Velkommen til en to ukers tur i Provence som ligger sørøst i Frankrike. Ingen strender eller store byer. En tur litt utenom allfarvei. Vi har blitt fortalt at Provence er ett område med mange turmuligheter. Alpene går jo helt ned til Middelhavet gjennom Les Alpes Maritime. Pre-Alpene heter høylandet nord for Nice og Cannes. I området finnes det også mange andre små og store naturparker.
Her er vår tur. Rett sør for Grenoble overnattet vi først i Malijay. Deretter ble det: Saint-André-les-Alpes, Annot, Castellane, Bargemot, Seillans, Le Val, Saint Baume, Celle, Pelissane via Vauvenargues. Før vi avsluttet i Arles.
Malijay var egentlig vaske-klær dag. Da er det å finne en parkering stor nok for markisen med tørkesnor under.Verdon-bassenget er skapt gjennom oppdemming flere mil nedenfor Saint-Andre-les-Alpes. Det så ut til å mangle 5 meter opp til maxnivå.Annot. Her har det bodd mennesker fra førhistorisk tid. Området er fullt av grotter og store steinblokker. Idag er det er yndet sted for vandrere og klatrere. Selve byen har røtter tilbake til middelalderen.Tarte tatin. Fransk eplekake.
Stien går midt oppi bratthenget.
Mange store «steiner» med klatreruter.Kjekt med stier i rasutsatte områder.Flere trange passasjer mellom steinblokkene. Den lå i ro også mens vi passerte.Det var veldig mange klatrere tilstede denne lørdagen.Ingen prat, bare gå.Pust ut. Lunsj på toppen av stien.Stiene er godt merket.Les grès betyr sandsteinene. Store og tunge er de.Mange bygninger er bygd inn mot steinene.Neste tur gikk over denne toppen.Fransk merking av vandrerstiene er god og oversiktig.Frodig natur opp mot toppen. Noen har laget portaler av småtrærne.God utsikt fra toppen. Vi er i den sørligste delen av Alpes les haut Provence. Fremdeles topper på opp mot 2000 meter over havet.Høsten kommer. Det var svingete og tildels smale veier for å komme til Annot, men det var så absolutt verd turen.Castellane er en meget sjarmerende by ved Verdon kløften. På grunn av regnvær ble det ikke noen turer her i år.Vi snek oss videre på svingete veier til Bergamon. Mosegrodd og mye «snørr» fra denne apekatten.Byen Seillans presenterer seg som en kunstnerby.Flere som nyter utsikten.Utsikten som nytes.Le Val hadde en 13 km tur med 4-500 høydemeter.Ville frukter.
Sainte Baume heter dette kalksteinfjellet. Det har navn etter skogen her på nordsiden av fjellet. Den er unik pga at den inneholder trær som normalt ikke vokser så nært Middelhavet. Skogen har vært beskyttet siden 1200-tallet.
Fine turer fra hotellene nede i dalen.
Så er det annen sak som trekker mye folk hit. Oppe i fjellsiden ligger et kloster som ble etablert på 400 tallet. Ved siden av en grotte. I denne grotten skal Maria Magdalena ha levd sine siste 30 år for 2000 år siden.Klosteret ligger i bratthenget over tregrensen.Inngangen til grotten. Fronten med dør og blyglassvindu ligner på en kirkeinngang.Når man kommer opp er platået 13 kilometer lang. Herlige turerIkke langt til Cote d`Azur og middelhavet.Kveldsstemning sett fra parkering.Neste dag gikk vi opp på topp platået igjen. Klosteret hadde bygd ett kapell her oppe.God utsikt bortover fjellet.Det blomstrer fremdeles blant kalksteinenNeste fjell var Sainte-Victoire. Byen Vauvenargues. Lett merke til restene av en vulkan foran fjellet.Vauvenargues skulle ha merkedsdag. Da risikerte vi å bli innesperret på en parkeringsplass. Eiendommen til Pablo Picasso. Både han og hans kone er gravlagt på eiendommen. Eiendommen er idag stengt for offentligheten.Vi begynte å bli lei av smale veier i innlandet i Provence. Vi tok da ut på motorveien og kjørte til Pélissane. Her våknet vi til en nydelig soloppgang.Siste stopp i Provence var Arles. En gammel romersk by og gjort udødelig gjennom maleriene til maleren Vincent van Gogh. Han bodde her i litt over ett år på slutten av 1880-tallet. Det sies at det var hans mest kreative periode. Idag er byen stolt over van Gogh. Gater, parker, kunstmuseum og skoler bærer hans navn. Ikke dette bygget. Det ligger i bydelen Atelier, og huser atelier for mange kunstnere.Amfiteateret
Inngangen til det romerske teatret
Amfiteateret inneholdt nesten hele byen i gamle krisetider.
Enhver romersk by har en aquaduct.
Noen gamle Citroen er en passende avslutning av høstens besøk i Provence.
Aldri hørt om den før? Vel, alpinsirkuset er innom Wengen hvert år. Wengen ligger så absolutt i skyggen av fjellet Jungfrau. Andre kjente topper her er Eiger og Mönch, blant maaaange andre. Med et variabelt vær i sentrale europa satt vi i Italia og ventet på akseptabelt vær i alpene, og vi hadde flaks. Fem nydelige dager med mange fine turer.
Etter St. Gothard tunellen kom vi inn sveitsisk alpelandskap. Sikkert en klisje. Snø på toppene, grønne enger med kubjeller og frukttrær.Vi fikk plass på camping Oberei i Wilderswil.Noen timer senere fikk vi solnedgangen. Mellom toppene Mönch til venstre og Jungfrau ligger Jungfraujoch. Dit går det faktisk TOG. For over 100 år siden grov de tunnel gjennom Eiger og Mönch for å komme frem til Jungfraujoch.Vi er i høylandet i kantonen Bern.
Wilderswil var et godt utgangspunkt for turer i området. Første tur var i byen Interlaken, beliggende mellom innsjøene Thun og Brienz. Opp til Schynnige Platte tok vi toget. Vi kjørte dagstur opp til Grindelwald. De siste nettene tilbrakte vi Stechelberg.
Innsjøen BrienzElven mellom de to innsjøene Interlaken har mange turister. Det siste at at alle reisende fra India til Europa MÅ til Interlaken og Jungfrau regionen. Noen Bollywoodfilmer har hjulpet på besøket. Samt at en populær Sør-Koreansk serie har noen scener fra området. Selfier på lokasjonene er ett must. Dessuten er en båttur på innsjøene pluss tog opp til Jungfraujoch blant hovedattraksjonene.Glindelwald er busy. Vi klarte å komme dit før klokken 10 om morgenen. Nesten tom parkeringsplass med Eiger og Mönch i bakgrunnen.Det er et vakkert skue.Paragliding er veldig populært. Det tilbys tur med erfaren «pilot». Sikkert mye turbulens i mellom fjelltoppene.Solsikkene holder ut 1000 meter over havet.Så var det tid for en veldig spesiell togtur. Turen fra Wilderswil til Schynnige Platte er 7 kilometer lang. Den starter på 584 og går opp til 1990 meter over havet. 50 minutt stigning.Det trenger bedre gripetak enn normale tog. Tannhjul er det som gjelderLitt spent. Kjølig på morgenenOver tåken. Neste tog er en sving bak oss.Mange turister fra fjerne østen som ikke vet hvordan europeiske toaletter skal benyttes.Vi må jo ha dette bildet. Fra venstre; Eiger, Mönch, Jungfraujoch og Jungfrau.. Foran vises deler av Männlichen.Det kom snø her en liten uke før vi kom. Heldigvis var den smeltet under 2000 høydemeter.På 2200 meter over havet gikk kyrne på beite i 20 cm snø. Vi snudde her.På veien tilbake til Schynnige Platte så vi at tåken var i ferd med å forsvinne i dalen. Her mot Interlaken.Hytte med utsikt. Rett ned mot Brienzersee.
Utsikt fra Schynnige mot Lauterbrunnen og dalen innafor. Dit flyttet vi oss dagen etterpå.
I Lauterbrunnen starter tannhjultoget som går opp til Jungfraujoch. Skal man til Wengen må man også ta ett slikt tog. Masse folk. Snøsmelting gjorde faktisk at fossene var spektakulære.Mange fine mulige turer innerst i dalen.Eplene var modne her oppe 900 meter over havet.Busstopp. Nja . Egentlig bygd som sted å rømme til ved snøras. Her ved slutten av veien var det mange slike. Kun med 100 meters avstand.Campingen ved Stechelberg. Vi har fått besøk av Ueli. Han har kjørt fra Baselområdet for å bli med oss på en tur opp på fjellet.Fra Stechelberg gikk vi en rundtur på 13 kilometer. Med en høydeforskjell på 900 meter. PuhEn benk med utsikt til ett av de mange fossefall i dalen.Halvveis oppe hadde sola overtaket.Der er bare å nyte dette spektakulære landskapetHøyeste punkt Oberbergstein.Lunsj med utsikt til Tschingelhorn og Breithorn. Bildet tilhører Ueli.Tilbake til Stechelberg gikk vi den øvre stien. Det var god utsikt ned i bunnen av dalen der vi gikk oppover. Litt luftig noen ganger Nesten tilbake til Stechelberg. Wengen ligger oppe i dalsiden uten bilvei.Inn i Trümmelbach fossene.Spektakulært med fosser inne i fjellet.Noen tar bilder av fotografenPolerte jettegryter i flere etasjer.Trapper inne i fjellet mellom de forskjellige fossene.Utsikt nedover dalen fra Trümmelbach fossene.Her fra byggingen fra tunellen som går et stykke opp i fjellet. Det er 10 avsatser inne i fjellet. Heisen går til den syvende.Ferdig med fjellet – ned til Bern.Vi besøkte Hans og Grete litt nord for hovedstaden Bern. De hadde et spesielt selvrensende svømmebasseng i hagen.
Høsten kommer. Vi har bestemt oss for å dra til Alpene. Vi har lenge ønsket å dra til Sveits for å gå turer. «Toppen av Europa» med alle sine fjellmassiver og bratte jernbaner som ser ut til å være naglet til fjellsidene.
Vi startet en fredag formiddag med å kjøre til Karlstad i Sverige.
På høsten kan parkeringsplassen til en badestrand være en fredfull overnatting. Så også i Karlstad.Litt spesielt, men vi drikker mye kaffe fra Löfbergs. I Karlstad gikk vi plutselig forbi deres brenneri og hovedkontor i Karlstad, og bare måtte vi ta dette bildet.Neste stopp – vindmølleparken ved Falkenberg. Lite vind denne kvelden, så det var ikke mye lyd fra dem.Vi kunne nyte en nydelig aften på sveriges vestkyst.Seks timers fergetur med Stena Line fra Trelleborg til Rostock i Tyskland. Vi hadde selskap av mange andre bobiler på vei sørover.«The white cliffs of Dover»?. Nei. Dette er fra øya Møn i Danmark.Etter en par dagers kjøring er vi i Schwarzwald. Denne landsbyen heter Nordrach. Her er lufta så forfriskende at de har kuranstalter for lungepasienter. Gratis parkering og ingen turistskatt, men kuravgift; Euro 1,70 per person pr døgn. Vi testet lungekapasiteten med en god dagstur.Litt spesiell farge på disse sneglene.Motlys på dagens høyeste punkt.Landsbyen var vakkert dekorert med blomsteroppsatser. Vet ikke om denne tipien var i henhold til norske byggeforskrifter.Sveits. Vi hadde planlagt noen dager utenfor Basel. Det ble til en ettermiddag med en nydelig middag hos Ueli og Myrta. Sveins hoste og heftige forkjølelse gjorde at vi gjemte oss litt bort på en parkering på landsbygda. Værvarselet lovte bedre vær i Italia enn i Sveits. Vi krysset grensen gjennom Gran St. Bernard passet.St. Bernard hunden er oppkalt passet.Alltid blid, selv om det ble mye kjøring når den andre bare hoster og harker. Klosteret på toppen har gitt husly til reisende fra 1100 tallet.Italia, her kommer vi. Forhåpentlig litt varmere nede i Aosta-dalen.Nasjonalparken Gran Paradiso ligger sør-øst for Aosta-dalen. Vi kjørte øverst i Cogne-dalen. I landsbyen Lillaz ble vi i 3 netter. Vi hadde to fine turdager.Nok av turer å velge i.Først litt ilaliensk hostemedisin, Grappa.Mye vann her. Ifølge han som serverte meg grappa er det ca 100 fosser som man driver med isklatring i om vinteren.Treskjæring på veggen som klart indikerer den store vinteraktiviteten her. Innerst inne i dalen er det ingen taubaner eller slalomløyperSommerpyntDalbunnen var vasket vekk av denne lille elva. Store skade i området etter styrtregn.Det er herlig turområder her. Vi behøver ikke dra opp til toppene. Stiene i fjellsidene og dalene fungerer veldig godt. Godt merket.
Litt juving mulig for de som ønsker det.
Okei, 45 graders skråning er vel bratt, men stien gjør dette bare til en fryd.
Litt pizza før «hjemturen».Og der har Mont Blanc fått vinterens kappe på seg.Utenom allfarvei. En camping og pizzeria ved veiens slutt.Idyllen kan brått ta slutt. Oppover var det så mye tåke at vi ikke så mye av omgivelsene. På vei ned Cogne-dalen møtte dette synet oss – halve veien vasket bort. Motgående trafikk var ledet opp fra elva via en svingete bakke på 15% stigning.Aosta dalen krongler seg gjennom fjellene fra Courmajeur ved den franske grensen til Torino. Hva med en borg på en høyde midt i dalen?Neste stop etter 220 kilometer, Lago d`Orta. En av innsjøene nord i Italia opp mot grensen til Sveits. De mest kjente er vel Lago Maggiore og Lago Como. Vi bodde på Camping Royal i Pratolungo. Fire netter og tre gåturer opp i åsene rundt sjøen. Trappene får man ta med ett smil.Gamle veier mellom landsbyene fungerer idag også.Det ser ut som gamleskogen har brent her. Lunsj på toppen med utsikt over sjøen og landsbyen.Det vokser og gror…Fruktbart område.Hus-dekorasjonPå veien mot Sveits kjørte vi et stykke langs Lago Maggiore. Det var en søndag, men trafikken gikk i 10 kilometer i timen. Da får man nyte et festningsverk på italiensk side. På vei til sveitsiske fjell gjennom St. Gothard passet. Vi tok den 17 kilometer lange tunnelen. Mens valgte zigzagene opp over fjellet, opp til snøen.
