Coral Coast strekker seg fra Exmouth i nord sørover til og med Cervantes. Det har vært to begivenhets og varierte uker .
Vi startet i nord med å besøke Ningaloo Reef. Australias nest største korallrev. 300 km lang, kun 1 km ut fra kysten. Den er på verdensarvlisten.
Deretter besøkte vi Shark Bay. Vill og vakker nasjonalpark.
Så Kalbari Nasjonalpark. Med fenomenale vandringer i kløften som Murchison elva har laget gjennom noen millioner av år.
Wildflower sesongen leste vi om. Jada, vi har vårblomstring også i Norge, men dette hadde vi ikke forventet.
Pinnacles i Nambung nasjonalpark leverte også hva den er kjent for.
Vi var på tur til Ningaloo revet.Båten hadde vindu under vannet. Fin måte å se revet, fisker og skilpadder.Merete tok seg en snorkleturDenne papegøyefisken skifter farger. Alt avhengig av omgivelsene. Den spiser koraller. Avføringen er sand, og den produserer den 90 kg av pr. år.Disse blå småfisken syntes godt.Yardie Creek var skilt fra det indiske hav med en tynn sandstripe. Ca hvert 4. år blir den åpnet opp av dårlig vær, en syklon eller noe lignende. Den er dermed fylt av saltvann.Disse mangrove trærne har røde røtter. Trærne drar opp saltvann gjennom røttene. Men trærne vil ikke ha saltet. Det blir skilt ut av røttene. Røttene vaskes hver gang havet kommer inn.Hovedattraksjonen er disse Rock Wallebies. De trives oppå hyllene langs kløften.En havørn hadde reir like ved båten.Dette er en fossil tann av en gammel haitype. Funnet i Yardie Creek.Planlegging med en avkjølende Bundaberg ingefærøl.Coral Bay. Forståelig nok en badeby.Vi kjøpte frukt og grønnsaker fra en liten bod på en gård.Bodde gratis ved ett roadhouse. Betalte litt «husleie» ved å drikke ett par øl.Nyte solnedgangen, og nymånen.Shell Beach.Det var ikke stranda å gå barbeint på.Det som vokser nede i vannkanten er stromatolites. De kalles også levende fossiler. Vokser 0,3 mm pr år. De er 3000 år gamle.Gammel restaurant i DenhamBygd med murstein laget av sammenpressede shell.Denham var en koselig liten by. Den vestligste byen i Australia. Godt med forfriskende havbris i 35 varmegrader.Myndighetene har med stort hell stoppet uønskede dyr i parken, som villkatter og ville geiter. Resultat er at blant andre Emu får være i fred. Denne har vel bortimot 30 unger.Nedlagt sauefarm. Utstyr for kvessing av knivene.Litt enkle kår for saueklipperne. Det var ulla som var og er verd noe. Sauene holdes ikke for mat.Vi overnattet i sanddynene ved Eagle Bluff. Et utkikkspunkt hvor vi kunne se både skillpadder, piggrokke og hai.Det ble en fredfull natt.
Så var det Kalbarri National Park. Turene i kløften til Murchison elva ble en utfordring for sansene. De krevde også sitt fysisk, men det å være her om våren ble ett WOW.
Kalbarri har 1200 planter som blomstrer om våren. Flere finnes kun her, bl.a. 40 orkideer, hvorav to er unike for området.
Velkomsten var dette jordet:
Det er ikke dyrket mark. Det ER villblomter.På nært hold.Vi bodde byen Kalbarri. Det var ca 100 km tur til og fra kløften. Hva gjør vel det når veien går gjennom et hav av blomster.Første turer var loop trail. Det var merket en rundtur. En del gikk oppe på kanten av kløften, og noe nede langs elva. Den ble tøff i 25 varmegrader.Turen startet ved Nature`s Window.Rim walk.Fluene ville være med på turen.Og blomster. Overalt.Vi har hvitveis om våren i Norge. Her var skogbunnen gul og rød og lilla.Noen steder gikk stien litt ut over elva.Oppe på utkikken.Disse omkranset nesten bilparkeringen. Kalbarri Claw FlowerDet var overveldende å gå her.Pink MorrisonRibbon PeaVi hadde tre herlige dager i parken. Noen fluer, javel. Men naturopplevelsen både i form av floraen og selve vandringene overskygget det lille minuset.Svarte svaner med rødt nebb.Denne plattformen står 100 meter over elva.Purple flagHairy Mibelia Banksia, australsk eviggrønn buskas. Mange typer. Denne tror vi heter Acorn BanksiaSørover fra Kalbarri. På klipper langs det Indiske Hav.Natural BridgeDette er ikke noe fototriks. Sjøen heter Pink Lake. Det blir slik pga en spesiell alge som vokser her.Vi overnatter i noen gamle byer. Northampton hadde levd godt på ull-produksjon. Saueskulpturer nesten på hvert gatehjørne. Hyggelig liten by med bobil parkering.Shearing shed var skuret for å klippe sauen i.Tid for en større by. I Geraldtons hovedgate ble mange bygg oppført på 1930-tallet. Art Deco. Coral Coast er røff. Det er mange skipsvrak på revene. Denne propellen er fra det norske båten Stanford. Den gikk på et rev og forliste i 1936.
Det var flere skip fra det hollanske vestindiske handelsselskapet som havnet her. De bommet på Indonesia. Allerede tidlig 1600-tall kom det folk i land her etter forlis. Noen levde her lenge. Det undersøkes idag om det finnes hollanske gener i de lokale Aboriginerne. Museet i Geraldton hadde en stor utstilling ting som er hentet opp fra disse vrakene.
Denne portalen var en del av skipslasten på Batavia. Sammen med mange sølvmynter. Moderne undersøkelser antyder at de var falske.Minnesmerke for krigskipet Sydney II. Det ble bombet og sank i 1943. Ingen overlevende.Kjører du 50 – 60 kilometer inn fra fra kysten kan du finne perler som dette natur reservatet. Med Emu poserende ved innkjørselen.Med bortimot 100 meter mellom hver bil kunne man virkelig nyte naturen.En kenguru familie spaserende forbi ved morrakaffen er ikke vanlig kost for oss fra Norden.Pinnacles desert. Store kalkstein pilarer reiser seg fra den gule sanden.Hei, hvem er du?Kakaduene trivdes i dette kalkstein landskapet.Gule sand ved kalksteinene med hvite sanddyner i bakgrunnen.Apropos sanddyne. Vi kan ikke forlate Coral Coast uten å besøke den største sanddynen i West Australia. Lancelin.
Da har vi kjørt en rundtur fra Perth. Nordover i innlandet på highway nr 95. Opp til Port Hedland. Så kysten vestover og sørover. Tilbake i Perth, og nå blir det østover mot gullfeltene.
Pilbara er stort, tørt og en sparsommelig befolket del av West Australia. Det er kjent for gamle landskap, hovedsakelig rød jord, og under overflaten er det mye jernmalm.
Her finnes noen av verdens eldste fjell formasjoner. Vannet har gjennom millioner av år skapt mange kløfter og raviner. Spesielt mange er det i området som idag utgjør Karijini National Park. Fjellet her er 2,5 billioner år gammelt. Den er 1 550 390 mål stor.
Det er idag anlagt to campingplasser i parken. Til disse er det asfaltert vei. Da kunne også vi komme oss dit. Utenom gjennomfartsårene er det kun grusvei, tildels veldig dårlig. De er kun beregnet for 4 WD med høy bakkeklaring.
Vi bodde på Dales Campground ved Dales Gorge. Campingen var organisert i flere “loops”. Området ellers var bush. Vi ble fortalt at det var slanger og villhunden Dingo her. Vi så ingen.Vår lille campervan trengte ikke så av 100 m2 store plassen. Solnedgang med laaange skygger.Første tur gikk på kanten av Dales Gorge. Det var bygget utsiktsplattformer litt ut over selve kanten av kløften.Det spesielle er at det alltid er vann her, hele året. Vi er her på slutten av den 6 måneders lange tørre årstiden, pg derfor er fossen liten. Et par hundre meter innfor fossen ligger Fern Pool. virkelig naturskjønt her.Yepp.Nedenfor Fortescue.Herlig fargespill i en dam nede i kløfta.Litt utfordring for å holde seg tørr på beina.Skoene får vi Pilbara fagre.På vei til Wuena Gorge passerer vi slike termittuer. Det morsomme er at temittuene har varmeregulering gjennom egne luftekanaler i disse tuene. Skikkelig aircon. Gresset spinifix sørger for tuene holder sammen. Spinifix inneholder et slags lim.Denne kløften er trang. Er det da den blir en ravine.Det var trangt. Det rant vann her. Veldig forståelig at den blir stengt i den våte årstiden. Da fylles disse ravinene veldig fort med vann.Oppe på overflaten. Platået som disse skjærer seg ned fra, ligger ca 750 meter over havet. 30 grader midt på dagen nå i september.Corella heter denne karen. Tigger gjerne ved bordene på uterestauranter.Noen steder var det bygget trapper ned i kløftene. Vannet der nede hadde ikke hatt tilførsel på noen måneder. Bading frarådt.
Etter ravine-vandringer tok vi et stort sceneskifte. Til Australias største eksporthavn. Målt i tonn. Port Hedland området eksporterer mye av jernmalmen fra Pilbara.
Jernmalm. Tog på vei til kysten. Vi estimerte dette til å være 2-3 kilometer. Inn til havnen i Port Hedland er de opp til 7 kilometer.Mount Bruce. West Australias nest høyeste fjellPort Hedland. En fullastet båt på ut. Ligger noen meter lavere i sjøen enn den som nettopp har begynt lastingen.Byen er ikke bare jernmalm. Noen herlige piknik parker fant vi også.Dome restaurant var en nydelig gammel bygning.Interiør i restauranten DomeSaltproduksjonen bidrar også til økonomien.Videre sørover. Politiet som kom foran disse lastebilen presset oss ut av veien.I Cossack skapte perledykkerne et internasjonalt samfunn på midten av 1800-tallet. Folk fra Indonesia, Malaysia, Kina og Japan holdt til her.Et av handelshusene. De var opprinnelig av tre. Men en syklon i 1867 ødela alle byggene. De ble bygget opp igjen i stein.På tur ved Karratha.Området som kjent for et rikholdet antall inngraveringer fra Aboriginene.Vi avslutter dette innlegget med litt strandliv. Det
Strandliv blir det mere av i neste blogg. Da skal vi besøke marine nasjonalparker.
Oj, vi er på en 100 dagers tur. 85 av dem i Australia i leid campingbil.
Klokka er ikke 6, og vi venter på bussen. SpentByttet fly i Helsinki. Der er jul hele året.Neste morgen – Bangkok.Et fredfullt (!) hotell. Og strømledningene er jo bare sånn her.Vi gikk mange turer i parkene. Ga litt fred for oss døgnville.Oj, hva er det?En …..Vi var advart.Sightseeing på elvaWat ArunMasse trafikk.Ikke alle bygg er renoverteHmEtt av maaaaange markeder i området.Herlig med all blomsterprakten i parkene.Obs, en ettermiddag med regn. Nye ponchoer.Og mango med sticky rice.Litt trafikkKveldsstemningKlesvask og tørk rundt himmelsenga. Før avgang til Perth i West AustraliaCampingbilen hentet. Tid for shopping.I Toodyay ville gjerne parakittene smake på kaffen vår.Fargerike er de.Rosa kakaduVårblomstringen har begynt. De reklamerer mye for deres Wild Flower. SeasonRaps åkrene er i full blomst. Vi er i det som kalles hvete-området. Her produserer mye av kornproduktene for AustraliaDet blir noen avstanderVi kommer fra Perth og skal nordover til Broome.Cue, en fordoms gruveby. Idag var den nesten død, foruten noen turister.60 meter lang Road TrainAndre trenger hele veibredden. Det kom en følgebil 2-3 kilometer foran disse to. Vi fikk tid til å stoppe utafor veien.Fri camp, Peace Gorge. Nydelig sted. Kan man ha det bedre?Det blomstrer i ørkenen.Turistinformasjonen i Newman hadde utstilling med gammelt gruveutstyr Vi blir små i denne sammenhengen.
Her i Newman har vi en liten pause med klesvask og shopping. Herfra skal vi inn i Karijini Nasjonalpark. Det kommer i neste blogg.
