Fra Alcoutim fortsatte vi ferden nordover i grensetraktene med Spania. På 1700-tallet var det krig her nesten kontinuerlig. Spanske kongen prøvde gang på gang å overta hele Portugal. Gamle borger fra romertiden, tempelridderne og maurerne ble oppgradert i de dager. Idag vitner borgene om en urolig tid. Allikevel så reiser vi rundt og beundrer borgene og alle «befestete» byer. Midt i dette har vi fått tid til 115000 km service på hytta vår. Mange byer har en kombinasjon av park, lek- og treningsanlegg som er til fri bruk. Wow.
Portel med sin borg på toppen. Det morsomme med denne byen var at den gratis bobilparkeringen var omkranset av alle nødetater; brannvesen, ambulanser, lokal politi, nasjonalt politi (gerndarmen) og justisbygget med alle nivå av domstoler. Vi sov trygt.Noen ganger leder madam Google oss ut på ville veier. Denne veien var nok minst antall kilometer, men men, 10 – 20 km i timenMålet for dagen var Monsaraz. En festningsby på en klippe midt i det åpne landskapetDen ligger ved europas største kunstige innsjø; Alqueva Dam. Igjen er det grense-elva Guadiana som er grunnlaget for denne innsjøen.De første spor etter borg her stammer fra førhistorisk tid. Denne klippen midt i et åpent landskap ville alle kontrollere; romerne, maurerne og spanjoler for å nevne noen. Tempelridderne hjalp spanjolene med å kaste ut maurerne. Nåværende borg er fra 1400-tallet.En hovedgata langs toppen av klippen. Ikke plass til bobiler her. Dette en nasjonalskatt i PortugalPå 1800-tallet bygde lokalbefolkningen en tyrefektingsarena inne i borgen. Den ligger spektakulert til.På andre siden av klippen er det jordsbruksland. Ettermiddagstimen er heller ikke å forakteFine turmuligheter i området.
Så endelig kom vi til Elvas. Svært etterlengtet etter at en spansk taxisjåfør satte oss av her for et år siden. Portugals fineste by sa han, og vi er ikke uenig med han. Spanjolene prøvde opp gjennom hele 1700 tallet å innta denne byen. De beleiret den i flere måneder, men klarte aldri trenge inn i byen. Den ligger strategisk til på det eneste stedet hvor det er sletteland uten elver og daler mellom Spania og Portugal. Det blir en del krigshistorie her. Byen står på Unesco liste over verneverdige forsvarsverker fra sin tid. Ifølge Unesco består byen av 12 borger satt sammen i et irregulært polygon, sentrert rundt slottet. Byen ble forsynt med vann via en 7 km lang aquaduct.
Et turistkart gir nok den beste oversikten over byenAkvadukten er imponerende. Her fikk vi parkere og sove gratis.Det var flere voldgraver som måtte passeres.Vi brukte de offisielle inngangene.ikke alle var beregnet for dagens kommunikasjonsmidler.Nyt utsiktenDette anlegget er neste borg på neste høyde i landskapet. Tre forskjellige stjerneformede borger oppå hverandre.De hadde full kontroll over eventuelle angripere her.Litt offisiell tagging fra 1960 tallet.På toppen av anlegget lå guvernørens palassSjefen måtte ha det fint, selv i krigstider.Utsmykningen her var imponerende.I og med at dette bygget var tredje etasjen av borgen, hadde selve palasset noen underetasjer.Fyrstikk-versjonen.Med fri sikt til Badajoz i SpaniaFra museet inne i en av borgeneDe hadde underjordiske ganger mellom festningene og byen.Elvas – vel verd et besøk
Tid for service. Vi hadde bestilt service på bilen i Castelo Branco. Det ble en frihelg i en leilighet. Byen har selvfølgelig sin egen borg på toppen av åsen, men det var biskopens hage som imponerte mest.
Utsikt over byen fra et gammelt vindu i festningen. Et del av labyrinten i hagen til biskopene på 1600 tallet.Her er det statuer av apostler, biskoper, konger, verdensdeler, måneder og årstider.Det er et imponerende byggverk.Et flisemaleri av Castelo Branco på den tiden.Gate i gammelbyen, med festningen på toppenHusene er bebodd. Noen er oppusset, andre mere nedslitt.Full vårblomstring.Mange av byene i Portugal er prydet med veggmalerierFarvel til Castelo Branco med fontenen i kvelds-stemning.Vi nærmet oss nasjonalparken Serra da Estrela. Her har vi parkert i en av dalene opp mot parken. Nydelig sted.De hadde gjort sin erfaring med å legge en liten bekk i rør. Naturen vil styre seg selvDet er mange merkete stier inn i parken. Både korte som de kaller PR, og de lange GR.Det der hadde vært et stor tre.Tid for vask av klær.
Da nærmet vi oss slutten av mars. Vi er fremdeles i Portugal, og nyter innlandet et par uker til. Det blir neste innlegg i bloggen.
Etter en begivenhetsrik måned i Marokko, er vi tilbake til overvintringsmodus. Denne gang i Portugal. Vi har ikke tenkt å kjøre mye den første måneden. Innlandet i Portugal har variert natur. Det mangler kanksje noen høye fjell, men med alle 2-300 meters bakker får vi nok mosjon. Men først , møter venner på vinterferie i Faro. En uke med turer, sightseeing, god mat og drikke i hyggelig selskap. Faro er den største byen i Algarve og gir lett tilgang til Ria Formosa. Rio Formosa er en 60 km lang lagune. Den er en labyrint av kanaler, øyer, strender og våtmarker.
Havhesten er en beskyttet art her. Vanntårnet på en av øyene er rikt dekorert med en av dem. Dette tårnet står på campingen. En av de stedene man kan kjøre ut i lagunenDen mest vanlig veien på øyene er planker. I bakgrunnen FaroDet er mulig å ta ferge fra øya og inn i Faro i bakgrunnen.Det er et rikt fugleliv på våtmarkene.AppelsinpauseOj, der hadde de kald øl! En fin dag i mars med 25 varmegrader og sol og litt vind.Lagunen blir oversvømt ved flo. Der vi bodde inne i lagunene var det 2 meter forskjell på flo og fjære.Det produseres mye salt i lagunenSaltet kommer fra slike «dammer» når sjøvannet fordamper i varmenDet er gode veier å gå på i lagunenDet er mye småkrabber i lagunen. Denne noe større versjonen står ved broen ut til Praia do Faro.Cabo de Sao Vincente. det vestligst punktet i Algarve før kystlinjen snur nordover.Sagres, her blåser det alltid.Festningen i Sagres.I Sagres ligger den beste sjømatrestaurantene vi har vært på i Portugal. Her prøves Portugals nasjonalrett Cataplana.Lagos trenger ingen nærmere beskrivelsen enn dette bildet.Fuzeta en regnværsdag.Markedet i Loulè må besøkes. Noen ble mest interessert i lokal vin med alkoholprosent 16,5I Loulè er veggene i en av kirkene dekket med av fliser. Disse er flere hundre år gamle.Man kommer ikke utenom de hvite & blå flisene i PortugalVåren er kommet til borgen i Tavira.Markedet i Tavira med fisk, kjøtt, frukt og grønnsaker er virkelig rent og pent.Har ikke sjekket navnet på denne blomsten. Skal visstnok være ett ugress. Ett vakkert ett sådan. Plantene er bortimot 1,5 meter høyre. I innland Algarve dominerer den om vårenDet var vel ikke et komplement til sjåføren at en snegle hadde satt seg på taket. Hun i bakgrunnen morrer seg.Det ble en sommerferie på oss ogsåIkke dårlig dette. Alene på stranda og 25 varmegrader.Alene igjen dro vi to lenger inn i landet, i hvert fall noen mil. I San Bras de Alportel fant vi igjen strendene i Lagos. I form av motiv på Schweppes reklame laget på fliser.I området ved Odeleite fant vi noen fine gåturer, og der ble vi en uke.Et lite småbruk i Portugal?Ikke dårlig utsikt fra en bobilparkering.Solnedgangen like så.Alcoutim og Sanlucár de Guadiana ligger ett stenkast fra hverandre, på hver sin side av grenseelva. Fra 1936 til 1996 var det forbudt med elvetrafikk mellom byene.Disse to byene har i alle år hvert avhengige av hverandre.Bibliotek må jo alle landsbyer ha.Katta i AlcoutimNår mørket senket seg var det ikke så lett å kontrollere kontakten over elva, selv for Franco.I dag feires disse smuglerne som trosset reiseforbudet.Contraband (smuglerne) festivalen feirer heltene fra smuglertiden.Skal det være viltvoksende lavendelMars er vår i Portugal. Det blomstrer over alt
Nå drar vi videre nordover langs grenseelva Guidiana. Så langt har vi vært i regionen Algarve, neste er Alentejo med masse god vin. Hilsen Merete og Svein
Fra Taliouine er det en grei kjøring ned til Agadir-området. Vi kjører gjennom en meget fruktbar dal. I 1100 meters høyde er det oliventrærne som hersker. Når vi nærmer oss havnivå er det frukt og grønnsaker som gjelder. Appelsiner selges i 10-kilos sekker langs veiene. Vi overnattet 30 km sør for Agadir på en franskdrevet campingplass ved et lite sted som heter Tifnit. Det var første gang på 3 uker at det var varmt vann i dusjen på campingen. Noe av den peneste og beste campingen vi har hatt i Marokko. Etter et døgn i varmen ved havet kjørte vi opp til Tafraoute, 960 moh.
Camping de Palmeria var vakkert beplantet. Dette ga også ly for vinden.Det var trær og hekker i mellom hver bobilplass. Selve plassen var av småstein. Det er å foretrekke. De blir ikke så gjørmete når det kommer en regnbygePå marokansk vei nr N1 er det plass til alle. Veien sørover fra Agadir varierer mellom 4 og 5 felt hver vei. De to innerste feltene er oftest opptatt av dagliglivet, lokal trafikk, kjøp og salg. Esler, trehjulinger, lastebiler og mennesker i et sant kaos. Men det går bra.Hold på capsen! På toppen av fjellpasset som lå på ca 1200 moh blåste det stiv kuling.Den kommunale bobilplassen koster 15 dirham pr døgn, ca 14 kroner.Etter 3 uker i Marokko trengte vi en vask. Mye sand og salt.Tilfeldigvis kom Nabil innom samme dag som vi hadde vasket bilen. Han malte på frihånd et Marokkomotiv på panseret.Merete er fornøyd med karavanen vår.Her er det bare å nyte dagen.På tur i høydene bak campingen. Det er liv blant steneneAt noe kan vokse i denne tørre, harde sanden er helt uforståelig.Veggmaleri – mandel eller argan påleggIdag er produksjonen av mandelsmør litt mere mekanisert. Nam nam.En av hoved attraksjonene i Tafraoute er Painted Rocks. En belgisk kunster, Jean Verame, malte disse i 1984. De er senere vedlikeholdt av beboerne i Tafraoute. Området ligger 7 km fra campingen. For oss ble det en god dagstur til fots, andre sykler dit.Geiter gjetes i fjellene rundt Tafraoute. Langbent og med lang hals når de høyt opp i trærne. I større trær klatrer de.Denne veggen med lokale attraksjoner hadde fått nye motiver siden vi var har for 3 år siden.Tafraoute arrangerer en mandelblomst festival i mars hvert år. Vinteren 2023 i Marokko har vært kaldere enn normalt. Mandelsblomstringen var ikke kommet fullt i gang, men noen trær i blomst fant vi.På vei fra Tafraoute til Agadir ligger denne festningsbyen. På en liten haug midt i en dalDet er trafikk i begge retninger på denne veien. Noen ganger er asfaltkanten så høy at det blir full stopp når vi møter motgående trafikk.Det er to filer i hver retning. Men det er best å holde seg nær midten. Alt mulig foregår i den andre fila. Dette er på vei inn mot Agadir fra sør, vei nr N1.Campingen i Paradise Valley. Seks kilometer fra havet og surf.I nabolaget «gresset» 10-15 dromedarerVi gikk en tur ned til stranda, Te, cola og en pizza.Kjøttet henger i friluft. Det luktet fisk og kjøtt da vi gikk gjennom landsbyen.Ok turvei fra campingen i begynnelsen av Paradise Valley til landsbyen og stranda.Etter et par dager i Paradise Valley startet vi på turen nordover til Tanger Med. Første overnatting var i Mohammedia, midt i mellom Casablanca og RabatDet var merkelig å se skillet mellom sandgrunn og åpent hav. Det brune er sand som er dratt med fra standa.Det er blitt vår oppe i nord. Siste stopp denne gangen i Marokko – Asilah. Første gang vi var med campingbil i Marokko var Asilah første stopp, og vi fikk kultursjokk. Nå var vi mere vant og «avslappet»Asilah har preg av at den har vært under spansk styre i mange år.Bymurene. Her er det Atlanteren rett på bymurene.Spansk inspirert dørMaurisk inspirert dørAsilah har mange hus og veggmalerier som fortjener et bilde. Vi avslutter denne runden i Marokko med dette veggmaleriet.
Campervan Adventure 