For 3 år var veien opp til Høy-Atlas fjellene under total renovering. Nå var de ferdig med den delen. Arbeidet med renovering ned fra fjellet på Sahara-siden var godt i gang. Vi fikk faktisk noen snøfnugg i lufta over fjellet. Lenger ned kom regnet. Ett forvarsler om en meget variert uke, både for vær og opplevelser. Det er morsomt å komme hit. Røde fjellformasjoner, elveleier og oaser ned i dalene. Elveleiene er tørre store deler av året. Veien går derfor stort sett ned i elveleiene – ingen broer. Oasene, eller palmeriane, som marokkanerne kaller dem, er fulle av palmer. Dadler er et av hovedproduktet for landbruket i disse tørre delene av Marokko.
Nyveien er veldig bra. På toppene ligger rester etter forrige snøfall.Ingen grunn til å sovne, kjør forsiktig.Vi er betatte av variasjonen i fargene på fjellet.Så ble veien skrapt bort.OopsSå kom regnet
Ouarzazate er Marokkos filmby nr 1. Alle de store filmselskapene har egne studioer her. De har bygd opp borger, kashbaer og landsbyer som er laget som kulisser for alle filmer som skal ha en «ørkenscene».
Filmby med respekt for seg selv.Den gamle kashbaen i byen. Borte er de blå fargene fra nord, nå er det nyanser i brunt.Nytt vakkert offentlig bygg i Ouarzazate.Campingen hadde sin egen på å fortelle hva de drev på med.
Elven Draa starter oppe i Atlas-fjellene. Denne uken er i veldig i Draa-elvens makt, på godt og vondt. Den gir grunnlag for alt liv i Draa Valley. Samtidig kan den fort sette en stopper for all ferdsel. Mange steder krysser veien elva ved å kjøre ned i den. Ingen broer. Da vi vente til regnet har «passert»
Fra Ouarzazate til Zagora følger vi ikke Draa elven. Den skjærer seg et ett juv gjennom fjellet. Vi må kjøre over fjellet. Vi er nå i det som blir Hamadaen – steinørken.
Port til neste provins.Selv om det bare er stein her, er det spektakulært å følge disse formasjonene. Litt farge på toppen. Nye byer. I utgangspunktet er alt brun-rødt, men både klær, vinduskarmer og dører kan ofte være rikt dekorert.Masse ett-tall.Porten inn til Zagora. Zagoras søndagsmarked. Her kan du kjøpe alt.Vi konsentrerte oss om frukt og grønnsaker. God pris og kvalitet.Det kryr av veggmalerier i disse byene.Campingen har høye murer som beskytter mot vind og sand.
Etter et par dager i Zagora ville vi prøve å dra til M´Hamid, 100 km inn i Sahara og siste utpost før Algerie. Vest for M´Hamid ligger Marokkos største sanddyne; Erg Chigaga. Værmeldingen truet med masse regn, men vi tok sjansen.
Naturen tar tilbake ubrukte hus, og 2CV´erFascinerende fjell i HammadaenDet er god vei mot M´HamidVi fikk en god tur i dynene i utkanten av M´HamidDet blåser sand i luften her, stort sett hele tiden. Legg merke til at Merete bruker buffen som beskyttelse mot sanden i lufta.Myndighetene prøver å stoppe sanden ved å sette opp gjerder av palmeblad.Campingen hadde holdt seg til det lokale fargespekteret – rødbrunt.Litt beskyttet mot vinden på campingen.Meksikansk aften i campingbilen i Sahara.På grunn av det varslede regnet får vi nøye oss med oversiktskartet over de store sanddynene.Vind og sand dekker fort til ubrukte murer.Regnet kom og vi rømte tilbake til Zagora. Veggie Tajin i restauranten på campingenDet regnet i ørkenen. Vet ikke hvor mange dager dromedarene ville ha brukt på veien til Timbaktu i dette været.Det er morsomt å være her på en av de sentrale stedene på karavanrutene i Sahara.Dagen etterpå var det oppholdsvær. Vi fikk oss en tur på Jebel Zagora.Zagora ligger pent til langs Draa elven
Etter en regnfull natt forlot vi Zagora. Dagens mål var Tata, ca 260 km langs N12. Men etter 120 km ble det bråstopp. Veien var sperret på 4 steder pga av flom. Flom er et fleksibelt begrep – i denne sammenhengen er det mangel av broer slik at veien går ned i elveleiet. Vi sto 48 timer i en by som heter Foum Zguid. Politiet ville ikke slippe noen igjennom. Vi skjønte etterhvert hvorfor. De var hjelpsomme med å finne et alternativ til de gjørmede campingplassene. Bare smil.
Vi parkerte innenfor murene til gammelt vertshus i ly både for regn og vind.Vi sank ned i gjørma mens vi sto parkert.Vi fant en liten pizza restaurant som noen ungdommer drev. De lagte pizzaen fra bunnen av. Det tok litt tid. Kjekt med hansker og buff i 7 varmegrader og 10m/s vind med sand.Da vi omsider fikk kjøre frem til første flomområde så det slik ut. Vannstanden var ca 30-35 cm over «veibanen». For mye for oss. Legg merke til alle campingbilene på andre siden av elven.Denne motorsyklisten tok sjansen. Litt ploging, men det gikk bra.Det var kun lastebilene som kunne passere.
Vi snudde. En alternativ vei vestover var åpnet, N10. Litt skeptisk fordi den hadde vært stengt både pga flom og snø. Dette har vi aldri opplevd i Marokko.
Denne var litt snill. Kun 10 cm dyp. Så vi kjørte over.Her hadde det vært stengt. Mye natur lå igjen på veien.Vi kom oss over også her.Så ble det snø. Ca 1850 moh.Det var helt utroligMed 30 cm høye brøytekanter.Han slet litt med sykkelen.Så var det pust ut. Ned av fjellet og til Taliouine. Safranhovedstaden i Marokko. Feil årstid for det, men en koselig overnatting. Himmelen i bakgrunnen skulle vært blå, men det var mye sand i luften etter kulingene de siste par dagene.Det har vært noen varierte uker. Vi avslutter dette innlegget med noe godt; Berber Omelette.
Etter tre ukers «ferie» hjemme i Norge var vi tilbake i campingbilen.Og vi var klar for for Marokko – grønt kort for campingbilen. For tre år siden ble turen i Marokko avbrudd av covid19 utbruddet. Denne gangen satser vi på 4-5 ukers tur. Vi starter med noe av det vi måtte avlyse for tre år siden; Chefchaouen.
«Alle» campingbiler som skal til Marokko stopper hos Carlos for å kjøpe fergebilletter. Denne lille butikken hans på 10 kvm er en legende blant ossPassene våre fikk nye omslag. Reklame, men morsomt.Soloppgang og gapet er åpent for boardingPå ferga over Gibraltarstredet, ca en times tur.På vei til Chefchaouen. Butikken langs veien ønsker å lokke oss med: tepper, klær, vaser, tajiner og andre potteri.Før vi kommer inn i Medinaen forteller dette 20 meter lange veggmaleriet oss hva som er i vente.
CHEFCHAOUEN. Navnet betyr noe som «se på toppene». Den ble etablert oppe i Rif-fjellene i 1471. En berberby som ble etablert for å angripe portugiserne i Ceuta. Som andre muslimske byer ble vinduskarmer og dører malt i grønt. Etter at spanjolene gjorde sitt inntog på 1920-tallet, har diverse nyanser av blått tatt over. Byen er idag en fenomenalt skue takket være gamlebyen, medinaen, i blått. Den er noe av den vakreste medina i Marokko. Rif området i Marokko har i mange år vært ett ufremkommelig område med mange daler og fjell. Marokko er fremdeles verdens største produsent av cannabis, og hovedproduktet i Rifområdet. Chefchaouen var derfor populær blant hippiene på 60/70 tallet. Du kan være nokså sikker på å få et tilbud på åpen gate den dag idag. Marokko tillater produksjon til medisinsk bruk. Produksjon til privat bruk er forbudt.
Men på andre siden av veikrysset har noen fått lov til å boltre seg i rødt.Litt uhøflig kanksje, men jeg måtte bare ta dette bildet. Det var en nydelig inngangsdør, og jeg klarte ikke stoppe da damen kom ut i døråpningen.En nydelig blanding av grønt og blått. Dette er en privat inngangsdør!En viss blåby oppe i Vesterålen taper mot denne skjønnhetenSå kom denne Berberdamen i sin tradisjonelle drakt rundt hjørnet.Vi gikk rundt her og smilte hele tiden. Både til oss selv og omgivelsene.Byen har klart å beholde sitt særpreg selv om den i dag er et turistmål for veldig mange reisendeLiker man ikke blått bør man holde seg borte.De kjenner sitt publikumVi gikk her en formiddag. Hyggelig å slentre i disse trange gatene. Det var ikke mange pågående selgere.Tepper og tepper.Appelsin, utstilling og dekor. HmmBlått og rødt skaper fine kontrasterVi sier farvel med ett bilde av bymuren. Campingen vi bodde på lå her overfor selve byen.Vi kjørte ut av Rif, og ned mot kysten. Området her i nord ble også kalt Romerrikets kornkammer. Veldig grøderik jord.Vi stoppet i Mehdya, en ferieby nord for hovedstaden Rabat. Det var helg og marokkanerne var på stranda. Ca 20 varmegrader. Ingen solsenger, men stoler for å sitte å se utover havet.Nydelig kveld med utsikt vestover ut i Atlanteren. Både tobente og firbente koste seg.Området har også en nasjonalpark; Lac de sidi BoughabaI denne parken er det en innsjø hvor tusenvis av gjess, flamingoer og andre fugler er innom på vei til og fra varmere strøk. Skikkelig uteliv, med grilling og søndagslunsj i skogenDet var litt vårlig, tidlig februar, med orange blomster på jordene.Helgelandsbrua? Samme arkitektur.. Motorveien sørover i Marokko.Neste stopp var keramikkbyen Safi.Ikke maleri, men mange små keramikkfliserPort i gammelmuren inn til Safi. Sultanens borg i bakgrunnen.For en gangs skyld var vi så tidlig at souken ikke hadde åpnet.Esel og hest er fremdeles fremkomstmiddelet på landsbygda.Ikke alltid lett å manøvrere. Vi må bare følge den gule skolebussen.Merete i full fart mot Marrakesh. Essaouira ville ikke ha oss campingbiler, så da dro vi inn i landet. Dessuten var det meldt dårlig vær på kystenUtenfor Marrakesh – vi slapp in.Tysk-marokansk familie har bygd seg en oase her. Ett lite slott og 25 bobilplasser.Kvelden bød på en fenomenal solnedgang.Værmelding meldte snø i Atlas-fjellene om noen dager. Da snudde vi nesen sørøstover over fjellene. Veien går opp i 2170 moh. Ikke noen vei å kjøre i snøvær.
På andre siden av Atlas-fjellene ligger Sahara. Det blir mye sand- og steinørken. Mere om det i neste blogg innlegg.
En måned har gått siden forrige innlegg. Vi har kost oss denne siste spanske høstmåneden, med mange gode gådager. Etter en ukes tid i Gilbraltar/La Linea var det tid for å kjøre østover igjen. Vi har tilbrakt desember i området vest for Malaga. Fra Mortil til Murcia. Det er en strekning på ca 350 km. Vi har variert oppholdene mellom kysten og innland. Nydelige gåturer langs kysten uten alle badeturistene. I lengden litt kjedelig. Da er det bare å kjøre noen kilometer inn i landet. Fjell og flere naturparken gir mange turmuligheter. Mens Norge har kledd seg i «vinterskrud» med snø, vind og kuldegrader har vi kunnet kose oss med sol og borti 25 varmegrader.
November ble avsluttet i Gibraltar. Heldigvis var det ikke blitt noe mer byråkrati for å spasere over grensenCastell de Ferro er en gammel fiskelandsby. Fremdeles er det noen fiskebåter som leverer fangsten sin her. Idag er landskapet dominert av frukt og grønnsaksdyrking. Masse plast-drivhus. Vi kan vel ikke protestere, det er jo vår mat de produserer. Campingen var heldigvis helt nede ved stranden.Vinterstille strender.Vi fikk oss tre turer i åsene bak landsbyen.Steintrapper behøver ikke se ut som kjedelig betong.Disse «villgjeitene» holdt til ved campingen. Vi har sett mange av dem i fjellene her i sør-Spania.Så var det tid før ørken og Hollywood. Området heter Tabernas, og ligger noen kilometer innenfor Almeria. Fort Bravo er en western-by spesialbygd for filmen «The good, the bad and the ugly» med Clint Eastwood, Lee van Cliff og Elli Wallach fra 1966. En av mange filmer med ørkenscener fra Tabernas. Vi bodde på campingen som heter Little Texas. De hadde eget sheriffkontor. Idag er det mest salg av olivenolje som foregår der.Området er noe av det tørreste landskap som finnes i Europa. Det gir muligheter for mange fine gåturer, bl.annet i tørrlagte elveleiet.Geologer har sikkert mye å si om fjellformasjonene her. Varierende hardhet og farger.Det kommer noen regnskyll her.Via Verde, gang og sykkelvei langs traseen til en jernbane. De lyver litt bildene fra turen vår mot kysten. Vi oppdaget ikke før vi skulle tilbake at vi hadde gått i en 2-3% nedoverbakke hele veien.I sin tid fungerte jernbanen primært for å frakte malm o.l. fra gruvene og ned til kysten. Her fra jernbanestasjonen i Lucainena, som nå er det turistkontor.Vi ble på Little Texas i over en uke, pumpen til ferskvannet bråkte fælt og vi hadde dårlig trykk. To nye ble bestilt fra Tyskland. Så dukket det opp en svenske som gav oss 1 liter 12% eddik. Kjør dette gjennom systemet, sa svensken. Vi så gjorde. Nå har vi to vannpumper i reserve, mens den gamle fungerer perfekt.En tur opp på Paraje Natural Sierra Alhamilla med Sierra Nevada i bakgrunnen. Der var vinteren kommet.På toppen av Sierra Alhamilla var det fri sikt til Middelhavet. Cabo de Gata har sin egen skyformasjon.Denne landsbyen lå i en bratt skråning i fjellsiden, men en tyrefekterarena hadde de fått plass til.Vi lurte litt på om denne eksakte metermålingen på fjellveier var indre- eller yttersving.Her måtte vi dele fjelltoppen med et radaranlegg.Grilling i midten av desemberTilbake i Villaricos, og stranda La Dolores. Morrakaffen smaker ekstra godt til soloppgangen.Noen fine fine turer langs Middelhavet, gjennom gamle gruveområder.2CV klubben hadde helgesamling.Totana, Camperpark. Sierra Espuna. Her har vi også vært tidligere, og vi liker plassen så godt at vi ble i 2 uker.Litt julepyntMen best av alt sommerlige temperaturer. I bakgrunnen en av våre yndlingsfjell i Spania – Park Regional Sierra Espuna.Disse druene ble høstet nå, første uken i januar. Herlige stier inn i naturparken.Noen steder går stiene på gamle vannveier, benyttet til å lede vann ned til gårdene og landsbyene. Her i området var det tre forskjellige støpte kanaler, fra forskjellige tidsepoker. Dagens vannforsyning går i nedgravde plastrør.Kan ikke klage på utsikten.Noen har arbeidet hardt med disse gamle handelsveiene over fjellene. Idag fantastiske turveier med jevn stigning.Et besøk i Lorca og den gamle festningen.Inne i naturparken ligger det rester av gamle gårder. Det ser ut til at oliventrærne blir tatt vare på, mens bygningene forfaller.Like utenfor camperparken går det en vanningskanal. Den har sin egen stamme av ørret.Byen Totana har lange tradisjoner med keramikkproduksjon. Denne 50 cm høye vasen står midt i sentrum.KveldsstemningNærmere 1300 meter over havet , og 16-17 varmegrader den 2 januar. Klager ikke!Hva mer kan man ønske seg 2 januar.Aledo. Opprinnelig en borg fra 900-tallet. Den ligger ca 2 timers gåtur fra Totana.Aledo er i dag en hyggelig liten landsby med ca 1100 innbyggere.Sjarmerende disse små rekkehusene.Gjenbruk av plastdunker.Interessant geologi i området.Den 6 januar er det «Hellige tre kongers dag». Her i Spania er denne dagen like stor som julaften hjemme i Norge. Dette koret gikk rundt i Aledo og sang ved dørene til eldre, som en del av feiringen.
Campervan Adventure 