Portugal, mars

Leave a comment Standard

Etter 5 herlige uker i Marokko var Portugal planen for mars. Først besøkte vi venner på langtidsferie i Albufeira.Det var på tide å leie bil for å se andre deler av Algarve. Det ble ferie på oss også.

Sagres. Utsikt fra borga mot byen.
Sandsteinklippene ved Lagos.
Bygget som rommer markedet i Loule er nydelig
Lite lyd fra musikkpaviljongen.
Til minne om torgkonene.
Strendene i Albufeira
Fra tiden med sardinproduksjon.
Museet i Portimao forteller historien om sardinproduksjonen.
De har levendegjort produksjonlokalene med originalt utstyr.
Det ble laget mange forskjellige smaks varianter.
Før vi begynte å kjøre nordover ble vi i Silves et par dager. Borgen er den best bevarte i den sørlige delen av Portugal.
Gamlebyen i Silves
Silves har et omland som er nydelig for gå- og sykkelturer. Her utsikt tilbake mot Silves.
200 kilometer nord-øst fra Albufeira ligger dette herlige stedet. Amieira er ett av flere nye steder langs Albufeira do Alqueva. Dette oppdemte reservoaret er 100 kilomter langt og kan romme 4150 millioner kubikkmeter vann. Det gjør reservoaret til Europas største oppdemte innsjø.
Flere av landsbyene rundt reservoaret har bygd opp egne strender og parkeringsplasser. Om vinteren får vi bobilturister lov til å stå her i to-tre dager, og vi nyter vinteren med 25 varmegrader.
Kveldstemming.
Det er masse fisk i innsjøen, og noen små skilpadder.
Når du terger oksen får du ta konsekvensene. Tyrefektingarenaen.
Neste stopp Monsaraz.
Utsikten fra denne landsbyen med sin legendarisk borg er fenomenal. Skjønner at de bygde på disse toppene. Det er kun få kilometer til Spania.
Noen kilometers gåtur fra Monsaraz, og vi er igjen ved reservoaret Albufeira do Alqueva
Monsaraz
Vi bare må besøke Elvas igjen. Siste utsikt fra bilvinduet før vi sovner.
Castelo Branco. Utsikt fra borga. Et par småfly lekte seg over byen denne formiddagen.
Gamlebyen i Castelo Branco. Vi vandret rundt et par dager. Service på bilen samt reparasjon av steinsprut på frontruta.
Fjerning av store gamle trær i Unhais da Serra. Serra da Estrela er Portugal største og høyeste fjellområde. Landsbyene i utkanten av fjellområdet er et fint utgangspunkt for fotturer.
Landbruk i kupert terreng foregår på oppbygde terrasser. Steintrapper er inkludert i murene.
Spa-hotell over en varm kilde.
Bobilparkeringen i Unhais da Serra. Fjelltoppen har fremdeles snø.
Snøsmelting gir noen utfordringer på trange gårdsveier.

Manteigas midt i Serra da Estrela. Litt morgentåke.

Foss i vårskrud.
I august 2022 var det skogbranner som herjet fjellområdet. Litt spesielt å gå her idag.
Før og etter. Dette er nedover Vale Glaciario do Zezere. Brannen har herjet på ene siden av dalen. Veien og elven Zezere hindret spredning til andre siden.
Etter en uke med fjellturer er det på tide med klesvask. Da blir det oftest å ta inn på en campingplass for slik service. Her fra Valhelhas.
Den «traktoren» var vel litt liten.
En kjapp tur til Aveiro. En tur på byen med Ståle og Heidi. Restauranten Haru Sushi er en vinner.
Ingen sommer i sikte. Vi rømmer mot Spania.
Siste stopp i Portugal for denne gangen. Almeida. Hit får vi komme tilbake en annen dag. Regn, fem varmegrader og liten kuling var kaldt.

Med hilsen Merete og Svein

Februar 2024, del 2

Comments 2 Standard

For noen uker. Fra sanddyner i Sahara, via steinørken, dype daler og kløfter i Atlasfjella, videre til vingårder i sentrale Marokko. Hele februar har vært en nydelig sommerferie. Mange fine gåturer. Dagstemperaturer på opptil 25 varmegrader.

I Zagora var det varmt. Vi var heldige som fikk en plass i skyggen.
Vi fikk to gode turer opp på Jebel Zagora. God utsikt innover steinørken mot Algerie. Zagora er kjent for skiltet: 52 dager til Timbaktu. Saltkaravaner med kamel.
Middag ved bassenget.
Før vi forlot Zagora fikk vi med oss søndagsmarkedet. Ett enormt tilbud av frukt og grønnsaker.
Nordover mot Merzouga. Steinørken med skypumper som eneste underholdning. Ikke helt sant for de som er interessert i fossiler og krystaller.
Tørt
Så kommer vi til Rissani. En enorm inngangsport inn til byen.
Neste inngangsport: Merzouga med deler av Erg Chebbi i bakgrunnen. En av de store sanddynene i Marokko.
Formiddag
Solnedgang
Vi var parkert innenfor murene på camping Gaselle Bleu. Beskyttet fra vind og sand
Klar for tur i sanddynene
Pytt pytt
Ikke noe pytt pytt. 20 cm forover og 10 tilbake. Blodpumpa gikk på max de siste meterene.
Ingen topptur neste dag.
Det finnes liv også i disse sanddynene.
Renault 4L rally.
Vi talte ca 120 stykker. På vei til sanddynene den dagen vi forlot Merzouga.
Disse grushaugene er toppen av et undergjordisk vannsystem. Ett stort reservoir.
Todra Gorge besøkes i tørt vær.
Vi bruker appen Komoot når vi går tur utafor Norge. Denne turen tur-retur campingen ble 17,5 kilometer
Det var gode stier opp på fjellet. Denne var også benyttet av berberne som hadde geiter beitende i området.
Litt motbakke. Vi startet på campingen vår som lå på 1255 meter over havet.
Lunsj på 1870 meter over havet.
Ned i dalen igjen.
Fra gåtur, rett til en Berber-omelett med masse grønnsaker. Servert i en oase nede i dalen.
Kveldsstemning ved campingen i Todra Gorge
På vei til Atlas fjella, som vi skal over før det kommer regn og snø i høyden.
Det derre er sandstorm. Storm i kastene.
Dårlig sikt med så mye sand i lufta
Vi kom oss over i tide.
Langs veien fikk vi se at det fremdeles arbeides med å fjerne steinras etter jordskjelvet i fjor.
Her gjelder det å ta det rolig.
Motorveien nord for Marakesh.
Kontrastenes land. Regnbuen byr på nydelig avslutning av dagen. På en vingård.
Det er stor overgang fra sand og steinørken og til det frodige midt-marokko nord for Atlasfjella.
Det er 12 vingårder i Marokko. Vi overnattet «gratis» på denne.
Vinsmaking før middag følger med. Vi betalte husleia med å kjøpe noen flasker.
Sønnen på gården serverte vin til to par tørste middags gjester
Det moderne Marokko fornyer infrastrukturen i en høyt tempo.
Skilting på motorveien.
Siste overnatting i Marokko – Asilah.
Jordbæra kostet ca 12 kroner per kilo. Det ble det syltetøy av.
En blanding av spansk, portugisisk og muslimsk kultur.
Vinden inn fra Atlanteren blåste kaldt denne dagen.
Tror noen gikk tom for penger
Rundkjøringer. Vi har vært gjennom noen tusen, og ingen er like.
Det er godt å se at våtmarksområdene i nord-marokko er fylt opp med vann. Brukelig med nedbør denne vinteren
Alle papirer ok, ferdig innsjekket.
Vi får avslutte Marokko med ett dobilde fra fergen. Denne fergen må ha hatt ett tidligere liv i Norge.

Hilsen Merete og Svein

To nydelige uker i februar 2024

Comment 1 Standard

Etter Casablanca var det tid for å nyte varmen i området sør for Agadir. Vi har virkelig kost oss i området fra Aglou til Sidi Ifni. Her er det lange strender å gå tur på. Samt at det er muligheter for å gå i fjellområdet som ligger innenfor stranden i denne regionen. Fra Sidi Ifni kjørte vi opp til Tafraoute i Anti-Atlas fjellene. Byen ligger 1000 meter over havet.

Shopping i Tiznit. Frukt og grønnsaker.
Velkommen til Camping Paradis i Aglou. Så ny at den ikke står på kartene våre .
Skarven tørker vingene i brisen fra Atlanteren på Aglou Plage.
Noen steder får fiskerne være i fred for oss turister
Vi trekker oss også tilbake når vi kommer til disse fremdeles bebodde primitive husene.
25 varmegrader og nesten vindstille, og trimming på stranda. Kun et par andre bobilcampere var ute og gikk.
Sidi Ifni er en vinner for oss. Denne byen ble bygd av spanjolene på 1930 tallet.
Mange hus fra den tiden er bygd i Art Deco stilen. Her i Sidi Ifni er de malt i hvitt og blått.
Fyret har også fått en ansiktsløfting.
Nytt av året for oss var disse maleriene på gjerdet rundt noen offentlige bygninger.
Ibn Battuta. Reiste verden rundt på 1300-tallet. Hans reiseskildringer fra reisen er interessant lesing.
Muḥammad ibn Mūsā al-Khwārizmī var en persisk matematiker, astronom, astrolog og geograf. Det meste av livet arbeidet han som vitenskapsmann i Visdommens hus i Bagdad. Levde fra år 790 til 840. Wikipedia.
The power of thought can cause og cure illness. Avicenna var en persisk astronom, filosof og poet. Han ble en verdenskjent muslimsk vitenskapsmann, medisiner og filosof. Avicenna er kjent for sine tolkninger av Aristoteles og nyplatonikerne, og for de medisinske metodene han har brukt. Levde fra 980 til 1037. Wikipedia
Solnedgang ved skrenten i Sidi Ifni.
God natt bilde fra Sidi Ifni.
Veien fra Tiznit og til Tafraoute er stort sett ok, men de to siste km er dette standarden. Asfaltbredden varierer mellom en meter og to meter. Med hull og kumlokk som ytterligere utfordringer.
Palmeria, Fjellkjeden Jebel L`Kest og knallblå himmel.
På tur til Ameln Valley.
Marokko har noen tørre steinørkener. Her går vi på en gammel transportvei. Esler og geiter er de dominerende dyr i området.
Ser dere løvehodet?
Fredags couscous. Vegetarisk for oss.
Merete fikset oppgradering av sofaen i byen. Berberteppe.
Denne gangen valgte vi å bo på Camping Tazka. Innafor porten spiller franskmenn petanque. 2-3 timer hver dag.
Helleristning fra tidligere tider.
Vi hadde noen herlige dager i Tafraoute. Etter et 8 timers regnskyll hadde vi helt herlig luft. Og, for en blåfarge på den klare himmelen.
På tide å bevege oss mere østover. Mot Zagora. Vi var oppe på en fjellmassiv som lå ca 1200 meter over havet. Nydelig 2 dagers kjøretur.
Et veldig vanlig syn her på veiene utenfor den store turiststrømmen. Berberne har sanket spisbare vekster til geiter og esel. Der er kvinnene som gjør jobben.
Dette veggmaleriet i Tata bekrefter kvinnearbeidet
De gamle husene står til forfall. Tilbake til naturen.
Tid for mandelblomstring.
Oasene vi kjører ved siden av er grønnere i år enn i fjor. Det vitner om mere nedbør.
Lunch langs veien, R109 fra Igherm til Tata.
Google visste trafikk kork. Det var en dromedar kork.
De overholdt hastigheten.
Knallert-gjeting
Forsteinete sanddyner.

Hilsen Merete og Svein