske strender ved Atlanteren innerst inne i Biscayabukta.

Du skulle være god til å ro når man for ut gjennom brenningene før i tida.
Et tynt jordsmonn innenfor sandynene.
Mens vi venter på sommeren. Fra en innsjø ved kysten utenfor Bordeaux.
Fra vestkysten av Frankrike til nord – den engelske kanal.
Saint Malo var bombet sønder dagene før D-dagen, ilandgangen i Normandie i august 1944.
Minnesmerke over falne fra byen.
Fra murene rundt byen. Ca 80% av byen ble ødelagt. Gjennoppbyggingen varte til utpå 1970 tallet. Da var tårnet på kirken ferdig.
Mange øyer utenfor St. Malo er befestet. Men landfaste kun ved fjære. Forskjellen på flo og fjære er borti 15 meter.
Så absolutt vår langs den engelske kanal, selv om kulingen var litt ilsken inni mellom.
Alkymisten kan vel ikke hjelpe mot nordavinden.
Litt inn i landet fant vi denne sjarmerende byen: Dinan. Full av historie. I dette tårnet går det ei vindeltrapp opp til toppen av bymurene.
De gamle husene fra middelalderen blir tatt godt vare på.
Ett litt skjevt klokketårn fra 1400-tallet. Med sine 43 meter høye tårn var dette byens rådshus til utpå 1800-tallet.
Det var market i byen. Skal det være en sixpence?
Hovedgaten opp fra elva. Mange skjeve hus.
Slitsomt med byvandring. En kaffe med crepes smaker.
Vandring langs kanalene i Frankrike er nydelig. Gjennom gamle landsbyer fra den tiden hvor vannveiene betydde mere for fremkommeligheten
Planlagt høydepunkt i nord-Frankrike var Mont Saint Michel. Dette stedet er på nivå med Eiffeltårnet når det gjelder nasjonale ikon i Frankrike. Kloster katedral og en liten landsby ute på en holme. Landfast ved fjære og en øy ved flo. Bortimot 15 meter forskjell mellom flo og fjære
Det mest spektakulære er beliggenheten og mystikken rundt stedet.
Den dominerer landskapet. Her sett fra bobilparkereing, ca 3 kilometer fra stedet i luftlinje
Noen timer østover kom vi til elva Seine. Vi er ca 50km oppover elva fra Le Havre. Forskjellen på flo og fjære er borti 3 meter. God plass til større båter, som denne fraktebåten.
Det fine ved å campe ved elvene er turveiene som ofte går langs elvebredden. Fortsatt La Seine.
Vi reiste ikke dit!
Eneste overnatting i Belgia ble ved byen Blegny. En nedlagt kullgruve med parkering både for dagsbesøk og overnattings gjester.
Slagghaugen benyttes i dag til natursti med åpent museum. Gammelt utstyr står igjen der det ble forlatt.
Hva med denne gassdrevne saken. Den dro på vogner både for kull og arbeidere.
Transport til jobben.
Neste elv er Elben. Her er flomvern ved en liten by som heter Hitzacker.
Et hyggelig sted på en egen øy i en side elv til Elben.
Vi har en liten forkjærlighet for disse tyske byggene.
Inngangen til biblioteket inviterer til leselyst.
Vi bobilturister legger igjen noen euro, selv på en gratis bobilplass. Her er det en av pizza leverandørene i Hitzacker som leverer på parkeringsplassen.
Farvel til Tyskland. Ferje fra Rostock til Trelleborg i Sverige.
Velkommen Hornborgasjøen. Litt kalt ved Fugleodden.
Litt av av et fuglereservat.
Innsjøen er mest kjent for tranedansen helt sør i sjøen. Den er litt av et skue i månedsskifte mars april. Men det var traner her, også midt i april.
Parkering rett ved traneplassen. Maskotten Unge Thoresen er med.

Da er vi kommet hjem for sommeren.

Hilsen Merete og Svein