En måned har gått siden forrige innlegg. Vi har kost oss denne siste spanske høstmåneden, med mange gode gådager. Etter en ukes tid i Gilbraltar/La Linea var det tid for å kjøre østover igjen. Vi har tilbrakt desember i området vest for Malaga. Fra Mortil til Murcia. Det er en strekning på ca 350 km. Vi har variert oppholdene mellom kysten og innland. Nydelige gåturer langs kysten uten alle badeturistene. I lengden litt kjedelig. Da er det bare å kjøre noen kilometer inn i landet. Fjell og flere naturparken gir mange turmuligheter. Mens Norge har kledd seg i «vinterskrud» med snø, vind og kuldegrader har vi kunnet kose oss med sol og borti 25 varmegrader.
November ble avsluttet i Gibraltar. Heldigvis var det ikke blitt noe mer byråkrati for å spasere over grensenCastell de Ferro er en gammel fiskelandsby. Fremdeles er det noen fiskebåter som leverer fangsten sin her. Idag er landskapet dominert av frukt og grønnsaksdyrking. Masse plast-drivhus. Vi kan vel ikke protestere, det er jo vår mat de produserer. Campingen var heldigvis helt nede ved stranden.Vinterstille strender.Vi fikk oss tre turer i åsene bak landsbyen.Steintrapper behøver ikke se ut som kjedelig betong.Disse «villgjeitene» holdt til ved campingen. Vi har sett mange av dem i fjellene her i sør-Spania.Så var det tid før ørken og Hollywood. Området heter Tabernas, og ligger noen kilometer innenfor Almeria. Fort Bravo er en western-by spesialbygd for filmen «The good, the bad and the ugly» med Clint Eastwood, Lee van Cliff og Elli Wallach fra 1966. En av mange filmer med ørkenscener fra Tabernas. Vi bodde på campingen som heter Little Texas. De hadde eget sheriffkontor. Idag er det mest salg av olivenolje som foregår der.Området er noe av det tørreste landskap som finnes i Europa. Det gir muligheter for mange fine gåturer, bl.annet i tørrlagte elveleiet.Geologer har sikkert mye å si om fjellformasjonene her. Varierende hardhet og farger.Det kommer noen regnskyll her.Via Verde, gang og sykkelvei langs traseen til en jernbane. De lyver litt bildene fra turen vår mot kysten. Vi oppdaget ikke før vi skulle tilbake at vi hadde gått i en 2-3% nedoverbakke hele veien.I sin tid fungerte jernbanen primært for å frakte malm o.l. fra gruvene og ned til kysten. Her fra jernbanestasjonen i Lucainena, som nå er det turistkontor.Vi ble på Little Texas i over en uke, pumpen til ferskvannet bråkte fælt og vi hadde dårlig trykk. To nye ble bestilt fra Tyskland. Så dukket det opp en svenske som gav oss 1 liter 12% eddik. Kjør dette gjennom systemet, sa svensken. Vi så gjorde. Nå har vi to vannpumper i reserve, mens den gamle fungerer perfekt.En tur opp på Paraje Natural Sierra Alhamilla med Sierra Nevada i bakgrunnen. Der var vinteren kommet.På toppen av Sierra Alhamilla var det fri sikt til Middelhavet. Cabo de Gata har sin egen skyformasjon.Denne landsbyen lå i en bratt skråning i fjellsiden, men en tyrefekterarena hadde de fått plass til.Vi lurte litt på om denne eksakte metermålingen på fjellveier var indre- eller yttersving.Her måtte vi dele fjelltoppen med et radaranlegg.Grilling i midten av desemberTilbake i Villaricos, og stranda La Dolores. Morrakaffen smaker ekstra godt til soloppgangen.Noen fine fine turer langs Middelhavet, gjennom gamle gruveområder.2CV klubben hadde helgesamling.Totana, Camperpark. Sierra Espuna. Her har vi også vært tidligere, og vi liker plassen så godt at vi ble i 2 uker.Litt julepyntMen best av alt sommerlige temperaturer. I bakgrunnen en av våre yndlingsfjell i Spania – Park Regional Sierra Espuna.Disse druene ble høstet nå, første uken i januar. Herlige stier inn i naturparken.Noen steder går stiene på gamle vannveier, benyttet til å lede vann ned til gårdene og landsbyene. Her i området var det tre forskjellige støpte kanaler, fra forskjellige tidsepoker. Dagens vannforsyning går i nedgravde plastrør.Kan ikke klage på utsikten.Noen har arbeidet hardt med disse gamle handelsveiene over fjellene. Idag fantastiske turveier med jevn stigning.Et besøk i Lorca og den gamle festningen.Inne i naturparken ligger det rester av gamle gårder. Det ser ut til at oliventrærne blir tatt vare på, mens bygningene forfaller.Like utenfor camperparken går det en vanningskanal. Den har sin egen stamme av ørret.Byen Totana har lange tradisjoner med keramikkproduksjon. Denne 50 cm høye vasen står midt i sentrum.KveldsstemningNærmere 1300 meter over havet , og 16-17 varmegrader den 2 januar. Klager ikke!Hva mer kan man ønske seg 2 januar.Aledo. Opprinnelig en borg fra 900-tallet. Den ligger ca 2 timers gåtur fra Totana.Aledo er i dag en hyggelig liten landsby med ca 1100 innbyggere.Sjarmerende disse små rekkehusene.Gjenbruk av plastdunker.Interessant geologi i området.Den 6 januar er det «Hellige tre kongers dag». Her i Spania er denne dagen like stor som julaften hjemme i Norge. Dette koret gikk rundt i Aledo og sang ved dørene til eldre, som en del av feiringen.
Denne naturparken ligger rett innenfor Middelhavet, på grensen mellom provinsene Granada og Malaga. Man kan starte på strendene i Nerja. Høyeste fjell er Maroma, 2068 meter over havet. Den består av store områder med furutrær og eiketrær. Den har også Spanias største populasjon av Ibex, samt masse ville geiter.
I februar var i i Nerja/Frigiliana området. Nå gikk vi i området ved Alhama de Granada og Competa/Canillas de Albaida området, samt hovedturen til MaromaFør vi kjørte opp i fjellene hadde vi noen avslappende dager ved Middelhavet. Vi sier takk til solnedgang og og lune kvelderHer er vi i ferd med å forlate en campingplass. Vinden blåste friskt i det spanske og det andalusiske flagget. De andalusiske fargene hvit og grønt har sin årsak. Hvit for renhet og grønt for å respektere sin muslimske fortid. I 700 år styrte muslimene Al-Andalus.Skal man til fjells må man akseptere litt smale og svingete veier.Slik så Alhama de Granada ut på 1200 – 1400 tallet. Mosaikk maleri.Idag er murene borte, men kløften nedenfor er like spennende idag.Trapp ned i kløften; Escaleras del DiabloMorsomt tur langs historiske veier ned i kløften.Stien vi gikk på var merket med E4 og GR7. GR7 er en gåtur gjennom Spania, Andorra og Frankrike. Den er en del av den europeiske gåturen E4 som starter i Gibraltar og slutter på Kypros.Det var kuldegrader om natta før vi gikk til Maroma. Det er et hvit dekke på fjellet.Bra at sola smeltet mesteparten. Men i skyggen av noe trær var det iskrystaller fremdeles.Det ble en aldeles nydelig dag. Fremdeles i godt driv etter 3-400 høydemeter. Da vi kom over tregrensen var det Sierra Nevada som dominerte synsranden. De hadde fått årets første snø. Andre veien er det middelhavet og Marokko i det fjerne. Det blåste kalt. Ca 0+ grader i 2000 meters høyde.Vi var ikke aleine denne søndagen. Vi tok faktisk igjen et lokalt turfølge.Det obligatoriske toppbildet.Så var det å komme seg tilbake samme vei. I dette bratthenget var veien bygd opp for at kløvhestene skulle komme seg over fjellet.Etter toppturen kjørt vi bil i rundt to timer, rundt fjellet til Canillas de AlbaidaMed Maroma i bakgrunnen kunne vi slappe av her.Men nye turer måtte vi ha, her langs GR249 mellom Competa og Canillas de Albaida.Competa er en av Andalucias mange hvite landsbyer. De ligger ofte vanskelig tilgjengelig opp under fjellene, med smale og svingete veier.De forteller gjerne om seg selv, sin historie og kultur på fargerike mosaikk-malerier Dette er et godt eksempel på calimaen – regnvær med sand fra Sahara. Den «skitne» delen er ikke blitt malt etter calimaen tidligere i år. Mens resten er skrubbet og/eller malt.Snart er avokadoen moden.Men mandlene skulle vært plukket for en måned siden.Vi fikk flere turer i området. Her fra en overbygd lavada.Utsikt fra stien mellom Competa og Granada. Denne naturparken er vill, vakker og krevende.Det ser hele tiden ut til å være kort vei til Middelhavet. Men det er mere enn en dal imellom.Dette er utsikten fra en korn-tresking-plattform på en handelsstasjonene mellom Granada og Malaga.Vi har kjøpt turkart for naturparken, 2 kvm med turer. Vi kommer tilbake hit, både pga av turmuligheter og ikke minst lyset.
Før vi reiste inn i Spania hadde vi bestemt oss for å tilbringe mye tid i Spanias natur- og nasjonalparker. Dem er det mange av, og de ligger gjerne litt inn fra kysten. Her kommer de første.
Parc Natural de la Montanya de Montserrat. Parc Natural de la Serra de Montsant. Parque Natural Sierras de la Cazorla, Segura y las Villas.
Ja, det er ikke skrivefeil; parc eller parque, serra eller sierra. Det er eksempel på forskjellen mellom det catalanske språket og det offisielle spanske språket. De to første parkene er i Catalonia og den siste i Andalucia.
Montserrat er spesiell. Der ligger det et kloster tilegnet Den sorte madonna. Stedet er den nest helligste sted i Spania, etter Santiago de Compostella. Vi kjørte opp til klosteret den 31. oktober. Kanskje litt dumt når 1. november er Alle Helgens Dag og nasjonal fridag i Spania. Vi trodde ikke langhelg og skolefri skulle bety party på et slikt sted. Vi forlot stedet midt på natta. Det ingen fjelltur der.
Klosteret og kirken ligger vakkert til oppi i fjellsiden. Idag er der også hotel og restauranter på stedet.Og tog fra Barcelona. Dette er bratt!Kirken er flittig besøkt pga den sorte Madonna.Det er gode muligheter for å gå turer i området Montserrat.
Neste naturpark står knapt nok i noen guidebøker. Montsant ligger ligger litt inn i landet fra Tarragona. Vi stod på den offisielle campingplassen siden det er forbudt å fri-campe i parken. Vi var den eneste bil uten klatreutstyr. Men når campingen selger vandrekart i størrelse 1:20000, kunne vi kose oss i flere dager.
Vi bodde i Margalef. Dette er en informasjonstavle i byen over vandreruter opp i fjellet Serra Major. En herlig naturpark for alle som liker gåing, sykling og klatring.Dette er vårt eget vandrekart etter tre dager. Vi hadde da gått de tre oransje turene. Legg merke til de sorte personer som ser ut til å henge i et tau. Dette er markeringer for spesielle klatreområder. Det gikk en bilvei inn til disse klatreområdene. Campingen var nesten tom på dagtid, for så å fylles opp med slitne klatrere etter solnedgang.Margalef er en hyggelig liten by i parken MontsantMed noen trange gater. Dette er hovedveien til byens butikk.Månelyst på campingen.Vi gikk på gamle ferdselsveier mellom landsbyene i parken. Fra gammelt av er det bygd murer for å opprette terrasser for landbruk og stier.Våre stier gikk ofte inn under klatreområder. Midt inne i en dal i parken driver de med oliven den dag i dag.Dette har vært et vertshus ca midt imellom to landsbyer. Et sted å søke ly for den siste turen over snaufjellet.Man blir imponert over alle steinmurer som er lagd her.I naturparkene har man ofte regulerte vann. Dette bassenget trengte sårt mere nedbør.LunsjFine å se på. Det fristet ikke å smake på disse bærene.På vår vei overnatter vi ofte på bobilparkeringer i små landsbyer. I denne byen parkerte ved byens park. Her hadde de en murvegg med 12 griller og 3 vaskeservanter.Camino-relasjoner. Gul pil på lysstolpen og camino T-skjorte.Etter et par uker i fjellet ble det noen dager på stranden i Peniscola. Vask av bil, klær og oss selv.Og litt mekking. Lekkasje i toalettet. Det finnes alltid en franskmann som vil hjelpe til.Fra gamlebyen i PeniscolaStrandturBobilparkeringen ligger ved et våtmarksområde.
Etter Peniscola kjørte vi 30 mil til neste naturpark, nå i den nordlige delen av Andalucia. Jeg trodde det navnet på Andalucia kom av lyset her nede. Men neida. Det ser ut til at navnet kommer fra det arabiske navnet Al-Andalus, som betyr Vandalenes rike. Vandalene var et øst-gotisk folkeslag som erobret området fra Romerne under den store folkevandringen på 400-tallet.
Oliven, oliven og mere oliven. Denne kjøredagen var dominert av utsikt til oliventrær, og selvfølgelig vinranker.Denne naturparken er Spanias største. Dette kartet viser en rundtur i parken på 21 dager og 350 km. Vi parkerte i utkanten av den, og gikk et par turer i området ved byene Cazorla og La Iruela. Nede til venstre på kartet.Opplyst borg i CazorlaVi er parkert i utkanten av byen med utsikt til fjellet og …… oliventrær .Eierne av dette hospitset var visst glad i sykler.Nå begynner «veggplakatene» å bli laget av fliser.Området har sterke røtter tilbake til korsfarerne og tempelridderne.Borgen i La Iruela har aner helt tilbake til da maurerne hersket her.Amfiteater nedenfor borgen på en avsats i fjellsiden.Mange av stiene/veien vi går er gamle ferdselsveier mellom landsbyene.Cazorla. Vi nærmer oss Andalucias hvite byer, og kanskje skal vi besøke flere av dem. Vi er sikre på at Andalucia kan underholde oss en god stund til. Merete & Svein
