Nye steder

Leave a comment Standard

Etter Almeria kjørte vi litt inn i landet. Vi har mange ganger tidligere lovpriset Nasjonalparken Sierra Espuna. Nå har vi kjørt på nordsiden av parken. Der har vi aldri vært før. Så kjørte vi nordover og vestover, ca en times tid fra Murcia. Dalen er full av steinbrudd. Det er marmor som utvinnes her. Fra gamle dager er det også her en fin jernbane trasé fra den tiden marmoren ble fraktet på jernbane

På vein mot Sierra Espuna overnattet vi ved en kunstig innsjø. Den var laget for forskjellige varianter av vannsport, vannski, board etc. etc. De var stengt for oppussing. Vi stod der derfor gratis en natt.
Det var en heftig demning over oss.
I Casas Nuevas har de laget en parkeringsplass for bobiler. Gratis tømming og påfylling av vann. Byen fikk «betalt» gjennom en lunsj på byens eneste restaurant.
I nasjonalparken er det tilrette stier/veier for syklende og gående.
Mandelblomstringen hadde begynt.
Våren er kommet
Bare å nyte dagene
Furuskogen dominerer i nasjonalparken.
Takk for oss denne gangen.
Vi måtte virkelig “google” denne byen, Caravaca de la Cruz. Alt vi visste på forhånd var at de hadde en gratis overnattingsplass for bobiler, med vann og tømming
Caravaca betyr kuhode, og et spesielt kors. Dette er byvåpnet.
Pyntet for besøk.

Saken er at denne byen er den 5 helligste byen i den katolske kirke. Hvert 7. år arrangerer den ett hellig år. Avslutningen av dette året var i begynnelsen av februar. Byen fikk i år det spanske kongeparet på besøk

Som vanlig stakk vi til skogs.

Det hellige året blir markert.

Inngangspartiet på basilikaen var imponerende. Selve veggene er bygd i sandstein. Rød marmor fra området med litt sort marmor innimellom.
Skikkelig kunstverk i marmor.
De løper ikke fra sin mauriske fortid.
Inngangspartiet til tyrefekterarenaen var monumental med sine mange mauriske buer.
Veggmaleri. Ca 8 x 15 meter.
Enkelte steder så gikk stiene i bekkefar. Tørre i vinter.
Vi bodde også i nabobyen, Cehegin. Her gamlebyen.

Via Verden er på 38 km, fra Banos de Mula til Caravaca de la Cruz. Fin avveksling fra de bratte dalene i området.

Denne borgen/ruinen har aner tilbake til før romerne. Dessverre stengt.
De anslår 4 km i timen på denne flate veien. For sakte. Imellom 5 og 6 må man holde.😉
Egen trimtur, 10 000 skritt.
Også Cehegin hadde sitt spesielle kors ved adkomsten til byen.
Utleierom i 2 etasje. Luftig og god utsikt.
Denne perioden i bil avsluttes på vår favorittstrand.

Da er det tilbake til Almeria. Her starter noen uker til fots på Camino Mozarabe mot Granada og Cordoba. Dere hører fra oss.

Cabo de Gata

Leave a comment Standard

Det tørreste området i Europa med varmt ørkenklima. Gjennomsnittstemperaturen er like under 20 varmegrader og 119 tropiske netter pr år. Nasjonalparken er det grønne området. Det ligger akkurat på spissen sør i Spania.

Vi bodde 4 dager i Albaricoques (Aprikosbyen). Deretter 5 netter i Agua Amarga.
Clint Eastwood.
I spaghettiwestern “ For en neve dollar mer” var Aprikosbyen den mexikanske byen Aguas Calientes. Det skal være filmet bortimot 20 filmer rundt denne byen.
Vi valgte heller veien som gikk gjennom hele nasjonalparken ut mot kysten.
En tørr fin vinterdag.
Oppsamling av regnvann. Kun 150 mm regn i året. Da må det beskyttes mot sol og vind.
Dette fjellet inneholder en gammel gullgruve. Ingen adgang selv i dag. Om ikke pga av gull. Så alle de åpne og farlige gruvesjaktene.
Mange nedlagde småbruk i nasjonalparken. De får drive gamle gårder i parken, men ingen nybygg.
Agua Amarga er noe annet. En hvit spansk ferieby. Lite folk nå på vinteren.
Campingplassen med ca 50 plasser holder vel noe liv i en bar og en liten butikk.
Pene, moderne feriehus av type townhouse.
Brødbilen kommer kl 10 alle hverdager. Da står vi i kø for ferske baquetter og kanskje et par Pan de Chocolate.
Her gikk det merket sti langs kysten. Opp og ned gjennom tørrlagte elvedaler som bryter opp tørre sletter.
Mye opp og ned.
Herlig formiddag. Før ettermiddagskulingen kom inn fra havet.
Litt bratt denne gamle kløvstien.
I denne elvedalen kom det tog fra gruvene i innlandet.
Idag er disse gamle traseene gjort om til Via Verde. Noen av disse grønne veiene har fått asfalt og blitt pyntet på for syklister og gående. Andre, som denne, er mere vanlige stier. Herlige turmuligheter.
Dødsodden. Folk har sklidd i havet der borte.
Stranden og utkikkspunktet var vel verd et besøk.
Det er lov å kose seg. Pannkaker til frokost .
Den åkeren er litt rosa, ikke sant.
Å joda. Begynnelsen på fruktblomstring.
Disse hang på samme tre. Kun 2-3 cm i diameter. Aprikos ble konklusjonen.
Det er fruktbar nede i disse dalene som skjærer seg gjennom landskapet.
Og folk ser ut til å ha bodd her. En 2-roms.
Med et inngravert gudebilde mellom rommene.
En tur innom Almeria i sterk kuling. Ikke mye liv på strandpromenaden
Ikke julenissen, men belgisk øl.
Han Eiffel har også vært her. En jernbanebro på kaia. Togene fraktet jernmalm.
Her stoppet togene.
Vel vel
Om to uker er vi tilbake i Almeria. Da skal vi følge disse pilene.

Hilsen Merete og Svein

Gode januar uker i Spania

Leave a comment Standard

I begynnelsen av januar flydde vi tilbake til campingbilen i Alicante. Der hadde den vært alene i 6 uker. Alt vel, ingen skader. Litt skitten. Vi har etterpå kost oss i forskjellige naturparker i området Alicante – Murcia – Almeria. Mange fine turdager. 15 – 25 varmegrader midt på dagen. Ikke noe snø, sørpe eller is. Piggskoene ligger igjen i Norge.

Første overnatting ble på stranden ved Grand-Alicant. Gjennom noe skitne vinduer og speil vises livet her. Mange bobiler på plass i januar.
Vi trives bedre i nasjonalparkene litt lenger inn i landet. Igjen er vi i Sierra Espuna. I november var vi på nordsiden av parken. Her er vi på sørsiden, rundt området Totana.
Midt-vinter
Mandariner har vi nok ett par måneder til
Årets første mandelblomst.
Dagen etter 3 kongers dag (trettende dag jul) blir Jomfru Maria bært tilbake til klosteret sitt i nasjonalparken. Der blir hun til neste jul. 6-7000 mennesker deltar i prosesjonen.

“Alla” bruker rødt skjerf denne dagen. Også hestene er pyntet.
Beste sted for en lunsj
Eieren av bobilplassen skjønte ikke at alle var så opptatt av å ta bilde av solnedgangen: Den er jo slik hver dag!
Alle veier fører til den lokale baren, uansett hvilket transportmiddel man benytter.
Gamle ferdselsveier over fjellet.
Disse må du unngå, se neste bilde
Her har en falt ned på asfalten. Inne i disse kokongene skjuler det seg hundrevis av larver på leting etter noen å snylte på. Hunder er populære.
Lunsj på toppen av ett pass 1200 moh.. Litt kaldt
Tilbake til kysten. Der late dønninger vasker gammelt slam fra tiden med gruvedrift. Ved byen Villaricos.
Planleggingsdag på strandpromenaden i Almeria.
Ble nesten som en is skulptur. Men det er en fontene i Almeria
Solnedgang og palmesus er greie vinterbilder
Du måtte gjennom 4 mauriske buer før du kommer inn i cazabaen.
Hager, trapper og vatn. De kunne sakene sine for 800 år siden.
Borgen er under oppussing
Dette måtte vel bråke fælt inne i ett tårn
De hadde kontrollen fra toppen av haugen
Kjekt med egen hage bak borgen
Billettøren på vakt
Godt innpakket blant den hvite horde. En parkeringsplass i Almeria. Vi sov sånn noenlunde. En del trafikk midt i byen.

Fra Almeria drar vi vestover til nasjonalparken Cabo de Gata. Det tørreste stedet i Europa. Det blir neste innlegg.

Hilsen Merete og Svein