Ferie og vår i lufta.

Leave a comment Standard

Andalusia har ett mangfold av kultur man skal lete lenge etter. Det er ikke alt som er tilgjengelig fra en bobil. Så når vi skulle på en ukes ferie med Jorunn og Steinar til de hvite byer og deretter Cadiz. Da ble bobilen byttet ut med en mere anvendelig personbil. Tre netter i Ronda, og deretter tre netter i Cadiz, pluss noen i Malaga. Det var ikke det vakreste været Andalusia hadde å by på denne uken, men vi koste oss allikevel.

Tåkete og regn på El Torcal.
Pannekake-fjell.
Vin og tapas innendørs i Ronda.
Fenomenal frokost, og i tillegg kom det pannekaker.
Utsikt fra broen i Ronda
Den samme broen sett fra dalen
Ellers er Ronda en Andalusisk hvit by.
Spansk klassisk gitar, flamenco gitar samt en beregnet for romantisk musikk. En herlig konsert.

En annen av de hvite byer man må besøke er Setenil de la Bodegas. Mange hus er bygd i og under fjellet
Litt rart med bygninger både over og under berget.
På by-vandring

Morsomt med naturlig tak over gatene.

Deler av borgen i Olvera er fra romertiden.
Steinar filmer livet i Olvera.
Det regner. Den siste byen, Arcos de la Fronter, ble beskuet fra avstand

Ved en av de gamle byportene i Cadiz. Byen er av av de eldste byene med permanent beboelse.
Vi begynner med noe mere moderne. En kveld med flamenco, tapas og vin.
Byen ligger ved Atlanteren. Det blåser kalt fra vest. Byer ligger på to øyer med flere borger rundt.
Forsiktig. Det var storm i kastene, og dønningene slår over over moloen.
Besøk i markedshallen. En av fiskediskene.
Gartnerne har jobbet godt i parken.
Minne om sigarrullingen
Studier av vårens blomster
Obs, hvile i katedralen
Hvor er poeten?
Han hadde gått seg en tur.
Ett sted må jo vannet komme fra?
Etter Cadiz måtte vi en tur innom Gibraltar. Her fra flystripen.
Engelsk bastion med Lord Nelson & co.

Pappagøyeplanten får avslutte en ukes ferie.

Så var vi to tilbake i campingbilen. På tide å tenke litt nordover. Vi besøkte El Torcal visste seg i bedre humør da vi kom forbi en gang til. Valle de Jerte ligger øst for Madrid. Den er kjent som Spanias kirsebærhage. Vi var spent på om våren var kommet langt nok for blomstring.

Ingen tåke og regn denne gangen.
Vi gikk den lengste rundturen på ca 3 km..
Noen trange pasasjér
Og for en avslutning. Like ved besøkssenteret så vi 20 stykker av de lokale fjell geitene.
Og så kom sjefene med to store horna.
På veien nordover overnattet vi en av «pilgrimsbyene». Alcujen ønsker å vise seg frem for vandrerne.
Navaconcejo i Valle de Jerte ønsket velkommen ved en nydelig klippet hekk.
Kommune administrasjonen hadde malt dansebilder av noen av sine eldre på veggen. Kult
Det er vår med snø i fjella, fulle vannmagasin og fosser.
Det var en skikkelig greie med stier og rekkverk
Og vannføringen var imponerende.
Ingen skal falle i fossen her.
På lørdag var både stiene og restaurantene fulle av lunsjgjester. Mange dagsbesøkene fra andre siden av fjellet.
Det har vært en kald og fuktig vinter i flere deler av Spania. Kisebærblomstringen var så vidt begynt.
Men vi hadde flere fine gåturer i dalen. Skikkelig våruke med ove4 20 varmegrader på dagen.
Vi flyttet oss noen kilometer lenger inn i dalen. Her var det lov å campe på en slette ved elven. Bare å nyte.
En fjelltur opp i 1500 meter over havet. Skikkelig påskestemning med snø på høyfjellet.
En herlig dal å besøke selv om ikke blomstringen hadde startet for fullt.
Årets første lavendel.
Vårsamling for å vise frem hestene sine.
Overhengende balkonger pyntet en av mange religiøse høytider.
Flere fossefall.
Det er ikke alle som «går» tur.
Det ble sprøytet noen på og mellom trærne. Denne karen gjorde at vi ble litt usikker på hva de sprøytet.
Det begynner å hvites.

Hilsen Merete og Svein

Litt camino og mye influensa.

Leave a comment Standard

Camino de Mozarabe er 810 km lang. Den starter i Almeria, følger elven nordover til den er på nordsiden av Sierra Nevada. Deretter går den vestover til Granada. For så å snu nord-vestover mot Cordoba og Merida. Dette er hjertet av det gamle mauriske Al-Andaluz. Mozarabe var navnet på de kristne som bodde i denne delen av landet da den var under maurisk styre. Her har det bodd folk i flere tusen år. Det har satt sitt preg på landskap, arkitektur, mennesker og kultur.

Da er det å følge de gule pilene.
Det ble mange kilometer i «elva» Andarax. Lenge siden skikkelig regn.
20 varmegrader og strålende sol.
Dette parkeringsanlegget i utkanten av Almeria svelget unna mange biler.
Bar-frokost. Kaffe, vann og tostadas. En halv meter brød delt på langs med syltetøy.
Vi kommer inn i området hvor fjellsidene er benyttet både som boliger og lagerrom for landbruksprodukter.
Når veien går i elveleiet får man også sette velkomstskiltet på elvebredden.
Hulene i fjellsidene har vært benyttet lenge.
Det er heldigvis mange steder stien går opp i åsene. Herlig å komme over en topp og se neste i neste dalføre.
Flombarrierer behøver ikke være kjedelige.
Litt trangt i bygatene.
Den lokale bybilen. God gammeldags tohjulstraktor.
Masse mandariner i hagene langs elva
Dalen blir smalere når vi nærmer oss toppen av elva Andarax.
Vi geleides ned i elva av en bortkommen pingvin.
Så er det begynnelsen på en 6 km lang bakke, 500 høydemeter
Fremdeles litt kjølig. Stillongsen er på under shortsen.
Ikke mye som vokser i dette bratthenget.
Obs, litt skjev gange på slutten av 30 km dagen. Sliten
I Abla sov vi over den lokale baren. standard frokost.
Hostende gikk vi bare 6 km denne dagen. Men vi gikk igjennom en olivenlund med mange mandeltrær i vårskrudd.
Utpå dagen forsvant stillongsene ned i sekkene. Varmt og fint
Men. Ett besøk i Oslo før caminoen for å hente nye høreapparat slår til. Influensa – full stopp.

Vi kom oss 91 kilometer av gårde. Vi prøvde å ro den av på ett hotel i La Calahorra.

Vi ruslet rundt og tok noen bilder i byen.
Vi kom oss opp på borga
Vi gav opp. Toget fra Guadix tilbake til Almeria og campingbilen.
Dette er det bildet vi klarte de nærmeste to ukene. Castell de Ferro.

Etter et par uker var vi så noenlunde klar til å bevege oss. Vi reiste til bake til området vi hadde avsluttet caminoen. Byen Guadix er den største byen her. Her bor mange fremdeles i huler. Veldig moderne, pusset opp og innredt. Det å lettere å holde de ekstreme temperaturer i sjakk i hulene. Landskapet er villt, rene badlands med skarpe tagger og smale svikefulle veier. For så å ende ut på flate høysletter. Vi kjørte innom de landsbyene som caminoen går igjennom. En god opptreningsuke etter influensaen. I et vakkert område. Og med snø på toppene i Sierra Nevada.

Denne kommunale parkeringsplassen er gratis. Vi var borti 40-50 campingbiler som overnattet her.
Vårblomstene er plantet. Katedralen påbegynt på 1500-tallet i bakgrunnen
Litt spesielt. Merete går på en sti som gikk over takene på disse boligene
Oftest ser man kun den ene veggen. Resten er inne i fjellet. Legg merke til de hvite skortstein som kommer ut oppe i fjellsiden.
En spesiell by.
Vi besøkte en tre-roms grotte-leilighet . Vegger og tak er pusset. Ser helt normalt ut.
Vill Rosmarin langs elveleiet.
Sierra Nevada ruver i bakgrunnen.
Tur ved Marchal. Morsom sti på utsiden av gårds-gjerdet .
Badlands Purullena i bakgrunnen
Det ble en 10 kilometers tur rundt badland-høyden
Best å holde seg innafor gjerdet.
Det er mye erodering her. Stien må stadig vekk flyttes inn på platået
Om noen år er nok denne delen borte.
Ned fra platået
Caminoen Mozarabe gikk delvis gjennom badlands.
Byen Marchal er et nasjonalmonument i Spania. Mange grotteboliger.
Rundkjøring i Greana. De lokale skorsteinene.
En tur innom Abla . Hekling i alle vinduer.
Og over torget
Tilbake i La Calahorra. Her enda en statue av Clint Eastwood.
Imponerende veggmaleri om landsbylivet.
Litt påskestemning

Hilsen Merete og Svein

Nye steder

Leave a comment Standard

Etter Almeria kjørte vi litt inn i landet. Vi har mange ganger tidligere lovpriset Nasjonalparken Sierra Espuna. Nå har vi kjørt på nordsiden av parken. Der har vi aldri vært før. Så kjørte vi nordover og vestover, ca en times tid fra Murcia. Dalen er full av steinbrudd. Det er marmor som utvinnes her. Fra gamle dager er det også her en fin jernbane trasé fra den tiden marmoren ble fraktet på jernbane

På vein mot Sierra Espuna overnattet vi ved en kunstig innsjø. Den var laget for forskjellige varianter av vannsport, vannski, board etc. etc. De var stengt for oppussing. Vi stod der derfor gratis en natt.
Det var en heftig demning over oss.
I Casas Nuevas har de laget en parkeringsplass for bobiler. Gratis tømming og påfylling av vann. Byen fikk «betalt» gjennom en lunsj på byens eneste restaurant.
I nasjonalparken er det tilrette stier/veier for syklende og gående.
Mandelblomstringen hadde begynt.
Våren er kommet
Bare å nyte dagene
Furuskogen dominerer i nasjonalparken.
Takk for oss denne gangen.
Vi måtte virkelig “google” denne byen, Caravaca de la Cruz. Alt vi visste på forhånd var at de hadde en gratis overnattingsplass for bobiler, med vann og tømming
Caravaca betyr kuhode, og et spesielt kors. Dette er byvåpnet.
Pyntet for besøk.

Saken er at denne byen er den 5 helligste byen i den katolske kirke. Hvert 7. år arrangerer den ett hellig år. Avslutningen av dette året var i begynnelsen av februar. Byen fikk i år det spanske kongeparet på besøk

Som vanlig stakk vi til skogs.

Det hellige året blir markert.

Inngangspartiet på basilikaen var imponerende. Selve veggene er bygd i sandstein. Rød marmor fra området med litt sort marmor innimellom.
Skikkelig kunstverk i marmor.
De løper ikke fra sin mauriske fortid.
Inngangspartiet til tyrefekterarenaen var monumental med sine mange mauriske buer.
Veggmaleri. Ca 8 x 15 meter.
Enkelte steder så gikk stiene i bekkefar. Tørre i vinter.
Vi bodde også i nabobyen, Cehegin. Her gamlebyen.

Via Verden er på 38 km, fra Banos de Mula til Caravaca de la Cruz. Fin avveksling fra de bratte dalene i området.

Denne borgen/ruinen har aner tilbake til før romerne. Dessverre stengt.
De anslår 4 km i timen på denne flate veien. For sakte. Imellom 5 og 6 må man holde.😉
Egen trimtur, 10 000 skritt.
Også Cehegin hadde sitt spesielle kors ved adkomsten til byen.
Utleierom i 2 etasje. Luftig og god utsikt.
Denne perioden i bil avsluttes på vår favorittstrand.

Da er det tilbake til Almeria. Her starter noen uker til fots på Camino Mozarabe mot Granada og Cordoba. Dere hører fra oss.