Høstens store eventyr er å gå deler av Via Francigena. Vi startet på Grand St. Bernard passet, 2500 meter over havet. På grensen til Sveits. Det blir en fottur på 1080 kilometer til Roma.
Den første uken har vi gått 115 km. Ut av Alpene gjennom Aosta-dalen. Vill og vakker natur. Mye opp og ned. Fra Grand St. Bernard passet og til Ivrea har vi gått 4500 høydemeter nedover og 2500 høydemeter oppover. En tøff start.
Før vi kom sålangt hadde vi en transportetappe til Aosta med campingbilen.
Vi hadde en liten stop i Fredrikstad før vi forlot Norge.Fergekøen i Gøteborg for fergen til Kiel. Når man kjører med fiskereklame på bilen er det greit med nummerskilt som inneholder lax .Schwarzwald har også merket den tørre, varme sommeren i Europa. Her fra bobilparkeringen i Zell am Harmersbach. Mange løvtrær hadde brune blad, inntørket.Fra passet. Vi bodde på sveitsisk side. i et 1000 år gammelt overnattingsted.Ferdig pakket og klar.Gamleveien over passet fungerer for oss gående.Puuh. Nedover dalen. 1200 høydemeter første dagen.Landsbyene nedover fra Grand St. Bernard markerte at at de var en del av via Francigena. Gatelys inkludert symbolet for ruten.Å samle på stempel er viktig. Når du kommer til Roma og Vatikanet kan du kjøpe deg er signert bevis på turen. Eller som vi, ett herlig minnealbum over alle steder vi har besøkt og/eller overnattet på turenWow. Flere landsbyer har satt opp automater for kalt vann. 7 cent, 80 øre for en liter. I Aosta dalen drikker vi vannet fra springen uten problemer. Ifølge kommentarer fra andre på caminoen kan dette være ett problem på Po-sletta.God veiskiltingMorgenstemning blant vinmarkene. Med den sola ble det opptil 35 veldig varme grader. Ikke mye vind i dalenKveldsstemning er heller ikke å forakte
Apropos vin.
Se på reklamen; rivieraen i Alpene. De hadde mange varme kilder i denne landsbyen.En dag passerte vi veldig mange statuer i tre. Denne vandreren er på vei fra Canterbury til RomaApropos Cantenbury. Dette er en statue av erkebiskopen av Cantenbury som i år 990 gikk denne veien fra Roma hjem til Canterbury. Veien vi går følger i hans fotspor, eller motsatt vei daDenne vandreren hadde visst også noen problemer med fingerstillinger og «triggerfingre».Chili tørking. Veeeldig mange frodige kjøkkenhager ned gjennom Aosta dalenDer dalen var så pass bred at det var gårder i fjellsidene hadde vi fine gamle veier. Men, noen steder er dalen smai og bratt. Der er det kronglete stier som gjelder.Det kryr av borger og minner om alle som har benyttet seg av Grand St. Bernard. I Verres var det middelalderen inkludert temperridderne som ble minnet på fasadenePå ett av de smaleste stedene i Aosta-dalen ligger denne borgen, Forte di Bard. Her kom du ikke forbi uten toll eller det som verre var – krig.Se på denne gamle romerske veien. Over 2000 år gammel. Idag går det en motorvei til høyre for den. For 2000 år siden var det en ustyrlig elv.Romerne kunne bygge broer.Så er vi snart ute på slettelandet. Aosta er ferdig og Piemonte tar over. Piemonte betyr jo ved foten av fjellet.Fremdeles noen vingårder og kirker å gå innom.Så fikk vi noen regnbyger for første gang på denne turen. Med over 20 varmegrader blir det fuktig under klærne.Ferden går videre.Hviledag i Aosta. Bildet viser litt av den gamle borga i byen.
Etter å ha gått gjennom fjellområdet Sistema Central fortsetter vi nordvestover på Meseta Central. Vi er fremdeles i spanias største autonome region Castilla y Leon. Landskapet er mere variert enn Castilla la Mancha. Vi må oftere gå over noen åser, kun bortimot 100 meter høyere enn selve slettelandet. Det er mye kjøtt og ullproduksjon på denne sletten. Selvfølgelig med noen vindaler, f.eks Rueda.
Planen var å gå Sureste til Astorga. Men med noen dager igjen før hjemreise bevilget vi oss noen dessert-dager. Vi gikk ca 55 km på Camino Frances. Det ble gjensyn med fine dager fra høsten 2018. Og Monte Irago, 1515 meter over havet.
I Medina del Campo øvde de på påskeprosesjonene.Litt morsomt med disse to pilprimsveiene, Sureste gikk oftest ut på stier og gårdsveier. Lavante gikk mere på asfaltveiene.Vår. Vi hadde noen fine uker. Sol, ingen nedbør og lite vind.Rueda = vinPå veien inn i byen Tordesillas passerer vi elva Douro. Dette er den 3. lengste elva på den iberiske halvøya. Det er også 3. gang vi passerer den når vi går en pilgrimsled. Camino de Portuguese, Camino via de la Plata og nå Camino del Sureste.Han hadde vel avsluttet sykkelkarrieren. «Satt sykkelen på hylla.»Mange minnesmerker etter tempelridderne.Ikke plagsomt med folk her.På avstand så dette ut som noen hadde ryddet jordet for stein. Men det var nepe, tonnevis.Signalbygget i mange landsbyer; gamle kornlager.Vårsola slet med morradisen.Vi telte 10 hjulsett på dette vanningsanlegget.Lunsjsted med ryggstøtte.Kaninby. Vi har passert mange slike skråninger, gjennomhullet.Mange byer har underholdingen med å løpe med okser gjennom bygatene. Vi holdt oss til minnesmerkene. Fra Benavente.Morgenstemning på vei ut fra BenaventeHerlig. Gangvei på gammel jernbanetrasé.Det så ut som Hobitton. Det var gamle lagerrom som fremdeles ble benyttet til det formålet.Rester etter alle stormer i februar. Oversvømmelser.Stort sett var veiene ryddet. Noen ganger måtte vi ut på jordet.Dette er en kjøttfabrikk. Bortimot 200 meter lang.På vei inn til La Bañeza. Måtte holde oppe farten. Snart lunsj på restaurant.For oss var dette «bare» siste stop før Astorga. Men La Bañeza var skikkelig verd en god stop. To netter.Vi trengte en dag til å rusle rundt i byen for å se på alle veggmaleriene. Helt fantastisk. Her er noenPlaza Mayor i skumringstimen.Vi nærmer oss fjellene helt vest i Castilla y Leon. Det er mye snø igjen.Og oversvømte markerDenne lille bekken kom vi oss over. En pausebenk er kjekk å ha. Hvile ryggen litt.Hovedmål for turen var Astorga.Gaudi designet Biskopens palass. Lokale administrasjonsbygget var opplyst om kvelden.
Dessert-turen besto av en 55 km lang tur over fjellet Monte Irago til Ponteferrada. Det ble til noen av de fineste dagene vi har hatt på denne turen. Vi gikk nå på Camino Frances. Det betyr normalt veldig mange mennesker. Men ikke nå. For tidlig. Mye var stengt en uke til. Disse dagene hadde vi selskap av fire personer fra Texas. En syklist fra USA som hadde blitt sliten, leide seg en sykkel og ville fullføre på to hjul. Og et par fra Korea. Man går forbi hverandre ved pauser, sover i de samme byene og spiser på de samme barer og/ restauranter. Koselig.
Det er så absolutt vår i lufta. Denne sommerfuglen surret foran oss i et par hundre meter før den gav seg.Midtveis opp i fjellsiden ligger Rabanall. Veldig camino-by. Kun 2 av fem-seks overnattingssteder åpnet. Resten åpner til påske.Dette var Rabanall på 1990 tallet. Ble renovert da antallet pilgrimmer økte rundt århundreskiftet.Dagens dessert. En tykk vaniljesaus med caminopilen skrevet med kanel.Vi er på ca 1100 meter over havet. Det er grønt på jordene, kyrne nyter dagen og snøen smelter i fjellet.1504 meter over havet ligger Cruice de ferro, jernkorset. Merete hjelper våre koreanske venner med portrett-bilde.Det kom ca 15 cm snø 4-5 dager før vi gikk her. Heldigvis var mesteparten smeltetTurens høyeste punkt 1515 meter over havet. For en dag, strålene sol, nydelig utsikt og varmt. Vi gikk her for 7,5 år siden. I tåke, kalt og null utsikt.El Acebo, halvveies nede og tid for spansk tortilla og cola. 8 kilometer igjen til neste overnattingsted. Vi har kommet inn området som heter El Bierzo.Stillhetens dal.Molinaseca, billedskjønn landsby. Fra Rabanall, 600 høydemeter, 1100 meter nedover og 26 kilometer. Vi sov godt etter en god middag med våre 4 venner fra Texas.Sjarmøretappen inn til Ponferrada.Denne byen er dominert av tempelridderborgen.En hyggelig spansk by blir avslutning på vår camino.Pilgrimspass. Minimum ett stempel pr dag. Nydelig minnebok.
Da er det slutt på gåingen. Kun noen togturer gjenstår. Til Madrid via Leon. Fly hjem.
Vi takker for følget alle disse 736 kilometer vi har spasert.
Etter Toledo var det slutt på slettene, i hvertfall for en et par uker. Nå har vi gått gjennom sentrale fjellkjeden nordøst for Madrid. Mens Toledo ligger 550 meter over havet, har vi vært oppe i 1400 meter over havet. Mye opp og ned, ikke noe regn, noe kjøligere morgener. Mange hyggelige og hjelpsomme mennesker. Vi har kun møtt en annen som vandrer denne pilgrimsleden.
Nydelig morgen da vi nærmer oss fjellene.Denne baren tar virkelig kaka i service. De påpekte at det var en kortere vei enn den vi hadde tenkt å gå. Og de fikk en av gjestene til å gå en kilometer for å være sikre på at vi tok riktig sti. De sa at en liten elv fremdeles var flomstor, så de gav oss fire søppelsekker for å holde oss tørre.Samme baren hadde en egen servicekrok for pilgrimmer.«Resirkulering» av badekar. De benyttes til å sette ut vann til dyrene om sommeren.Nok av vann nå. Noen hadde satt ut stein i denne «innsjøen»Vi slapp å vade over bekken. Bonden hadde ordnet med steinbro.Siste del av dagen gikk vi i t-skjorter.
Vi er nødt til å kommentere avslutningen av denne dagen. Det var ca en halv time igjen av serveringen av lørdagslunsjen på hotellet i Cadalso de los Vidrios. Spisesalen var stappe full. Innehaveren ba oss vente i baren i ca 15. Han gav oss to øl som vi ikke fikk betale for. Brettet opp ermet på skjorta og visste oss pilgrimskjellet tatovert på underarmen. Veldig stolt av også være en peregrino – pilgrimsvandrer. Da vi bestilte mat sa han, nei dere bestiller for mye. Så mye spiser dere ikke. Og han hadde rett. Vi skjønte ikke at flere av rettene var beregnet til å dele på. For ett måltid vi fikk. Skikkelig hyggelig selskap.
Neste morgen, minus 2 grader. Neste område i Spania, Castilla y Leon.Disse 4 oksene er over 2000 år gamle. Mener man. De er sannsynligvis hugget før romerne kom hit. Som minnesmerker over familier, krigsherrer etc. Romerne arvet tradisjonen. Oksene har inskripsjoner som tyder på det.Gammel og ny reisemåte. Steinbro fra 1400 tallet. Mens ruteflyene suser over oss.Temperaturen utpå dagen nådde noen dager 20-tallet.Karneval. Vi kom travende inn i avslutningen av en uke med party.Rommet vi fikk på hotellet var av de sjeldne. To stoler på rommet, pluss 4 på egen terrasse.Dagen etterpå begynte klatringen til turens høyeste punkt. Det ligger mye røyk på landsbygda i Spania nå. Det er pga brenning av landbruksavfall, kvister, grener og halm.Første 300 meter.Det ble en varm dag i motbakkene.Selfie på turens høyeste punkt, nærmere 1400 meter over havet.Cola pause på en bar. Pølsetapas fulgte medInn til gamlebyen i Avila.
Avila var et av delmålene på denne turen. Høyeste beliggende by, 1126 over haver.
Veldig positivt overrasket over stedet. Gamlebyen ligger innenfor en mur som var påbegynt av Visigothene sånn ca 2-300 år inn i vår moderne tidsregning. Mesteparten av dagens mur er fra 1600 tallet.
Og vi fikk hotellrom i gamlebyen. Stille og rolig. To gode hviledager.
Som bygningsverk er disse gamle gotiske katedralene et imponerende skue.
Storkeparet hadde funnet seg vel tilrette blant de gotiske spirene.
Bymuren sett fra utsiden.God utsikt til de snødekte fjellene i Sentral massivet.I dag ligger mesteparten av byen utenfor bymurene. God oversikt over hvem nærmer seg byporten.Vi vandrer videre. Når vi ser et kirketårn i det fjerne vet vi at dit skal vi. Pilgrimledens veimerking er stort sett klar og entydig.Enda et eksempel.
Vi går igjennom det spanske landbruks variasjoner. Her oppe på slettene er det slutt med produkter som tomater og bananer. Men vi har ikke tall på antall vinranker, oliventrær, frukttrær og mandeltrær vi har passert. Vi forbigår kjøttfabrikkene i taushet, burde ha hatt med neseklyper. En av veiene heter Via de Lana. Ullveien. I noen landsbyer konkurrerer kornlagrene med kirkebyggene om å være høyest.
En furuskog gav en ny opplevelse, tapping av sevje:
Denne furuarten, Pinus Pinaster, kalles også harpiksfuru. I ca 8 kilometer gikk vi gjennom denne skogen hvor sevjen ble tappet.Vi møtte en som jobbet med å fjerne barken for nye tappe-hull.På tur gjennom ArevaloJada. Vi går på pilgrimsledenTyrefekting er en kulturinstitusjon i Spania. Her en værhane på en privatbolig.Det grønnes på åkreneFlomstor liten elv. Vi hadde flaks. En traktor kom oss til unnsetning.Han fraktet oss over bekken i traktorskuffen. Og han filmet oss mens han gjorde det. Vi var nok kveldsunderholding hjemme eller på hans lokale bar. Vi takker for hjelpen.En medbrakt lunsj nytes på caminoen.Denne amerikaneren gikk borti 50 km om dagen. Som engelskærer jobbet han på internet halve uken.
