Januar 2024

Leave a comment Standard

Nye eventyr med Pössl

Så var det tid for å sette kursen sørover med bobilen. Vinteren hadde satt seg godt i Norge. Ferge til København var en god løsning. Et par timers kjøring over Sjælland. Ny ferge fra Rødby til Puttgarden. Vi kom til Tyskland ca et døgn etter en snøbyge. Ingen problemer.

Morgentåken var trolsk.
I Puttgarden møtte vi demonstrasjonene til bøndene. Ingen blokader, men saktekjøring på de lokale veier. Autobahn hadde ingen hindringer.
Mye salt på veiene. Dette bildet er etter 800 km gjennom Tyskland. Saarbrücken.
Franske motorveier er like dyre som norske, men i Frankrike finnes det kostnadsfrie alternativer. Da vi hadde ett to-døgns værbilde med pent vær uten nedbør var valget lett. Betalte og var nesten alene på motorveien.
Vitoria Gesteis nord i Spania. Vi var veldig spente på kjøreforholdene her nord. Vitoria ligger 550 moh. Det var godt med en dunjakke til ettermiddagturen.
Snø i fjellene, men tørre veier på ca 1000 moh..
Morsomt å kjøre bil på veien som heter Ruta de la Plata. Det er kun 4 måneder siden vi gikk pilgrimsveien Via de la Plata.
Kult å campe på høyden over Sevilla.

Turen sørover gikk over all forventning. Det var en usikkerhet som vokste de siste dagene. Trumaen fusket. Trumaen er gassvarmeren som både varmer opp bodelen i bilen og varmtvannet. Vi hadde ikke mange varmegrader på morningene. Da vi kom til Gibralter fikk vi ikke startet den overhodet. Ingen Marokkotur uten en fungerende Truma.

Marinaen i La linea de la Conception er alltid et godt sted å parkere. Gibraltar fascinerer alltid.
En av seilbåtene i marinaen hadde pyntet et litt spesielt juletre .

Vi besøkte en bobilverksted i området. Tilfeldigvis skulle de ha besøk av en godkjent Truma reparatør samme dag . Vi ventet gladelig i fire timer. Dagen endte med at reparatøren tok med seg Trumaen hjem. Vi skulle få den igjen om 4 dager. Ups, uten gassvarmer var det å finne en passende campingplass med strøm. Da kunne vi koble til den mobile vifteovnen.

Stedet vi valgte var Jimena de la Frontera. Den ligger i utkanten av nasjonalparken Parque Natural los Alcornocales.
Andalucia hadde hatt lite regn sålangt i vinter. Det ble nok litt bedre med 30 millimeter i løpet av ett døgn.
Mange merkede stier i naturparken.
Alene i furuskogen. Litt inn fra kysten og stillheten råder.
Vintergrønt
Regnet hadde sørget for mye vann i elvene. Våt på bena med 20 varmegrader i lufta får man tåle.
Tilbake i Jimena. Kommunevåpenet i denne innlandskommunen, båt med årer
Vinterblomster i regnvær.
Jimena hadde sin borg. Først bygget av romerne, så restaurert av maurerne.
De kontrollerte landskapet rundt seg med disse borgene
Olof Palme hadde fått sin plass.
Ventetiden over – tilbake til La Linea og remontering av Truma. Suksess
En liten tur ut av EU – inn i Gibraltar. Oj. Den bilen ligner fælt på pappas første bil på 1960-tallet. En Ford Anglia.
Litt månelyst på morningen
Velkommen til Marokko. Kø for scanning av bilene i Tanger Med.
Mehdia Plage. Campingen her er en fin start på Marokko.
En vinterdag har man strendene nesten for seg selv.
Casablanca, hvitt hus, har verdens 3. største moskee. Plass til 25000 innendørs.
Vi bodde på parkeringsplassen til det største kjøpesenteret i nord Afrika.
8 kilometer å gå inn til sentrum. På en nydelig gang og sykkelvei langs stranda. Atlanteren var rolig.
Fotballspillere på frimerker og som veggmaleri.
Mange vegger inn mot sentrum var dekorerte.
Ricks cafe fra filmen Casablanca. Ikke akkurat det nei. Den filmen fra 1942 ble i sin helhet laget i California. Filmteamet satte aldri sine ben her i Casablanca.
Ferdig med storbyen er det å kjøre videre. Frakt av kyr i to etasjer.
Litt plastikk for drivhusene.
Men nå er vi kommet til varmen. På tide å roe seg ned og nyte. Også soloppgangen.

Hilsen Merete og Svein

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..