Kategoriarkiv: I farta

Kjøring

Australia, del 7, fortsatt sørvest pluss Perth.

Leave a comment Standard

Helt sørvest ligger området Margareth River med mange vingårder. Den første ble etablert i 1967. Blitt veldig populær på kort tid. Her ligger også noen av de beste surfe områdene i West Australia. Fra Cape til Cape. Her er to odder som til sammen danner overgangen fra det indiske hav til det kaldere sørhavet. Vi besøkte begge odder. Dette er også området for hval av mange varianter, hai og delfiner. Vi var på hvalsafari.

Nordover mot Perth tok vi innlandsveien, inn i de store eukalyptus skogene igjen.

Avsluttet oppholdet i bobilen i Fremantle, en liten halvtime sør for Perth. De siste dagene i Australia tilbrakte vi på hotell i Perth.

Det er 125 km å gå fra Cape Naturaliste i nord til Cape Leeuwin i sør.
I nord er det mange turstier. Vi gikk tur til utkikksplattform for hval, og vi så at det var hval der. Da ble det hvalsafari dagen etter.
Og vi så. Dette bilde er tatt med ett lite kompakt kamera. Så nære var de.
Selskapets egne proffe bilder fra den turen
Delfiner. Mor og kalv.
Mange delfiner i bukta.
Katamaren vi var på safari med
Vi kjørte deretter til Augusta her på sørspissen. Cape Leeuwin. Der ble ble møtt av pelikaner nesten inn på bobil campen
Siste mulighet for mat før Antarktisk. Ifølge restauranten.
Ok, det blåser kalt fra sør. Men trærne har fått god hjelp fra Augustas gartner.
Dagens tur er fyret på Cape Leeuwin.
Fyret er i fremdeles i bruk.
Og det trengs. Denne odden som skiller det indiske hav fra sørhavet har en skjærgård som kalles det stygge hjørnet.
Fra Augusta dro vi inn i landet til Pemberton.
Pemberton er en av disse gamle logging towns. Ingen store fancy gårder. Heller noen beskjedne små hjem.
Med vakre og pent stelte hager
Igjen så var det en nasjonalpark med eukalyptus som var dagens mål.
Selfie med Eukalyptus Karri.
Resultat

Det er ett tre med en spesiell historie her. I 1947 ble det bestemt å bygge et brannvakt plattform på toppen, 61 meter over bakken. De slo inn treplugger i treet for å klatre på. Arbeiderne fikk besøk av den engelske generalkonsulen til Australia, prins Henry, Duke of Gloucester. Deretter ble både treet og nasjonalparken oppkalt etter hertugen; Gloucester.

Da så treet slik ut.
Idag. Plattformen er 53 meter over bakken.
Burger, ferdig avlivet.
Ingen fartsbøter.
På veien nordover kjørte vi gjennom en bygd som var stor på fruktdyrking. Epler i alle fasonger.
Nye trær blomstrer.
Fremantle. Fengslet er en historisk bygning med verdensarv status.
National Hotel
Malte fasader på en gammel lagerbygning. Fremantle er West Australias kulturelle senter.
Ledig plass på benken
Fremantles eldste bygning. Bygget av fanger i 1831
Her slutten Swan River. Det indiske hav tar over. Morsomt med et fyr på hver side av utløpet. Rødt og grønt.
Blind date med en bok. Tør du kjøpe basert på en anonym beskrivelse av boken. Ingen forfatter nevnt.
Hmm
Fremantle markets
Fiskebrygga.
Perth sentrale business område sett fra Kings Park.
The Bell Tower inneholder 12 klokker fra Saint Martin in the Field London. Perth fikk dem i anledning 200 års jubileet. Klokkene kimte da James Cook seilte forlot London ut på turen hvor han «fant» Australia
Mye Art Deco også i Perth.

Hovedattraksjonen for oss i Perth ble Kings Park. Parken er på 4000 mål. Den botaniske hagen inneholder virkelig en oversikt over hvor stort artsmangfoldet i West Australia er. Vi tilbrakte to formiddager vandrende rundt i parken.

750 år gammelt Boab Tre. De kan bli opptil 2000 år gamle. Dette treet ble i 2008 flyttet fra East Kimberley i nord til Perth. Det er en distanse på 3200 km. Det stod i veien for en ny bro til motorveien i nord.
De minnes sine falne i to verdenskriger pluss Korea.
Dette er en sjeldenhet: Drageblod tre
Gangveier oppe blant trærne, også i Kings Park
Kenguru pawn. Kenguru føtter
Vi var fornøyd med å ha sett en type. Så kom vi til en seksjon i parken med utallige varianter.
Gangbroen ved Elisabeth Quay.
I Bangkok. Fremdeles jobbing ved hotellet. Hvordan flytte stolpene inklusive alle ledningene til andre siden av veien
Middag i skumringstimen ved Chao Phrayo

Så er det hjemover. 99 dager på tur.

Hilsen Merete og Svein

Australia, del 6, South West

Leave a comment Standard

Sørkysten ble litt kald. Den kaldeste våren på 60 år, ble vi fortalt. Vi kjørte da nordover og inn i landet. Da vi var kommet på høyde med Perth etter ca 600 kilometer, snudde vi ut mot havet og sørover igjen.

Byene sørover langs det indiske havet har mange strender og maritimt dyreliv. En liten times biltur inn i landet er vi igjen i skoger av spesielle trær. Mange fine gåturer

Så vi har zikzaket oss sørover.

I Narrogin fant vi igjen varmen.
Og humor. Dette er veggen til dametoalettet på campingen. Skiltet over damen sier; adventure before dementia.
Jepp.
Byen hadde de vakreste rosehagene vi har sett på denne turen.
Banksia.
Frokost før tur.
Fri camping langs elva Avon i byen York.
Byen er fra 1831. Town hall ble bygget i 1911. Koselig by fra århundreskiftet.

De hadde til og med en egen croquet-klubb stiftet i 1908. Jeg som trodde at det kun ble spilt hjemme i hagen til folk. Her hadde de 1000 kvm til disposisjon. Og eget klubbhus. Croquet ble faktisk først spilt i 1856 i England. I år 1900 var det en av idrettene i sommer Ol.
Vi fikk oss en gåtur langs elva Avon.
Merete bestilte brød for henting lørdag morgen. Det kom med personlig hilsen fra baker’n. Dette hjemmebakte brødet var turens beste.

Vi lurte oss rundt Perth før helgetrafikken tok overhand en lørdagsmorgen. Kjørte til Mandurah. Se på kyststripen sørover. «Alle» byene: Mandurah, Bunbury og Busselton ligger ved en innsjø kun noen få meter fra storhavet. De kallet disse sjøene for inlets. De blir fylt opp av tidevannet. Samtidig som mange elver renner ut i dem. Når vi ble lei av havet reiste vi inn i skogene merket med blått.

Denne karen hadde ingenting imot campere. Australsk hvit ibis.
Campingen vår lå ikke så langt fra elva Serpentine.
Søndag formiddag i Mandurah.
Pelikan i havnebassenget
Og sorte svaner.
Byen blir kalt for Australias Venezia. Med god grunn.
Halloween.
Hva med lunsj i en elektrisk liten sak mens du blir fraktet rundt på kanalene?
The Giants of Mandurah. Thomas Dambo har laget 5 skulpturer som er plassert i og rundt Mandurah. De er laget av resirkulert trematerialer. Denne heter Santi Ikto.
På en av gåturene langs elva Serpentine klarer vi omsider å få «nærkontakt» med en av de vakreste fuglene vi har sett her. Blue Wren er skikkelig blå. På norsk er wren oversatt med gjerdesmutte, en kortvinget sangfugl.
Peel Inlet. Ikke langt fra bysentrum ligger dette våtmarksområdet. En plankesti leder ut til en utkikksplattform.
I Pinjarra fant vi denne vakre hagen tilhørende en de første europeiske familier.
Fra den ene vakre hagen til den andre. Jarrahdale er en gammel «loggingtown».
Jarrah er også et av disse trærne som er unike for West Australia. Denne «stubben» ligger visstnok igjen pga av at hestene ikke klarte å flytte den.
Vi hadde en tur på 20 km tur/retur fra campingen i Jarrahdale til fossene i elva Serpentine.
Et par jettegryter
Orkideer også i Jarrahskogen
Neste camping i Dwellingup
Sagblad som veiskilt
Rester av et gammelt Jarrahtre.

Jarrah er også en type Eukalyptus. Den er hardtre og rød. Den kalles derfor også som Swan Valleys mahogni. I dag er det ikke tillatt å hogge Jarrah. Men det er det eneste tre som trives i bauxittholdig jord. Og bauxitt benyttes i produksjonen av aluminium. Kontroversielt, men det foregår utvinnelse av bauxitt i skogene her.

Det er to elver som renner ut i Peel Inlet ved Mandurah. Serpentine og Murray. Her er vi klar for en 7-8 kilometers kanotur på Murray.
For det meste rolig vannføring.
Her krysser en vei elva ved et grunt område hvor det knapt nok var vann til å padle uansett.
Kveldsstemning på campingen.
Dagen etterpå gikk vi en tre-fire timers tur. For det meste i skogen. Man kan få whiplash av å se på tretoppene. Dette er Lane Pool, beskyttet mot hogst.

Etter Dwellingup var neste overnatting i Bunbury. Vi måtte dra innom et sted som heter Gnomesville. Det begynte med at noen barn plasserte lekedyr her. Det var like etter at de fikk eget busstopp. Idag er landsbyen tatt over av shiret/ kommunen. Det frivillige brannvesen ser etter stedet. Og hvem som helst kan plassere sine hagegnomer her. Shire of Dardanup sier at det er ca 10 000 gnomer i landsbyen. Her kommer noen

Aussie
Tysk?
Bunbury. Ny bro over innløpet til Leschenault Inlet.
Byens gamle hotel. Også denne byen har mange bygninger fra begynnelsen av forrige århundre frem til 1930 tallet.
Kunst i parken. Tror den skulle representere urinnvånerne i Australia.
Fyret hadde fått seg ny fasade.

Byen reklamerte for aquariumet sitt. Samt delfiner i havet utafor. Noen fisker fra aquariumet som fremstilte miljøet 30 km fra land på 30 meters dyp:

Delfiner 5 meter fra badestranda. De blir ikke matet. De kommer inn i bukta hver formiddag dersom det ikke regner eller er sterk vind.
Lange neser hadde denne typen .Bottlenose dolphin.
Vi har ikke hatt mange dager på stranda. Men i Bunbury ble det en herlig dag
Neste stopp, Busselton. Dette stedet har en pir som er 1841 meter lang.
Med ett eget tog ut til et observatorie.
Her får du en guidet tur ned på 9 meters dybde. Pilarene til piren har blitt til egne korallrev.

Hilsen Merete og Svein

Australia, del 5, South Coast

Leave a comment Standard

Nå drar vi til til den sørligste del av West Australia. Klimamessig er sørkysten litt som sørlige Europa. Men vindene fra Antarktis er kalde. Vi er her tidlig vår, litt som april i Sør-Europa.

Vi skal vandre i de høyeste fjell, besøke noen av de største trærne på jorda, en av de eldste europeiske bosetningene i West Australia og noen hvite strender.

På vei til Stirling Ranges overnatter vi på campingen i Ravensthorpe. Denne byen er også med i kunstprosjektet som går ut på gjøre kornsiloene til noe annet en kjedelig lysegul. Kornsiloene er i daglig bruk til kornlagring.
Morgen på campingen. Kenguru, mamma med unge fascinerer oss fremdeles. Litt gressklipping rundt dammen.
Vi nærmer oss Stirling Ranges fra nord.
Så er vi der igjen. Wildflower. Vårblomstring med store gjorder full av lilla blomster.
Det er like før man synger Purple Rain.
Vi bor i Stirling Ranges Retreat. Den ligger akkurat på grensen til nasjonalparken.
Vi gikk to topp turer. En til Mount Bluff Knoll. En til Mount Trio.
Første tur gikk til Bluff Knoll. Den begynte pent. En liten nedoverbakke. Betongdekke.
Den første kilometeren har en egen flora. Denne planten, som lokalt heter Mountain Pea, finnes kun i området Stirling Ranges og Porongurup Ranges. Det er virkelig en grunn til at disse er beskyttede nasjonalparker.
Deretter ble det trappetrinn på trappetrinn i 1,5 kilometer
Ferdig med det mest luftige partiet.
Ca 1000 meter over havet.
På toppen. God utsikt innover landet.
Neste tur gikk til Mount Trio. Ok sti. Ikke så velholdt som opp til Mount Bluff Knoll.
Et relativt flat platå mellom tre topper. Fargerikt.
Tror disse ventet på sol og varme.
Kontorarbeid på toppen av Mount Trio. Hvor skal vi reise nå? Eneste sted hvor vi fikk kontakt med omverdenen. Simkortene vi hadde for Australia fungerte ikke på nordsiden av Sterling Range.

Det var litt kaldt og regn oppe i fjellene. Etter Stirling Ranges tok vi en pause og reiste til Albany. Hadde en natt på et motel. Varmt rom, varmt bad og en veldig akseptabel restaurant.

Albany ble bosatt av europeere i 1823. En av de eldste bosetningene i West Australia. Årsaken var at den har en god havn, dyp nok for de havgående seilbåtene på den tiden. Det hadde ingen andre steder her vest.

Den 1 november 1914 forlot nærmere 30 000 soldater og mange hester Australia. De seilte fra Albany på 36 frakteskuter og 3 krigsskip for å delta i den 1. verdenskrigen. Den 31. desember samme år reiste 12 000 til. Soldatene var fra Australia og New Zealand. Til Europa for å kjempe for gamle England.

Dette minnesmerket er reist til minne om soldatene fra 1. verdenskrigen.
Det var ikke kai her. Men de hadde en med to jernbanespor ut til det var dypt nok for båtene å ankre opp. Bildet er fra det lokale museet.
Interessant besøk i det gamle fengselet.
Sjekk denne ovnen. Oppvarming av alle strykejernene.
Kunstverk på fortauet, inklusive fotografen.
Farlig god lokal vin, 14,5 %. Det er mange små lokale vingårder her i sør.
Neste fjell kjede, Porongurup. Herlig camping, midt i en park.
På vei opp til granitt steinene på toppen fjellkjeden fikk vi flere forvarsler om hva som ventet når det kom til store trær.
Den holdt balansen på egen hånd.
Skywalk blant granitt steiner.
For å komme dit måtte vi blant annet gå i en stige.
Tre topper ble besøkt på neste tur.
Som vanlig startet vi blant mange ukjente blomster. Denne er ikke ødelagt, den vokser slik.
Opp i høyden.
Noen trange passasjer.
En lokal dame kalte også denne blomsten for Everlasting. Fordi de blomstrer så lenge.
I fullblomst
Gondwana. Alle museer i Australia vil gjerne forklare det unike med det australske kontinentet. Bortimot 200 millioner år siden var det et superkontinent som bestod av dagens Sør Amerika, Afrika, Arabiske halvøyen, India, Antarktis, Zealand og Australia. Særlig Antarktis og Australia holdt sammen i lang tid. Disse fjellene vi har gått i ble dannet ved noen små kollisjoner mellom de to kontinentene. De flyter på hver sin separate plate av jordskorpen. Slike kollisjoner skapte noen skraper og bulker = fjellkjeder. Den australske tektoniske platen beveger seg fremdeles ca 7 cm i året nordøstover. Bort fra Antarktis.
Før vi drog til skogs. Stedet Denmark ble til pga skogen her. Det ble tatt ut tømmer som ble fraktet inn i landet til gruvene. En liten by som fikk navnet Denmark pga trær?
Ikke så mye bybilder. Denmark ligger innenfor en liten innsjø. Denne innsjøen er skilt med sørhavet av en sandbanke. Beskyttet mot den kalde vinden fra sør.
Så var det på tide å føle seg liten. Valleys of the giants. For noen trær. Stien gikk faktisk gjennom treet. Og det var i live.
Vi prøvde også skywalk. 40 meter over bakken blant trær som var opptil 70 meter høye.
De største av disse trærne har en omkrets på bortimot 25 meter nederst ved bakken.
Pleated lady. Dame med foldeskjørt.
En dag på stranda uten vind, 27 varmegrader. Dette er Green Pool.
Elephant Rock
Det ligner på et elefant hode.

Hilsen Merete og Svein