Etter to fine dager i Salamanca var det på tide å vandre videre. Pen progresjon; først 14 km, deretter 20 km og så 31 km inn til Zamora. I Zamora hadde vi planlagt en ny hviledag. Vi var her for 3 år siden med campingbilen. Vi likte byen og ville tilbake dit.
Ut fra Salamanca ble en helt grei dag. De første kilometerene var asfalt. Deretter kom vi overraskende fort ut på landsbygda. Vi gikk gjennom noen småsteder som bar preg av å være «soveby» til storbyen Salamanca. Ingen service for oss vandrere. Hele veien nordover går vi ved siden motorveien A66 og den ordinære 2 feltsveien N630.
Etter Zamora var det to dager til rett nordover på denne mesetaen, sletten som ligger ca 700 moh. Deretter begynte vi å gå rett vestover, på nordsiden av Portugal
Fem gådager etter Zamora er vi ferdig med slettene, mesetaen. Vi nærmer oss fjellene i Sanabria. Det er grønne frodige daler. Kveldene har blitt «kjøligere», dvs ca 20 grader. Morgenen er ned mot 10 grader. Av de ca 770 km vi har tenkt å gå, har vi kommet 520 km avgårde. Ca 250 km gjenstår. Forhåpentlig blir det to fine arbeidsuker.
Vi kom fort ut i det åpne landbruks landskapet. Her er det å nyte de store horisontene. Når vi går på disse gårdsveiene er endringen i produkter som gir variasjon, og det er nok. Nyt dagen.Landsbyen Castellanos de Villiguera hadde sluppet løs en lokal maler. Her «buss skuret» ved begynnelsen av byen.Vanntårnet hadde blitt vakkert.Lokale verkstedet.Privat husvegg.I neste landsby ble bli ønsket velkommen med denne granitt blokkenSolen tittet frem før de skyene der borte ville tømme segDe lokale trafikantene fikk forkjørsrett.Motorveien A66 forseres på forskjellige måter.Dette var albergen sin. Kun 3 rom med tilsammen 10 senger. Tuens beste middag så langt. Lokale produkter fra deres egen gård.Og lokal vin. Superb.Inn mot Zamora var det vinproduksjon som dominerte. Innhøstingen av de blå druene var på gangZamora regionen har laget sine egne veimerker for caminoen Via de la Plata. Legg merke til at stolpe også har arabisk inskripsjon. Zamora er også de eneste med en vandrestav med skjell og vannkagge.Langt der fremme er ZamoraVinrankene var innimellom avløst av solsikker. Så langt øyet rakk.Byen ligger ved elven Douro. Kanskje bedre kjent som elven gjennom Douro-dalen som renner ut ved Porto i Portugal. Portvin. Elven er 895 km lang.Zamora er kjent for sine påskeprosesjoner. På denne tid av året får vi nøye oss med disse statuene.Dette er kuppelen på katedralen i byen. Legg merke til at den i sin helhet er bygd av sten. Denne byen med 65000 innbyggere har 23 kirker hvorav 14 med romansk arkitektur. Flest i hele Europa. Benyttet i perioden årene 1000 til 1200. Zamora har aner til før romersk tid. Denne broen over Douro er opprinnelig fra romertiden.Dette er big sky country. Vi møter flere syklister enn gående. Det har nok å gjøre med lange etapper, åpent landskap og få overnattingssteder. Mange spise og overnattingssteder har ferie nå i september. De har jobbet for fullt under spanjolenes ferie, som var i augustRasteplass med skygge for pilgrimmer. Jippi.Det skjer hyggelig ting på mesetaen. En bonde på vei til byen stoppet og gav oss en neve av disse små lekkerbiskene. De smakte nesten som epler. V spiste alle sammen. Ingen problemer.Da er det bare å vandre videre.Landsbyen Montemarte hadde dekorert byens trafo.En ny dag i paradis.Vel, noen ganger blir A66 veldig dominerendeSpanske syklister fra Cordoba ville ha bilde sammen med pilgrimmer fra Norge. Svein måtte prøvesitte sykkelen.Ruiner er det nok av. Dette er Castillo de Castrotorafe, bygd på 1200 tallet.Neseklype savnes. GrisefarmFormelt endrer caminoen når vi snur vestover; Camino Mozárabe Sanabré. På folkemunne heter den Via de la Plata hele veien til Santiago.Landskapet endret natur. Mere bakker og daler, vannbasseng og mye grønnere.346 km igjen.Ny dag, ny soloppgang, og trøtt. Vi skulle ikke opp den bakken.På alle lokale barer fulgte de med på direktesendingen fra det spanske parlamentet. Avstemmingen om ny statsminister foregikk med at medlemmene ble ropt opp, en etter en. De måtte reise seg og si ja eller nei.Rom med utsikt. I andre etasje på en privat bolig. De hadde tre rom til utleie, felles kjøkken og bad. Vi var der alene. Vertinnen ordnet middag levert fra en restaurant 2 kilometer unna. Wow!Dagen etterpå var det morgendis. Vi gikk gjennom mange kilometer med mais klar til innhøsting. I bakgrunnen er fjellene vi skal over de nærmeste dagene.Trenger vel litt fett på bena før fjellene.Først hviledager i en middelalderby. Sånn ca 950 m.o.h.. Noen bilder fra turistbrosjyrer må man bare benytte.
Da har vi kommet oss enda 150 km avgårde. Totalt ca 300 km. Da skal vi være ærlige å si at et par taxi-turer i løpet av disse to ukene har hjulpet på. Da er det godt med et par hviledager i Salamanca. Svein måtte få seg større sko. Det ble for trangt med opphovnete ben i de gamle. Hva gjorde vi før internet-butikker? Kjøpt fra nettbutikk og hentet i en postboks i Salamanca. Den verste sommervarmen har gitt seg. Max temperatur nå har vært 25-27 grader. I løpet av uken har vi kommet opp på ett platå som ligger på 700 – 900 m.o.h.. Mere kupert landskap og grønne skoger.
Sammenligning av informasjon om vei, butikker og overnattings muligheter med andre pilgrimmer. En daglig foreteelse. Legg merke til bymuren i Galisteo. Den er kledd med rund elvesten. For en jobb.Klar for nye kilometer. Utenfor Casa de Rural i Galisteo.Tilbakeblikk på enda en bro med romerske grunnpilarer.Disse «låvene» er spesialbygde for tørking av mais.Gamle filmhelter prydet veggmaleriene i Carcaboso.Noen mere innesperret og slitne enn andre.Denne dagen ble en av de beste vandredagene. 19 km gjennom skog med korketrær, eiketrær og oliventrær. Gammel velbrukt sti.Den romerske porten i Caparra.Dette er utgravde ruiner fra den romerske byen. Navnet Caparra tyder på at den er pre-romersk. Før romerne var det mange keltiske stammer i området.Dagen etterpå hadde vi bortimot 30 kilometer på en Via Verde. Dette er gang- og sykkelvei anlagt på gamle jernbane traseer. Med en stigningsgrad på ca 1% kom vi oss 300 meter høyere over havet.Vi er nå kommet til en mere kupert del av Spania. Oppslaget inviterer til løpeturer opp på høydedragene rundt dalen vi gikk i.I Banjos de Montemayor var nok gjennomsnittsalderen på de besøkende ov 85 år. Mange stabbet rundt omkring i badekåper.Det mest imponerende med badehotellet vi bodde på var flisene i spisesalenNeste overnatting i La Calzada de Bejar, Den var mere laidback. MorgenstemningEtt glas vin på stedets eneste bar.Bøtte-balletten hadde rengjøringsdag av landsbyen.En av mange magiske morgenerSantiago, eller apostelen Jakob på norsk, møter vi nesten i alle landsbyer langs Via de la Plata.Dette vegg-maleriet fasinerer.Langt igjen til neste overnatting?Siste dag før Salamanca. I det fjerne. Neste bakketopp, men 12 km å gå.Kun 7 km igjen
Salamanca er den største byen på Via de la Plata, mellom Sevilla og Santiago de Compostela. Den har ca 160 000 innbyggere og er den tredje største byen i Castilla y Leon. Byen er Spanias første universitetsby, og det tredje eldste i verden. Biblioteket her har 1,8 millioner bøker.. Den kalles ofte gullbyen pga av sin farge. Hele gamlebyen er laget i sandstein.
Inn til gamlebyen i Salamanca. Den romerske broen og den ruvende katedralenHviledagImponerende veggmaleriDet er umulig å fange katedralen på ett fotografi fra bakkeplan. Gitaristen hjelper litt med å få frem dimensjonene.Skulle gjerne ha hørt noen spille på dette orgelet. Konsert en gang i måneden, selvfølgelig ikke da vi var der.Katedralen er påbegynt på 1200 -tallet. Det er fremdeles mange malerier på veggene fra den tiden.Casa de Conchas er dekorert med 300 skjell.Politiet øvde for å feire seg selv. Det var presentasjon av alle «våpengrener». Inklusive lav overflyvning av flere helikopter.Vi syntes vi bodde ved Salamancas vakreste plass. Plaza Libertad. Disse tujaene skulle man ha hatt i hagen.Om kvelden var Plaza Major tilgjengelig. En hyggelig avslutning med andre pilgrimmer. Italiensk pizza! Deretter gruppebilde på Plaza Mayor. En av verdens vakreste plasser
Første uken er gjennomført. Vi er kommet 150 km av gårde. Varierte dager: Fra 19 km til 34 km. Fra max 26 grader varme til 32 grader. Fra grønt til brunsvidd åkerland. Fra skoger til vidt åpent landskap. Fra overnatting over en pub i en landsby til moderne leilighet i en stor by. Å gå i over 30 km med 32 graders varme er en utfordring. Ikke minst med fire liter med ekstra vann. Det blir også fire ekstra kilo på ryggen. De lengste dagene har som oftest ingen mulighet for hverken mat- eller vannpåfylling. Det er ikke så mange pilgrimmer her som vi hadde i caminoene lenger nord i Spania. Vi dominerer dermed ikke landsbyene vi overnatter i, men ett hyggelig supplement til den lokale økonomien, håper vi. Så langt har vi møtt 10-12 stykker som vandrer nordover langs Via de la Plata.
Kilometer null, klar for avgang fra MeridaMorgen ved den gamle akvadukten i MeridaOgså bilveien nordover heter Via de la PlataMye vann i et av vannreservoarene til MeridaFørste lunsj. Medbrakt niste på veikantenBare en kilometer igjen til et mulig spisested. Mange er stengte etter Spanias ferietid er over.Første overnatting. Nytt Casa Rural. Fenomenalt.Vi gikk mye på grusveier denne første uken.Veldig variert natur – med skoger og dyrket markFundamentet på denne broen er fra romertiden. Det er også lange strekninger av grusveiene vi går på.Disse post-stenene ( i bakgrunnen) er faktisk også fra romertiden.Heldigvis var dette tornefulle gresset nedtråkket av de som har gått her før oss.Puh, endelig. Etter en lang varm dag nærmer vi oss ValdesalorIkke mye skygge fra 32 varmegrader.En hyggelig kveld fikk vi ValdesalorNeste morgen vandret vi videre med våre to følgesvennerCaceres er en av mange gamle byer med en komplett bymur inntakt.Innenfor murene er mange bygninger fra middelalderen godt bevarteMye brunsvidd etter sommeren og innhøsting.Casar de Caceres imponerte med en velfrisert avenida.En liten leilighet med egen vaskemaskin. Nødvendig vask etter 5 dager.Dagen derpå. Aldeles fortreffelig med morgentåke. Så kom solen opp, Wow.Den speilet seg også i et spindelvev. Vi ble overrasket over mosegrodde steiner i ett ellers tørt, karrig landskapEmbalse de Alcantara Et stort vannreservoar som også elven Tajo renner gjennom. Etter reservoaret fortsetter Tajo vestover til Portugal og blir til elven Tejo, som renner ut i havet ved Lisboa.Dag 7 kom vi inn i ett mere fruktbart område. Grønne jorder i denne dalen. Vi står på en bro oven elven som gav livsgrunnlag for disse jordene.Uken ble avsluttet med overnatting i enda gammel festningsby – Galisteo.
Campervan Adventure 