Etter å ha gått gjennom fjellområdet Sistema Central fortsetter vi nordvestover på Meseta Central. Vi er fremdeles i spanias største autonome region Castilla y Leon. Landskapet er mere variert enn Castilla la Mancha. Vi må oftere gå over noen åser, kun bortimot 100 meter høyere enn selve slettelandet. Det er mye kjøtt og ullproduksjon på denne sletten. Selvfølgelig med noen vindaler, f.eks Rueda.

Planen var å gå Sureste til Astorga. Men med noen dager igjen før hjemreise bevilget vi oss noen dessert-dager. Vi gikk ca 55 km på Camino Frances. Det ble gjensyn med fine dager fra høsten 2018. Og Monte Irago, 1515 meter over havet.

Dessert-turen besto av en 55 km lang tur over fjellet Monte Irago til Ponteferrada. Det ble til noen av de fineste dagene vi har hatt på denne turen. Vi gikk nå på Camino Frances. Det betyr normalt veldig mange mennesker. Men ikke nå. For tidlig. Mye var stengt en uke til. Disse dagene hadde vi selskap av fire personer fra Texas. En syklist fra USA som hadde blitt sliten, leide seg en sykkel og ville fullføre på to hjul. Og et par fra Korea. Man går forbi hverandre ved pauser, sover i de samme byene og spiser på de samme barer og/ restauranter. Koselig.

Da er det slutt på gåingen. Kun noen togturer gjenstår. Til Madrid via Leon. Fly hjem.

Vi takker for følget alle disse 736 kilometer vi har spasert.

Merete og Svein.

Etter Toledo var det slutt på slettene, i hvertfall for en et par uker. Nå har vi gått gjennom sentrale fjellkjeden nordøst for Madrid. Mens Toledo ligger 550 meter over havet, har vi vært oppe i 1400 meter over havet. Mye opp og ned, ikke noe regn, noe kjøligere morgener. Mange hyggelige og hjelpsomme mennesker. Vi har kun møtt en annen som vandrer denne pilgrimsleden.

Vi er nødt til å kommentere avslutningen av denne dagen. Det var ca en halv time igjen av serveringen av lørdagslunsjen på hotellet i Cadalso de los Vidrios. Spisesalen var stappe full. Innehaveren ba oss vente i baren i ca 15. Han gav oss to øl som vi ikke fikk betale for. Brettet opp ermet på skjorta og visste oss pilgrimskjellet tatovert på underarmen. Veldig stolt av også være en peregrino – pilgrimsvandrer. Da vi bestilte mat sa han, nei dere bestiller for mye. Så mye spiser dere ikke. Og han hadde rett. Vi skjønte ikke at flere av rettene var beregnet til å dele på. For ett måltid vi fikk. Skikkelig hyggelig selskap.

Avila var et av delmålene på denne turen. Høyeste beliggende by, 1126 over haver.

Veldig positivt overrasket over stedet. Gamlebyen ligger innenfor en mur som var påbegynt av Visigothene sånn ca 2-300 år inn i vår moderne tidsregning. Mesteparten av dagens mur er fra 1600 tallet.

Og vi fikk hotellrom i gamlebyen. Stille og rolig. To gode hviledager.

Storkeparet hadde funnet seg vel tilrette blant de gotiske spirene.

Vi går igjennom det spanske landbruks variasjoner. Her oppe på slettene er det slutt med produkter som tomater og bananer. Men vi har ikke tall på antall vinranker, oliventrær, frukttrær og mandeltrær vi har passert. Vi forbigår kjøttfabrikkene i taushet, burde ha hatt med neseklyper. En av veiene heter Via de Lana. Ullveien. I noen landsbyer konkurrerer kornlagrene med kirkebyggene om å være høyest.

En furuskog gav en ny opplevelse, tapping av sevje:

Hilsen Merete og Svein

Denne autonome delen av Spania er en av de største i utstrekning. De er rike på landbruk, kultur og den første hovedstaden i Spania Toledo. Noe av det mest kjente er nok Don Quijote og Tempranilla rødvin. Det er ett av verdens største vindistrikter. Vi gikk kilometer etter kilometer på gårdsveier langs vinranker. Det var enormt. Mange av vinrankene var lave, kun 30 cm over bakken.

Sletten mellom Albacete og Toledo ligger på ca 700 over havet, pluss minus 30 meter. Vi holdt oss på denne høyden i to uker, retning nord-vestover.

Noen har beskrevet «La Mancha som de store slettene midt i Spania, som plages av tørke og brennhet sol eller pines av isende vinder. Det sies at bare en stille og fredfull sjel kan forstå Don Quijote og hans land”.

Nå begynte disse renoverte gamle vindmøllene opp:

Da er det på tide med:

El ingenioso hidalgo Don Quijote de La Mancha.

Den skarpsindige lav-adelsmannen Don Quijote fra LaMancha. Skrevet av Miguel de Cervantes Saavedra.

Dette prosaverket fra 1605 og 1615 er kanskje det mest innflytelsesrike spanske litterære verket noensinne. Det regnes som den første roman innen vestlig litteratur. Ved å fremstille hovedpersonen som gal, kunne forfatteren harselere med geistlige og kongelige uten å bli utsatt for inkvisisjonens forfølgelser. Det er en satirisk syn på datidens ridderbøker. Don Quijote innbiller seg at han er ridder og må nedkjempe alle kjempene i La Mancha. I hans gale verden er det alle vindmøllene som er kjemperiddere han må nedkjempe. Hans gode venn, Sancho Panza, prøver å skjerme han for realitetene. Det er 30-40 vindmøller som har fått navn i bøkene om Don Quijote. Mange av dem er idag restaurerte. Det arrangeres fire dagers sightseeing for å besøke dem.

Endelig Toledo. Allerede Spanias hovedstad på 4-500 tallet da Visigoths hersket her. Litt av og på, men de var sete for konger of califater frem til 1561. Byen har noen fantastiske bygninger fra sin historie. Katedraler er gigantisk og Alcazaren likeså.

Men, vi må la Don Quijote få siste ord fra Castilla-La Mancha. Her en engelskspråklig tegneserie.

Hilsen Merete og Svein