Sørkysten ble litt kald. Den kaldeste våren på 60 år, ble vi fortalt. Vi kjørte da nordover og inn i landet. Da vi var kommet på høyde med Perth etter ca 600 kilometer, snudde vi ut mot havet og sørover igjen.

Byene sørover langs det indiske havet har mange strender og maritimt dyreliv. En liten times biltur inn i landet er vi igjen i skoger av spesielle trær. Mange fine gåturer

Så vi har zikzaket oss sørover.

Vi lurte oss rundt Perth før helgetrafikken tok overhand en lørdagsmorgen. Kjørte til Mandurah. Se på kyststripen sørover. «Alle» byene: Mandurah, Bunbury og Busselton ligger ved en innsjø kun noen få meter fra storhavet. De kallet disse sjøene for inlets. De blir fylt opp av tidevannet. Samtidig som mange elver renner ut i dem. Når vi ble lei av havet reiste vi inn i skogene merket med blått.

Jarrah er også en type Eukalyptus. Den er hardtre og rød. Den kalles derfor også som Swan Valleys mahogni. I dag er det ikke tillatt å hogge Jarrah. Men det er det eneste tre som trives i bauxittholdig jord. Og bauxitt benyttes i produksjonen av aluminium. Kontroversielt, men det foregår utvinnelse av bauxitt i skogene her.

Etter Dwellingup var neste overnatting i Bunbury. Vi måtte dra innom et sted som heter Gnomesville. Det begynte med at noen barn plasserte lekedyr her. Det var like etter at de fikk eget busstopp. Idag er landsbyen tatt over av shiret/ kommunen. Det frivillige brannvesen ser etter stedet. Og hvem som helst kan plassere sine hagegnomer her. Shire of Dardanup sier at det er ca 10 000 gnomer i landsbyen. Her kommer noen

Byen reklamerte for aquariumet sitt. Samt delfiner i havet utafor. Noen fisker fra aquariumet som fremstilte miljøet 30 km fra land på 30 meters dyp:

Hilsen Merete og Svein

Nå drar vi til til den sørligste del av West Australia. Klimamessig er sørkysten litt som sørlige Europa. Men vindene fra Antarktis er kalde. Vi er her tidlig vår, litt som april i Sør-Europa.

Vi skal vandre i de høyeste fjell, besøke noen av de største trærne på jorda, en av de eldste europeiske bosetningene i West Australia og noen hvite strender.

Det var litt kaldt og regn oppe i fjellene. Etter Stirling Ranges tok vi en pause og reiste til Albany. Hadde en natt på et motel. Varmt rom, varmt bad og en veldig akseptabel restaurant.

Albany ble bosatt av europeere i 1823. En av de eldste bosetningene i West Australia. Årsaken var at den har en god havn, dyp nok for de havgående seilbåtene på den tiden. Det hadde ingen andre steder her vest.

Den 1 november 1914 forlot nærmere 30 000 soldater og mange hester Australia. De seilte fra Albany på 36 frakteskuter og 3 krigsskip for å delta i den 1. verdenskrigen. Den 31. desember samme år reiste 12 000 til. Soldatene var fra Australia og New Zealand. Til Europa for å kjempe for gamle England.

Hilsen Merete og Svein

Vi fikk akkurat avsluttet The Coral Coast før vi fikk et par dager med regn. Vi benyttet dagene til å kjøre ned til Perth, og starte på turen vestover mot gullfeltene ute i ingenmannsland. Dvs til det ble funnet gull i 1893.

Før vi kommer til gullgruvene kjører vi gjennom West Australias kornkammer. Her er jordene kun avbrutt av noen berg. Det spesielle er at de er av granitt. Etter regn tar disse granittbergene godt vare på vannet. Noen er jo spektakulære å se på også.

Vi stoppet turen østover ved Kalgoorli. Derfra kjørte vi rett sørover til Sør-havet. Her er neste stoppested Antarktisk.

Neste gang blir det tur til West Australia høyeste fjell.

Hilsen Merete og Svein