Portugal april 2023

Leave a comment Standard

Vi fortsatte med å kose oss i Portugal. Det er mye fine steder å finne. Ta det rolig, nyt stedet du er på og husk neste nydelig sted er på neste bakketopp.

Viseu er en av de største stedene i Dao-området i Portugal. Portugiserne selv sier at den beste portugisiske vinene kommer fra Dau. Fra Viseu gikk det for 100 år siden to jernbanelinjer, en vestover til havet og en sørover. Idag er jernbanesvillene borte, erstattet med asfalt og eller grus. !00 kilometer med gang og sykkelvei er en vinner.
Denne bygningen var nok mer i riktig tidsånd da jernbanen gikk forbi.
Gammelt market, nå stengt for oppussing.
En hel vegg til ære for paprikaen
Drømmer vi alle om bil med vinger på?
Byparken hadde påfugler som var mer eller mindre tamme.
Dette er vel stjerten til å briske seg med!
Og briske seg gjør de.
Vi turister bivåner.
Vi er fremdeles i Portugal. En kjedelig murvegg er ombygd til å fortelle byens historie ved hjelp av blå-hvite fliser.
Vi dro opp i nasjonalparken Serra do Estrela. Campingen i Gouveia ligger på 1000 m.o.h.. Vår i lufta.
Nordavinden er kald over alt, flagget vaier vakkert i vinden.
Nede i dalen går vi gjennom historie med møller og vannveier.
Akvadukter benyttes også i dag til å lede vannet fra fjellet og ned til gårdene.
Utsikt over Dao-dalen
På andre siden av fjellet fikk vi overnatte ved byens fritidspark.
På toppen er Guardas gotiske katedral.
Litt mere moderne uttrykk.
Fredfull plass

Avslutningsvis i Portugal måtte vi dra innom tre små steder vi hadde blitt anbefalt å besøke. Alle disse stedene har flere tusens års historie. Mye krig og religion. Men det forteller mye om Europas krigerske historie.

Monsato. Hmm…skjult perle oppe på haugen
Vi kunne overnatte blant andre bobiler.
Fra toppen er det god utsikt over landskapet rundt Monsato
Og dette er gravene etter noen religiøse høvdinger
Hmmm
Byen er bygd mellom og av store steiner.
Eller hva med dette huset – bygd rundt en stein
Ikke beregnet på dagens biler disse gamle portene inn i byen
Gammelt og nytt kommunikasjonsutstyr – sverd og mobiltelefon.
Du skal være god til beins for å bo her.
Fra borga er det god utsikt.
Også turistene må bryne seg på bakkene
Mere utsikt
Det var en antikvitetsbutikk som hadde utstilt disse flisemaleriene fra livet i gamle dager.
Neste sted, Idahna a Vehla, er en av de eldste byer i Portugal. Det en by med spor etter alle som har styrt her. Her også har alle vært, romerne, visigoths, maurerne og naboene fra Spania.
Disse lave bygningene er typiske på 1500 tallet. De hadde vel ikke aircon da.
Noen bygg har naturen overtatt.
Denne kirken har detaljer som viser en historie på over 2000 år, også før kristendommen.
Noen jobbet hardt ved dødsfall. Solide kister.
Jordeierne levde godt på 1700 tallet.
Solide bygninger av lokal stein.
Sortelha på flismaleri
Sortelha idag
De kunne steinarbeidet sitt. Trappe murt i inn i bymurene.
Disse byene ligger på steder der man kan benytte de lokale formasjonene til forsvarsverk.
Det var feiring av en helgen i Sortelha den uken. Vi smilte litt til plakaten for kvelds-underholdningen. Etter kl. 23.00
Avslutningsvis fra Portugal. Vi stoppet ved flere lokale badestrender i innlandet. De demmer opp små elver og lager nydelige fritidsområder for befolkningen. Kjekt med en dukkert i områder hvor sommertemperaturen når 40 grader.

Da var det slutt på Portugal for denne gangen. Ferden videre blir nord-østover. Med våren mot Norge.

Portugal mars 2023, del 2

Leave a comment Standard

Fra Alcoutim fortsatte vi ferden nordover i grensetraktene med Spania. På 1700-tallet var det krig her nesten kontinuerlig. Spanske kongen prøvde gang på gang å overta hele Portugal. Gamle borger fra romertiden, tempelridderne og maurerne ble oppgradert i de dager. Idag vitner borgene om en urolig tid. Allikevel så reiser vi rundt og beundrer borgene og alle «befestete» byer. Midt i dette har vi fått tid til 115000 km service på hytta vår. Mange byer har en kombinasjon av park, lek- og treningsanlegg som er til fri bruk. Wow.

Portel med sin borg på toppen. Det morsomme med denne byen var at den gratis bobilparkeringen var omkranset av alle nødetater; brannvesen, ambulanser, lokal politi, nasjonalt politi (gerndarmen) og justisbygget med alle nivå av domstoler. Vi sov trygt.
Noen ganger leder madam Google oss ut på ville veier. Denne veien var nok minst antall kilometer, men men, 10 – 20 km i timen
Målet for dagen var Monsaraz. En festningsby på en klippe midt i det åpne landskapet
Den ligger ved europas største kunstige innsjø; Alqueva Dam. Igjen er det grense-elva Guadiana som er grunnlaget for denne innsjøen.
De første spor etter borg her stammer fra førhistorisk tid. Denne klippen midt i et åpent landskap ville alle kontrollere; romerne, maurerne og spanjoler for å nevne noen. Tempelridderne hjalp spanjolene med å kaste ut maurerne. Nåværende borg er fra 1400-tallet.
En hovedgata langs toppen av klippen. Ikke plass til bobiler her. Dette en nasjonalskatt i Portugal
På 1800-tallet bygde lokalbefolkningen en tyrefektingsarena inne i borgen. Den ligger spektakulert til.
På andre siden av klippen er det jordsbruksland. Ettermiddagstimen er heller ikke å forakte
Fine turmuligheter i området.

Så endelig kom vi til Elvas. Svært etterlengtet etter at en spansk taxisjåfør satte oss av her for et år siden. Portugals fineste by sa han, og vi er ikke uenig med han. Spanjolene prøvde opp gjennom hele 1700 tallet å innta denne byen. De beleiret den i flere måneder, men klarte aldri trenge inn i byen. Den ligger strategisk til på det eneste stedet hvor det er sletteland uten elver og daler mellom Spania og Portugal. Det blir en del krigshistorie her. Byen står på Unesco liste over verneverdige forsvarsverker fra sin tid. Ifølge Unesco består byen av 12 borger satt sammen i et irregulært polygon, sentrert rundt slottet. Byen ble forsynt med vann via en 7 km lang aquaduct.

Et turistkart gir nok den beste oversikten over byen
Akvadukten er imponerende. Her fikk vi parkere og sove gratis.
Det var flere voldgraver som måtte passeres.
Vi brukte de offisielle inngangene.
ikke alle var beregnet for dagens kommunikasjonsmidler.
Nyt utsikten
Dette anlegget er neste borg på neste høyde i landskapet. Tre forskjellige stjerneformede borger oppå hverandre.
De hadde full kontroll over eventuelle angripere her.
Litt offisiell tagging fra 1960 tallet.
På toppen av anlegget lå guvernørens palass
Sjefen måtte ha det fint, selv i krigstider.
Utsmykningen her var imponerende.
I og med at dette bygget var tredje etasjen av borgen, hadde selve palasset noen underetasjer.
Fyrstikk-versjonen.
Med fri sikt til Badajoz i Spania
Fra museet inne i en av borgene
De hadde underjordiske ganger mellom festningene og byen.
Elvas – vel verd et besøk

Tid for service. Vi hadde bestilt service på bilen i Castelo Branco. Det ble en frihelg i en leilighet. Byen har selvfølgelig sin egen borg på toppen av åsen, men det var biskopens hage som imponerte mest.

Utsikt over byen fra et gammelt vindu i festningen.
Et del av labyrinten i hagen til biskopene på 1600 tallet.
Her er det statuer av apostler, biskoper, konger, verdensdeler, måneder og årstider.
Det er et imponerende byggverk.
Et flisemaleri av Castelo Branco på den tiden.
Gate i gammelbyen, med festningen på toppen
Husene er bebodd. Noen er oppusset, andre mere nedslitt.
Full vårblomstring.
Mange av byene i Portugal er prydet med veggmalerier
Farvel til Castelo Branco med fontenen i kvelds-stemning.
Vi nærmet oss nasjonalparken Serra da Estrela. Her har vi parkert i en av dalene opp mot parken. Nydelig sted.
De hadde gjort sin erfaring med å legge en liten bekk i rør. Naturen vil styre seg selv
Det er mange merkete stier inn i parken. Både korte som de kaller PR, og de lange GR.
Det der hadde vært et stor tre.
Tid for vask av klær.

Da nærmet vi oss slutten av mars. Vi er fremdeles i Portugal, og nyter innlandet et par uker til. Det blir neste innlegg i bloggen.

Portugal; Del 1, mars 2023

Comment 1 Standard

Etter en begivenhetsrik måned i Marokko, er vi tilbake til overvintringsmodus. Denne gang i Portugal. Vi har ikke tenkt å kjøre mye den første måneden. Innlandet i Portugal har variert natur. Det mangler kanksje noen høye fjell, men med alle 2-300 meters bakker får vi nok mosjon. Men først , møter venner på vinterferie i Faro. En uke med turer, sightseeing, god mat og drikke i hyggelig selskap. Faro er den største byen i Algarve og gir lett tilgang til Ria Formosa. Rio Formosa er en 60 km lang lagune. Den er en labyrint av kanaler, øyer, strender og våtmarker.

Havhesten er en beskyttet art her. Vanntårnet på en av øyene er rikt dekorert med en av dem. Dette tårnet står på campingen. En av de stedene man kan kjøre ut i lagunen
Den mest vanlig veien på øyene er planker. I bakgrunnen Faro
Det er mulig å ta ferge fra øya og inn i Faro i bakgrunnen.
Det er et rikt fugleliv på våtmarkene.
Appelsinpause
Oj, der hadde de kald øl! En fin dag i mars med 25 varmegrader og sol og litt vind.
Lagunen blir oversvømt ved flo. Der vi bodde inne i lagunene var det 2 meter forskjell på flo og fjære.
Det produseres mye salt i lagunen
Saltet kommer fra slike «dammer» når sjøvannet fordamper i varmen
Det er gode veier å gå på i lagunen
Det er mye småkrabber i lagunen. Denne noe større versjonen står ved broen ut til Praia do Faro.
Cabo de Sao Vincente. det vestligst punktet i Algarve før kystlinjen snur nordover.
Sagres, her blåser det alltid.
Festningen i Sagres.
I Sagres ligger den beste sjømatrestaurantene vi har vært på i Portugal. Her prøves Portugals nasjonalrett Cataplana.
Lagos trenger ingen nærmere beskrivelsen enn dette bildet.
Fuzeta en regnværsdag.
Markedet i Loulè må besøkes.
Noen ble mest interessert i lokal vin med alkoholprosent 16,5
I Loulè er veggene i en av kirkene dekket med av fliser. Disse er flere hundre år gamle.
Man kommer ikke utenom de hvite & blå flisene i Portugal
Våren er kommet til borgen i Tavira.
Markedet i Tavira med fisk, kjøtt, frukt og grønnsaker er virkelig rent og pent.
Har ikke sjekket navnet på denne blomsten. Skal visstnok være ett ugress. Ett vakkert ett sådan. Plantene er bortimot 1,5 meter høyre. I innland Algarve dominerer den om våren
Det var vel ikke et komplement til sjåføren at en snegle hadde satt seg på taket. Hun i bakgrunnen morrer seg.
Det ble en sommerferie på oss også
Ikke dårlig dette. Alene på stranda og 25 varmegrader.
Alene igjen dro vi to lenger inn i landet, i hvert fall noen mil. I San Bras de Alportel fant vi igjen strendene i Lagos. I form av motiv på Schweppes reklame laget på fliser.
I området ved Odeleite fant vi noen fine gåturer, og der ble vi en uke.
Et lite småbruk i Portugal?
Ikke dårlig utsikt fra en bobilparkering.
Solnedgangen like så.
Alcoutim og Sanlucár de Guadiana ligger ett stenkast fra hverandre, på hver sin side av grenseelva. Fra 1936 til 1996 var det forbudt med elvetrafikk mellom byene.
Disse to byene har i alle år hvert avhengige av hverandre.
Bibliotek må jo alle landsbyer ha.
Katta i Alcoutim
Når mørket senket seg var det ikke så lett å kontrollere kontakten over elva, selv for Franco.
I dag feires disse smuglerne som trosset reiseforbudet.
Contraband (smuglerne) festivalen feirer heltene fra smuglertiden.
Skal det være viltvoksende lavendel
Mars er vår i Portugal. Det blomstrer over alt

Nå drar vi videre nordover langs grenseelva Guidiana. Så langt har vi vært i regionen Algarve, neste er Alentejo med masse god vin. Hilsen Merete og Svein