Mars-April 2024

Leave a comment Standard

Vi tilbrakte påsken i baskerland, i de spanske provinsene Rioja og Navarra. Deretter over grensen til Frankrike. Oppholdet på den franske kysten mot Biscayabukta ble noen dager lengre enn planlagt. I store folkemengder i påsken var det vanskelig for oss å unngå virus og andre basiller. Forskjølelse ble prisen vi måtte betale. Ferdig med den var det rette veien nordover til den engelske kanal. Bretagne og Nordmandie er to fasinerende regioner i Frankrike som vi ikke hadde besøkt med bobil tidligere. De har mer enn krigshistorie å by på.

Haro kaller seg riojaens hovedstad
Utvalget var det ingenting å klage på
De var visst vant med at noen fikk for mye å drikke
Dette er alvor. Alle er stille
Ikke så mye forskjell foran og bak på disse
Trommene dominerte lyden i byen
Alle veier i påsken førte opp til denne kirken
Spanske balkonger i hovedgata.
Det dreidde seg om vinproduksjon i Haro. Innhøsting av vin i gamle tønner
Man må jo også tørke tårene.
I Navarra besøkte vi et område som kunne minne om Monument Valley i USA.
Menneskene hadde hugd all skog, dyrene spist opp gresset. Deretter skyllet regnet bort jorda. Resultat: menneske lagde ørken.
Uvær denne dagen.
Hmm
Grusveier i regn
Hemingway møter man flere steder i Navarra. Mest kjent er nok Pamplona. Men han kom hit til Lekunberri for å slappe av fra stresset i storbyen. Lekunberri er en småby oppe i de sørlige delene av Pyrineene. Veldig baskisk.
Fra fjell til franske strender ved Atlanteren innerst inne i Biscayabukta.

Du skulle være god til å ro når man for ut gjennom brenningene før i tida.
Et tynt jordsmonn innenfor sandynene.
Mens vi venter på sommeren. Fra en innsjø ved kysten utenfor Bordeaux.
Fra vestkysten av Frankrike til nord – den engelske kanal.
Saint Malo var bombet sønder dagene før D-dagen, ilandgangen i Normandie i august 1944.
Minnesmerke over falne fra byen.
Fra murene rundt byen. Ca 80% av byen ble ødelagt. Gjennoppbyggingen varte til utpå 1970 tallet. Da var tårnet på kirken ferdig.
Mange øyer utenfor St. Malo er befestet. Men landfaste kun ved fjære. Forskjellen på flo og fjære er borti 15 meter.
Så absolutt vår langs den engelske kanal, selv om kulingen var litt ilsken inni mellom.
Alkymisten kan vel ikke hjelpe mot nordavinden.
Litt inn i landet fant vi denne sjarmerende byen: Dinan. Full av historie. I dette tårnet går det ei vindeltrapp opp til toppen av bymurene.
De gamle husene fra middelalderen blir tatt godt vare på.
Ett litt skjevt klokketårn fra 1400-tallet. Med sine 43 meter høye tårn var dette byens rådshus til utpå 1800-tallet.
Det var market i byen. Skal det være en sixpence?
Hovedgaten opp fra elva. Mange skjeve hus.
Slitsomt med byvandring. En kaffe med crepes smaker.
Vandring langs kanalene i Frankrike er nydelig. Gjennom gamle landsbyer fra den tiden hvor vannveiene betydde mere for fremkommeligheten
Planlagt høydepunkt i nord-Frankrike var Mont Saint Michel. Dette stedet er på nivå med Eiffeltårnet når det gjelder nasjonale ikon i Frankrike. Kloster katedral og en liten landsby ute på en holme. Landfast ved fjære og en øy ved flo. Bortimot 15 meter forskjell mellom flo og fjære
Det mest spektakulære er beliggenheten og mystikken rundt stedet.
Den dominerer landskapet. Her sett fra bobilparkereing, ca 3 kilometer fra stedet i luftlinje
Noen timer østover kom vi til elva Seine. Vi er ca 50km oppover elva fra Le Havre. Forskjellen på flo og fjære er borti 3 meter. God plass til større båter, som denne fraktebåten.
Det fine ved å campe ved elvene er turveiene som ofte går langs elvebredden. Fortsatt La Seine.
Vi reiste ikke dit!
Eneste overnatting i Belgia ble ved byen Blegny. En nedlagt kullgruve med parkering både for dagsbesøk og overnattings gjester.
Slagghaugen benyttes i dag til natursti med åpent museum. Gammelt utstyr står igjen der det ble forlatt.
Hva med denne gassdrevne saken. Den dro på vogner både for kull og arbeidere.
Transport til jobben.
Neste elv er Elben. Her er flomvern ved en liten by som heter Hitzacker.
Et hyggelig sted på en egen øy i en side elv til Elben.
Vi har en liten forkjærlighet for disse tyske byggene.
Inngangen til biblioteket inviterer til leselyst.
Vi bobilturister legger igjen noen euro, selv på en gratis bobilplass. Her er det en av pizza leverandørene i Hitzacker som leverer på parkeringsplassen.
Farvel til Tyskland. Ferje fra Rostock til Trelleborg i Sverige.
Velkommen Hornborgasjøen. Litt kalt ved Fugleodden.
Litt av av et fuglereservat.
Innsjøen er mest kjent for tranedansen helt sør i sjøen. Den er litt av et skue i månedsskifte mars april. Men det var traner her, også midt i april.
Parkering rett ved traneplassen. Maskotten Unge Thoresen er med.

Da er vi kommet hjem for sommeren.

Hilsen Merete og Svein

Portugal, mars

Leave a comment Standard

Etter 5 herlige uker i Marokko var Portugal planen for mars. Først besøkte vi venner på langtidsferie i Albufeira.Det var på tide å leie bil for å se andre deler av Algarve. Det ble ferie på oss også.

Sagres. Utsikt fra borga mot byen.
Sandsteinklippene ved Lagos.
Bygget som rommer markedet i Loule er nydelig
Lite lyd fra musikkpaviljongen.
Til minne om torgkonene.
Strendene i Albufeira
Fra tiden med sardinproduksjon.
Museet i Portimao forteller historien om sardinproduksjonen.
De har levendegjort produksjonlokalene med originalt utstyr.
Det ble laget mange forskjellige smaks varianter.
Før vi begynte å kjøre nordover ble vi i Silves et par dager. Borgen er den best bevarte i den sørlige delen av Portugal.
Gamlebyen i Silves
Silves har et omland som er nydelig for gå- og sykkelturer. Her utsikt tilbake mot Silves.
200 kilometer nord-øst fra Albufeira ligger dette herlige stedet. Amieira er ett av flere nye steder langs Albufeira do Alqueva. Dette oppdemte reservoaret er 100 kilomter langt og kan romme 4150 millioner kubikkmeter vann. Det gjør reservoaret til Europas største oppdemte innsjø.
Flere av landsbyene rundt reservoaret har bygd opp egne strender og parkeringsplasser. Om vinteren får vi bobilturister lov til å stå her i to-tre dager, og vi nyter vinteren med 25 varmegrader.
Kveldstemming.
Det er masse fisk i innsjøen, og noen små skilpadder.
Når du terger oksen får du ta konsekvensene. Tyrefektingarenaen.
Neste stopp Monsaraz.
Utsikten fra denne landsbyen med sin legendarisk borg er fenomenal. Skjønner at de bygde på disse toppene. Det er kun få kilometer til Spania.
Noen kilometers gåtur fra Monsaraz, og vi er igjen ved reservoaret Albufeira do Alqueva
Monsaraz
Vi bare må besøke Elvas igjen. Siste utsikt fra bilvinduet før vi sovner.
Castelo Branco. Utsikt fra borga. Et par småfly lekte seg over byen denne formiddagen.
Gamlebyen i Castelo Branco. Vi vandret rundt et par dager. Service på bilen samt reparasjon av steinsprut på frontruta.
Fjerning av store gamle trær i Unhais da Serra. Serra da Estrela er Portugal største og høyeste fjellområde. Landsbyene i utkanten av fjellområdet er et fint utgangspunkt for fotturer.
Landbruk i kupert terreng foregår på oppbygde terrasser. Steintrapper er inkludert i murene.
Spa-hotell over en varm kilde.
Bobilparkeringen i Unhais da Serra. Fjelltoppen har fremdeles snø.
Snøsmelting gir noen utfordringer på trange gårdsveier.

Manteigas midt i Serra da Estrela. Litt morgentåke.

Foss i vårskrud.
I august 2022 var det skogbranner som herjet fjellområdet. Litt spesielt å gå her idag.
Før og etter. Dette er nedover Vale Glaciario do Zezere. Brannen har herjet på ene siden av dalen. Veien og elven Zezere hindret spredning til andre siden.
Etter en uke med fjellturer er det på tide med klesvask. Da blir det oftest å ta inn på en campingplass for slik service. Her fra Valhelhas.
Den «traktoren» var vel litt liten.
En kjapp tur til Aveiro. En tur på byen med Ståle og Heidi. Restauranten Haru Sushi er en vinner.
Ingen sommer i sikte. Vi rømmer mot Spania.
Siste stopp i Portugal for denne gangen. Almeida. Hit får vi komme tilbake en annen dag. Regn, fem varmegrader og liten kuling var kaldt.

Med hilsen Merete og Svein

Februar 2024, del 2

Comments 2 Standard

For noen uker. Fra sanddyner i Sahara, via steinørken, dype daler og kløfter i Atlasfjella, videre til vingårder i sentrale Marokko. Hele februar har vært en nydelig sommerferie. Mange fine gåturer. Dagstemperaturer på opptil 25 varmegrader.

I Zagora var det varmt. Vi var heldige som fikk en plass i skyggen.
Vi fikk to gode turer opp på Jebel Zagora. God utsikt innover steinørken mot Algerie. Zagora er kjent for skiltet: 52 dager til Timbaktu. Saltkaravaner med kamel.
Middag ved bassenget.
Før vi forlot Zagora fikk vi med oss søndagsmarkedet. Ett enormt tilbud av frukt og grønnsaker.
Nordover mot Merzouga. Steinørken med skypumper som eneste underholdning. Ikke helt sant for de som er interessert i fossiler og krystaller.
Tørt
Så kommer vi til Rissani. En enorm inngangsport inn til byen.
Neste inngangsport: Merzouga med deler av Erg Chebbi i bakgrunnen. En av de store sanddynene i Marokko.
Formiddag
Solnedgang
Vi var parkert innenfor murene på camping Gaselle Bleu. Beskyttet fra vind og sand
Klar for tur i sanddynene
Pytt pytt
Ikke noe pytt pytt. 20 cm forover og 10 tilbake. Blodpumpa gikk på max de siste meterene.
Ingen topptur neste dag.
Det finnes liv også i disse sanddynene.
Renault 4L rally.
Vi talte ca 120 stykker. På vei til sanddynene den dagen vi forlot Merzouga.
Disse grushaugene er toppen av et undergjordisk vannsystem. Ett stort reservoir.
Todra Gorge besøkes i tørt vær.
Vi bruker appen Komoot når vi går tur utafor Norge. Denne turen tur-retur campingen ble 17,5 kilometer
Det var gode stier opp på fjellet. Denne var også benyttet av berberne som hadde geiter beitende i området.
Litt motbakke. Vi startet på campingen vår som lå på 1255 meter over havet.
Lunsj på 1870 meter over havet.
Ned i dalen igjen.
Fra gåtur, rett til en Berber-omelett med masse grønnsaker. Servert i en oase nede i dalen.
Kveldsstemning ved campingen i Todra Gorge
På vei til Atlas fjella, som vi skal over før det kommer regn og snø i høyden.
Det derre er sandstorm. Storm i kastene.
Dårlig sikt med så mye sand i lufta
Vi kom oss over i tide.
Langs veien fikk vi se at det fremdeles arbeides med å fjerne steinras etter jordskjelvet i fjor.
Her gjelder det å ta det rolig.
Motorveien nord for Marakesh.
Kontrastenes land. Regnbuen byr på nydelig avslutning av dagen. På en vingård.
Det er stor overgang fra sand og steinørken og til det frodige midt-marokko nord for Atlasfjella.
Det er 12 vingårder i Marokko. Vi overnattet «gratis» på denne.
Vinsmaking før middag følger med. Vi betalte husleia med å kjøpe noen flasker.
Sønnen på gården serverte vin til to par tørste middags gjester
Det moderne Marokko fornyer infrastrukturen i en høyt tempo.
Skilting på motorveien.
Siste overnatting i Marokko – Asilah.
Jordbæra kostet ca 12 kroner per kilo. Det ble det syltetøy av.
En blanding av spansk, portugisisk og muslimsk kultur.
Vinden inn fra Atlanteren blåste kaldt denne dagen.
Tror noen gikk tom for penger
Rundkjøringer. Vi har vært gjennom noen tusen, og ingen er like.
Det er godt å se at våtmarksområdene i nord-marokko er fylt opp med vann. Brukelig med nedbør denne vinteren
Alle papirer ok, ferdig innsjekket.
Vi får avslutte Marokko med ett dobilde fra fergen. Denne fergen må ha hatt ett tidligere liv i Norge.

Hilsen Merete og Svein