Forfatterarkiv: Campervan Adventure

Via Francigena, del 4. Østover den liguriske kysten til og med Lucca.

Leave a comment Standard

Dette er tett befolket område. Mye gjennomgangstrafikk langs kysten gjør at vi blir fornøyd med å få «noen» motbakker opp i åsene. For de som følger med i sykkelløpet Giro Italia, så syklet de flere av de samme bakkene i vår.

Det er er mere interresant her. I mellom kysten og Appenninene ligger en annen liten fjellkjede; Apuan. Området foran fjellet er Carrara. Fra dette området og fjellet kommer verdens mest kjente hvite marmor – Carraramarmoren. Også marmoren på operaen i Oslo kommer herifra.

Lucca har vært en festningsby i 2 200 år. De fikk sin første mur rundt byen i ca år 200 før vår tidsregning. Nåværende mur er fra 1500 – 1600. Komponisten Puccini er født i Lucca.

Utsikt fra en fredfull sti i åsene bak byen Avenza.
Vinrankene var tilbake etter vi var ferdige med fjellene
Dette er marmorbrudd. Det er ca 1500 av dem i disse fjellene.
Vi foretrekker å se marmoren ferdig skjært.
Som f.eks statue. Alle kjente og ukjente italienske billedhuggere har brukt marmor fra Carrara. Her fra en rundkjøring i området.
Bare bambus.
Vi har bodd i noe gamle leiligheter hvor deler av den var utleid. Stort sett fikk vi store rom. Da får vi tolerere toalett på gangen.
Denne karen som drev ett av flere frivillige hospits var en hyggelig kar. Vi fikk pilgrimstempel, en god prat og latter.
Pause på kirkebakken. Den var kun ca 20 kvadratmeter. Nok til at vi fikk spraye på myggspray.
Sulten
Vi gikk på diker inn mot Lucca.
Porten gjennom muren inn til Lucca var åpen. Vi fikk komme inn.
Borti 10 meter høye murer rundt hele gamlebyen.
Skal du «jangla på vollane» her må du se deg for i trafikken. Ambulansene benyttet den til utrykning rundt i byen. Og masse syklister.
Det er 10 hjerteformede bastioner som beskytter murene.
Vi bodde midt i gamlebyen.
Det er ca 100 kirker i byen, totalt sett. Ca 90000 innbyggere og 10% innafor murene. Selvfølgelig er det flere kirker som er laget i marmor.
De er litt høye, disse italienske etasjene.
Komponisten Puccini er født her. Vi fikk med oss konsert i en av kirkene. Litt opera. Klaver, sopran og tenor. Puccini skrev bl. andre: Madame Butterfly, Tosca og Turandot.

Nå snur vi sør-over i Toscana

Hilsen Merete og Svein

Via Francigena, del 3, over Appenninene

Leave a comment Standard

Fra Fidenza går vi nokså rett sørover mot fjellkjeden Appenninene. De to første dager er det over noen åser, ett par hundre høydemeter hver seg. Deretter var det tre fjellpass som hver seg låg på ca 1000 meter over havet. Høyeste topp og vannskille mellom Po sletta og Toscana lå på 1229 meter over havet. Mange skogkledde topper.

Totalt gikk vi ca 4900 høydemeter opp og like mye ned disse 9 dagene.

Så forsvinner Po sletta i horisonten. Vi likte også at det ble mindre fuktighet i lufta. Ett tørrere klima med en gang vi kom bort fra alle vanningskanaler.
Vi går i begynnelsen på noen åsrygger.
Middagen servert på egen terrasse. Nydelig. Alberge Notte Rosa.
Videre i soloppgangen. Det er vakkert å gå på disse åsryggene. Litt heftig når får du en nedoverbakke på en kilometer og 20 – 25 % helling, og tilsvarende opp på andre siden av dalen.
Denne portstolpen var av det spesielle slaget
Kjekt med belter på traktoren i disse bratte bakkene.
Hagegnomer viser vei til Casola.
Denne slovakiske familien vill gjerne på bloggen vår. Familiens datter, svigersønn og barnebarn bodde i Vågåmo. Hyggelig selskap på B&B Buiteful.
Overnattingsstedet var til salgs. Eierne skulle starte ett nytt eventyr i Pössl campingbil. En nye versjon av vår egen.
Noen landsbyer setter frem stempel. Morsom egenreklame i pilgrimspassene våre.
Velbrukte gamle stier og veier
Høyeste punkt vi passerte på vei gjennom Appenninene, 1229 meter over havet. Monte Valoria. Fortsatt mange daler og høydedrag igjen.
Lørdag formiddag på Passo Cisa, høyeste beliggende bilvei gjennom Appenninene. Nå var vi på toppen av dalføret Taro. Nedenfor passet begynte Magra, nedover mot det Liguriske hav.
Grensen til Toscana går også på dette passet.
Mange pausebenker underveis. Denne vant, både i størrelse og utsikt.
Overnatting av det spesielle slaget. Gamle steinhus. Upussede vegger både utvendig og innvendig. Noe små vinduer for å holde sommervarmen ute. Vi sov godt på hemsen. Sett utenfra blir det 3 dje. etasjen.
Litt nusselig disse små lastebilene. Denne har fått egen garasje.
Pontremoli. En av mange gamle byer med de gamle borgmurene inntakt.
Gjennom Appenninene gikk vi heldigvis mye på stier.
Vi trodde vi hadde bestilt ett rom i Filetto. Vi fikk stort kjøkken med alle fasiliteter, det største soverommet på turen og bad med vaskemaskin.
Kveldsstemning i Filetto.
Tid for kiwi.
Det var nok ett behov for beskyttelse som gjorde at mange landsbyer ligger rundt en borg på toppen av fjellet. Her Bibola.
Der ute er Middelhavet. Første glimt etter 30 dager til fots.
På vei inn til Sarzana får vi flere kilometer langs en vanningskanal.
Stemning i Sarzana. Fire eldre herrer spiller kort, seks står og ser på. Ikke en lyd.

Kveldsstemning i Sarzana. En dags pause var velkommen.

Vi måtte feire oss selv. Siste uken i september har vi vært
på tur sammen i 30 år.
Denne restauranten låg i ett gammelt herskapshus på 1100 kvadratmeter.
Nydelig mat, og en flaske Montepulciano rødvin.

Vennlig hilsen Merete og Svein

Via Francigena, del 2, Posletta.

Leave a comment Standard

Fra Ivrea til Fidenza.

Posletta er området mellom Alpene og Appenninene, på begge sider av elven Po. Den er omtrent 320 kilometer lang og opptil 200 kilometer bred. Totalt areal er cirka 46 000 kvadratkilometer. Elven Po har et nedbørsområde på 71 000 kvadratkilometer.

Vi har gått mil etter mil langs rismarker og vanningskanaler. Italia er selvforsynt med ris. Benyttes til risotto.

Denne etappe startet ca der elven Dora Baltea renner ut i Po fra Aosta dalen, og avslutter der elven Taro kommer ut i Po fra Appenninene.
Ivreas byvåpen. Ser ut som en viss mann er løs.
Tilbakeblikk mot Alpene.
Ikke vanskelig å finne veien. I noen landsbyer var erkebiskop Sidrik malt på fortauene.
Frivillige organisasjoner tar seg av vedlikeholdet av pilgrimsveien. Og de stempler passene våre.
Typisk Po sletta. Rismarker og dagens landsby. Ett alberge, to barer og en butikk.
Hele sletta er full av vanningskanaler.
Og risen fortjener en festival.
De varmeste dagene car det vanskelig å finne skygge. Noen trær ble redningen denne dagen med 30 grader i skyggen, og brennende sol.
En motorvei kan også gi skygge for oss på bakkenivå.
Ingen italiensk landsby uten to-tre kirker. Denne får være med pga den er bygd av en variasjon av lokal stein i forskjellige farger.
Rismarkene ser ut til å få tørke opp før innhøsting. Allikevel har traktorene store belter som drivhjul.
Vi hadde en natt i denne boligen, ved siden av klokketårnet. Det ringte hver hele time fra 7 om morgenen til 9 om kvelden. Barndomsminner, for en av oss.
Soyabønner triver også i dette varme, fuktige klimaet.
Ibis jakter på våtmarkene.
Veldig fint og rolig å gå på dine gårdsveiene.
Sikkerhet først. Noen steder går Via Francigena på veiskuldra til noen store veier. Høy hastighet gjør at vi gjerne tar tog eller buss forbi disse stedene.
Vi møter ofte andre vandrere på barene langs veien. Tid for en panini, kaffe og cola.
Styring av vann inn i de forskjellige kanalene. Skovlhjul.
Broen over elven Fiume Ticono i Pavia. En travel universitetsby rett sør for Milano.
Det hadde vært litt av en bolig ved elven. Trenger nok noen millioner.
Vi bor ofte på Bread & Breakfast. Noen ganger uten breakfast. Dette stedet var nydelig med god frokost.
Vi kommer ikke unna at vi har vært lenge i landbruksområdet nå. Det «dyrkes» også skinke her. Møkkaspreding av grisemøkk er ikke yndlingslukten. Denne karen stoppet møkkasprederen utenfor den lokale baren. Han skulle bare ha seg en sjokolade og røyk.
Det er mange ærverdige gamle bygg her. Her fra den indre gårdsplassen på en storgård. Utsikt mot landsbyens kirke.
Siste dag på Po-sletta før vi svinger 90˚ sørover mot Apenninene.

Hilsen Merete og Svein