Kategoriarkiv: Camino Via de la Plata

To nydelige uker i februar 2024

Comment 1 Standard

Etter Casablanca var det tid for å nyte varmen i området sør for Agadir. Vi har virkelig kost oss i området fra Aglou til Sidi Ifni. Her er det lange strender å gå tur på. Samt at det er muligheter for å gå i fjellområdet som ligger innenfor stranden i denne regionen. Fra Sidi Ifni kjørte vi opp til Tafraoute i Anti-Atlas fjellene. Byen ligger 1000 meter over havet.

Shopping i Tiznit. Frukt og grønnsaker.
Velkommen til Camping Paradis i Aglou. Så ny at den ikke står på kartene våre .
Skarven tørker vingene i brisen fra Atlanteren på Aglou Plage.
Noen steder får fiskerne være i fred for oss turister
Vi trekker oss også tilbake når vi kommer til disse fremdeles bebodde primitive husene.
25 varmegrader og nesten vindstille, og trimming på stranda. Kun et par andre bobilcampere var ute og gikk.
Sidi Ifni er en vinner for oss. Denne byen ble bygd av spanjolene på 1930 tallet.
Mange hus fra den tiden er bygd i Art Deco stilen. Her i Sidi Ifni er de malt i hvitt og blått.
Fyret har også fått en ansiktsløfting.
Nytt av året for oss var disse maleriene på gjerdet rundt noen offentlige bygninger.
Ibn Battuta. Reiste verden rundt på 1300-tallet. Hans reiseskildringer fra reisen er interessant lesing.
Muḥammad ibn Mūsā al-Khwārizmī var en persisk matematiker, astronom, astrolog og geograf. Det meste av livet arbeidet han som vitenskapsmann i Visdommens hus i Bagdad. Levde fra år 790 til 840. Wikipedia.
The power of thought can cause og cure illness. Avicenna var en persisk astronom, filosof og poet. Han ble en verdenskjent muslimsk vitenskapsmann, medisiner og filosof. Avicenna er kjent for sine tolkninger av Aristoteles og nyplatonikerne, og for de medisinske metodene han har brukt. Levde fra 980 til 1037. Wikipedia
Solnedgang ved skrenten i Sidi Ifni.
God natt bilde fra Sidi Ifni.
Veien fra Tiznit og til Tafraoute er stort sett ok, men de to siste km er dette standarden. Asfaltbredden varierer mellom en meter og to meter. Med hull og kumlokk som ytterligere utfordringer.
Palmeria, Fjellkjeden Jebel L`Kest og knallblå himmel.
På tur til Ameln Valley.
Marokko har noen tørre steinørkener. Her går vi på en gammel transportvei. Esler og geiter er de dominerende dyr i området.
Ser dere løvehodet?
Fredags couscous. Vegetarisk for oss.
Merete fikset oppgradering av sofaen i byen. Berberteppe.
Denne gangen valgte vi å bo på Camping Tazka. Innafor porten spiller franskmenn petanque. 2-3 timer hver dag.
Helleristning fra tidligere tider.
Vi hadde noen herlige dager i Tafraoute. Etter et 8 timers regnskyll hadde vi helt herlig luft. Og, for en blåfarge på den klare himmelen.
På tide å bevege oss mere østover. Mot Zagora. Vi var oppe på en fjellmassiv som lå ca 1200 meter over havet. Nydelig 2 dagers kjøretur.
Et veldig vanlig syn her på veiene utenfor den store turiststrømmen. Berberne har sanket spisbare vekster til geiter og esel. Der er kvinnene som gjør jobben.
Dette veggmaleriet i Tata bekrefter kvinnearbeidet
De gamle husene står til forfall. Tilbake til naturen.
Tid for mandelblomstring.
Oasene vi kjører ved siden av er grønnere i år enn i fjor. Det vitner om mere nedbør.
Lunch langs veien, R109 fra Igherm til Tata.
Google visste trafikk kork. Det var en dromedar kork.
De overholdt hastigheten.
Knallert-gjeting
Forsteinete sanddyner.

Hilsen Merete og Svein

Januar 2024

Leave a comment Standard

Nye eventyr med Pössl

Så var det tid for å sette kursen sørover med bobilen. Vinteren hadde satt seg godt i Norge. Ferge til København var en god løsning. Et par timers kjøring over Sjælland. Ny ferge fra Rødby til Puttgarden. Vi kom til Tyskland ca et døgn etter en snøbyge. Ingen problemer.

Morgentåken var trolsk.
I Puttgarden møtte vi demonstrasjonene til bøndene. Ingen blokader, men saktekjøring på de lokale veier. Autobahn hadde ingen hindringer.
Mye salt på veiene. Dette bildet er etter 800 km gjennom Tyskland. Saarbrücken.
Franske motorveier er like dyre som norske, men i Frankrike finnes det kostnadsfrie alternativer. Da vi hadde ett to-døgns værbilde med pent vær uten nedbør var valget lett. Betalte og var nesten alene på motorveien.
Vitoria Gesteis nord i Spania. Vi var veldig spente på kjøreforholdene her nord. Vitoria ligger 550 moh. Det var godt med en dunjakke til ettermiddagturen.
Snø i fjellene, men tørre veier på ca 1000 moh..
Morsomt å kjøre bil på veien som heter Ruta de la Plata. Det er kun 4 måneder siden vi gikk pilgrimsveien Via de la Plata.
Kult å campe på høyden over Sevilla.

Turen sørover gikk over all forventning. Det var en usikkerhet som vokste de siste dagene. Trumaen fusket. Trumaen er gassvarmeren som både varmer opp bodelen i bilen og varmtvannet. Vi hadde ikke mange varmegrader på morningene. Da vi kom til Gibralter fikk vi ikke startet den overhodet. Ingen Marokkotur uten en fungerende Truma.

Marinaen i La linea de la Conception er alltid et godt sted å parkere. Gibraltar fascinerer alltid.
En av seilbåtene i marinaen hadde pyntet et litt spesielt juletre .

Vi besøkte en bobilverksted i området. Tilfeldigvis skulle de ha besøk av en godkjent Truma reparatør samme dag . Vi ventet gladelig i fire timer. Dagen endte med at reparatøren tok med seg Trumaen hjem. Vi skulle få den igjen om 4 dager. Ups, uten gassvarmer var det å finne en passende campingplass med strøm. Da kunne vi koble til den mobile vifteovnen.

Stedet vi valgte var Jimena de la Frontera. Den ligger i utkanten av nasjonalparken Parque Natural los Alcornocales.
Andalucia hadde hatt lite regn sålangt i vinter. Det ble nok litt bedre med 30 millimeter i løpet av ett døgn.
Mange merkede stier i naturparken.
Alene i furuskogen. Litt inn fra kysten og stillheten råder.
Vintergrønt
Regnet hadde sørget for mye vann i elvene. Våt på bena med 20 varmegrader i lufta får man tåle.
Tilbake i Jimena. Kommunevåpenet i denne innlandskommunen, båt med årer
Vinterblomster i regnvær.
Jimena hadde sin borg. Først bygget av romerne, så restaurert av maurerne.
De kontrollerte landskapet rundt seg med disse borgene
Olof Palme hadde fått sin plass.
Ventetiden over – tilbake til La Linea og remontering av Truma. Suksess
En liten tur ut av EU – inn i Gibraltar. Oj. Den bilen ligner fælt på pappas første bil på 1960-tallet. En Ford Anglia.
Litt månelyst på morningen
Velkommen til Marokko. Kø for scanning av bilene i Tanger Med.
Mehdia Plage. Campingen her er en fin start på Marokko.
En vinterdag har man strendene nesten for seg selv.
Casablanca, hvitt hus, har verdens 3. største moskee. Plass til 25000 innendørs.
Vi bodde på parkeringsplassen til det største kjøpesenteret i nord Afrika.
8 kilometer å gå inn til sentrum. På en nydelig gang og sykkelvei langs stranda. Atlanteren var rolig.
Fotballspillere på frimerker og som veggmaleri.
Mange vegger inn mot sentrum var dekorerte.
Ricks cafe fra filmen Casablanca. Ikke akkurat det nei. Den filmen fra 1942 ble i sin helhet laget i California. Filmteamet satte aldri sine ben her i Casablanca.
Ferdig med storbyen er det å kjøre videre. Frakt av kyr i to etasjer.
Litt plastikk for drivhusene.
Men nå er vi kommet til varmen. På tide å roe seg ned og nyte. Også soloppgangen.

Hilsen Merete og Svein

Fra Ourense via Santiago de Compostela til Fisterra

Leave a comment Standard

Hva gjør man når denne vandringen er blitt en vane? Vi fortsetter til vi når havet, Antlanteren. Ca 90 km etter Santiago. Før Columbus «oppdaget» Amerika var dette slutten på jorda – fis de terra. Det ble 11 herlige dager i Galicias frodige og varierte natur, og midt i deres jordbruksbygder. De små landsbyene har ofte kyrne sine veldig nært seg – i underetasjen. Om morgenen blir de drevet ut på jordene via veiene i området. De samme veiene vi gikk på. Vi behøver vel ikke si noe mer.

Korte avstander mellom motorvei og buskap
Egen terrasse. Det måtte nytes med litt vin.
Når man får et slikt rom i er renovert gårdshus. wow. Uten dyr.
Halloween på vei. Mange har pyntet allerede.
Noen har ventet på Halloween litt lenge.
Vi vandrer videre i dette vakre landskapet.
Jo nærmere vi kommer Santiago skjønner vi at 400 000 pilgrimmer pr år betyr noe for økonomien her. Mye er tilrettelagt for oss og mange billedlige hentydninger til oss.

Romerne kunne bygge broer. Litt overgrodd etterhvert, men de fungerer.
Fremdeles smil etter 750 km
Det vokser også på moderne jernbanebroer. Det var som å gå i en regnskog.
Kun andre dagen med nedbør – på 6 uker.
Besøk i et vinoteca. Vi sier ikke mer.
Ut i naturen igjen. Litt eldre disse trærne.
Dette var hekken sin. Hortensia på min høyde, deretter vinranker.
De blir vel gjenkjent av eieren disse her.

Europas lengste brospenn for tog. Det er store dimensjoner på anlegget for hurtigtog fra Madrid til Santiago.
Gammelbrua for lokaltoget er fremdeles i bruk
Punta Ulla med et historisk perspektiv på pilgrimmene.
Ulver og damer går i skjønn forening på veggmaleriene i Galicia.
Det var ikke mere blå himmel igjen da vi nærmet oss Santiago
Morsomt oppslag. I løpet av mars/april 2022 og september/oktober 2023 har vi gått begge disse to oppmerkede rutene. Fra henholdsvis Lisboa og Sevilla..
Morsomme veggmalerier gir et smil på vandringen
Kort opphold. På vei ut fra Santiago mot årets mål;
Fisterra. Verden ende ute ved Atlanteren
Høsten setter så absolutt preg på disse siste 90 kilometerene.
Bonita
Det var virkelig vakkert ved denne romerske broen. Her har det vært aktivitet lenge. Dette er mølla.
Noen husmødre liker å pynte. Hun står ved benken innafor vinduet mens vi fotograferte
På vei til verdens ende kom regnet. Den første høststormen iflg spansk værmelding, og den fikk navnet Aline.
.
Det var godt å ha et OPPVARMET rom denne kvelden.
Dagen etterpå var det litt yr i alle 4 timene vi var på veien. Bare fryd igjen.
Stabbur bygd i skifer.
Som oftest følger vi den gule hovedmerkingen, men her tok vi den grønne varianten. Korteste vei til hotellet vårt, med mer regn i vente
Vindmøller må vi tåle. Det gir strøm både til folk og gårdsdrift i innlandet. Vi har passert noen hundre iløpet av disse 900 km.
Så nærmer vi oss – fyret ytterst mot Atlanteren. Fisterra – verdens ende.
Vi lar oss imponere av disse beboerne som dekorerer vegger med skjell. Noen serverer gjerne en drink til pilgrimmer kl 11 en formiddag.
Vi nøyde oss med en kopp kaffe på den lokale baren og gikk videre mot målet.
Uværet Aline som feide over Spania disse dagene satte sine spor. Oversvømmelser og felte trær gav noen ekstra utfordringer. Det ble nesten sikrere å gå på asfalterte veier enn på de gamle grusveiene i skogen.
Så var vi der. Fyret ved Fisterra.
Og kilometer o,ooo
Bevis på fullført oppdrag.
Dette fikk vi etter å ha vist frem pilegrims-pass med stempler fra overnattinger og noen spisesteder.

Tusen takk for følge.

Merete og Svein