Denne autonome delen av Spania er en av de største i utstrekning. De er rike på landbruk, kultur og den første hovedstaden i Spania Toledo. Noe av det mest kjente er nok Don Quijote og Tempranilla rødvin. Det er ett av verdens største vindistrikter. Vi gikk kilometer etter kilometer på gårdsveier langs vinranker. Det var enormt. Mange av vinrankene var lave, kun 30 cm over bakken.
Sletten mellom Albacete og Toledo ligger på ca 700 over havet, pluss minus 30 meter. Vi holdt oss på denne høyden i to uker, retning nord-vestover.
Noen har beskrevet «La Mancha som de store slettene midt i Spania, som plages av tørke og brennhet sol eller pines av isende vinder. Det sies at bare en stille og fredfull sjel kan forstå Don Quijote og hans land”.
Apropos vind. Ja det stemmer. Og denne vinteren, masse regn. Noen veier ble til elver. Da ble åkrene hjelpenDet er to caminoer som vi veksler på å følge. Lavante som startet i Valencia og Sureste som startet i Alicante. Etter Albacete er kun små forskjeller mellom de to.Det er mye vestavind her.Baren vi skulle ha en kopp kaffe i, stengte akkurat da vi kom. Da ble det en pause på kirketrappa i denne «alt stengt» landsbyen.I løpet av 60 dager på veien blir det mange typer overnattinger. Her fikk vi to lenestoler (wow) og kjøkkenkrok ved fotenden av senga.Dette stedet kalte seg La Bomba. Det bombarderte oss med store senger og nydelig vin produsert på andre siden av gaten. Og en nydelig lunsj.Man trenger en liten kveldstur etter solid lunsj og siesta. Er det dårlig vær, er en vinbar ett godt alternativ.Vi vandrer blant disse lave vinrankene. Mye god lokal vin over mesetaen.Det gikk mot lysere tider.Luksuskveld i Mota del Cuervo.
Nå begynte disse renoverte gamle vindmøllene opp:
Da er det på tide med:
El ingenioso hidalgo Don Quijote de La Mancha.
Den skarpsindige lav-adelsmannen Don Quijote fra LaMancha. Skrevet av Miguel de Cervantes Saavedra.
Dette prosaverket fra 1605 og 1615 er kanskje det mest innflytelsesrike spanske litterære verket noensinne. Det regnes som den første roman innen vestlig litteratur. Ved å fremstille hovedpersonen som gal, kunne forfatteren harselere med geistlige og kongelige uten å bli utsatt for inkvisisjonens forfølgelser. Det er en satirisk syn på datidens ridderbøker. Don Quijote innbiller seg at han er ridder og må nedkjempe alle kjempene i La Mancha. I hans gale verden er det alle vindmøllene som er kjemperiddere han må nedkjempe. Hans gode venn, Sancho Panza, prøver å skjerme han for realitetene. Det er 30-40 vindmøller som har fått navn i bøkene om Don Quijote. Mange av dem er idag restaurerte. Det arrangeres fire dagers sightseeing for å besøke dem.
Don Quijote og hans følgesvenn Sancho Panza. Alle byer han statuer og malerier med disse toTuristinformasjonen i El Toboso visste hva de skulle reklamere for på inngangsdøren.Dulcinea var Don Quijotes utkårede. Hun eksisterte kun i hans fantasi. Sancho Panza prøvde å ordne opp i de sakene. Men det gikk fullstendig feil. Don Qiojote kjente hvitløkduften av henne. Det ble feil. En adelsmann kunne ikke gifte seg med en landsens pike som arbeidet på jordene. Magien brutt. Men vi kunne overnatte og ha en fortreffelig lunsj på hotellet og restauranten oppkalt i hennes navn.Mange hyggelige folk ute på turveiene. Møte med disse to syklistene ble ømorsomt. Mannen med rød hjelm hadde nettopp syklet til Santiago de Compostella fra hjembyen. Han var 81 år gammel. To dager senere vandret vi gjennom hjembyen hans Villacanas. Da blir vi stoppet på torget av samme mann.Dette industribilde minner meg om ett par byer på mesetaen. Først og fremst Las Pedroneras. Vi luktet byen en time før vi kom frem – hvitløk. Byen er kjent for den rosa hvitløken. På vei til TemplequePå slutten av mesetaen kom vi inn i et noe mere kupert terreng. Da kom også olivengårdene.Industriell høsting av sorte oliven. Traktoren har en arm som rister treet skikkelig.Lenger bort i dalen fikk Merete prøve seg på den manuelle metoden. Ikke lett.Mora hadde sin egen lukt – olje av oliven. Fabrikken i byen spydde ut røyk. Liker man ikke lukten av varm olivenolje bør man gå utenom.Forresten. Rådhuset var av det spesielle slaget. Tydelige mauriske påvirkninger.Borgen ovenfor Almonacid de Toledo
Endelig Toledo. Allerede Spanias hovedstad på 4-500 tallet da Visigoths hersket her. Litt av og på, men de var sete for konger of califater frem til 1561. Byen har noen fantastiske bygninger fra sin historie. Katedraler er gigantisk og Alcazaren likeså.
Byen er beskyttet av elven Tajo på tre side. Denne elven endrer navn til Tejo i Portugal. Den når Atlanteren ved Lisboa. Tajo/Tejo er den lengste elven på den Iberiske halvøyen med sine 1008 kilometer.Puerta de Bisagra. Gamle inngangsporten til byenKveld på byen.Det er trangt om plassen innenfor murene. Mange trange smug.Katedralen fra kortsidenTajo er fremdeles flomstor etter alle vinterstormene.Der er bygd en tursti langs elven.Oversiktsbilde på påturistbrosjyren . Se på størrelsen av katedralen og Alcazar de Toledo.
Men, vi må la Don Quijote få siste ord fra Castilla-La Mancha. Her en engelskspråklig tegneserie.
Vi flydde til Alicante i løpet av 4 kveldstimer. Neste formiddag var det å ordne Credentiales. Dette er pilgrimspass som vi skal ha ett stempel hver dag. Det blir som oftest fra overnattingsstedene. Alternativt fra kirker eller lokale turistinformasjoner. I Alicante ble det startpunktet for Camino Sureste som er Basilica Santa Maria. Så var det litt shopping og gå ut av byen. Det ble en tøff start. I løpet av 24 timer flydde vi til Alicante, sov noen timer, gjorde de nødvendige besøk og gikk 22 km
Ellers så er planlagt snitt 20 km. pr dag. Vi har måttet justere en del for vær og vind og forkjølelser. Nå har vi kommet opp på mesetaen (høysletten) mellom Albacete og Toledo. I Albacete er ca 210 av 800 km unnagjort.
Start i Alicante.En fin dag gjennom gatene i AlicanteGod tur.Kveldsutsikt fra hotellet i Rebolledo. En fin første dag.Dagen derpå var det på med regntøy. Mye vind.Det blomstrer på jordene.Vi lar oss imponere av veggmaleriene i Novelda.Fra Novelda mot Elda. Fint å gå i elvedalen. Merete nyter vårblomstringen.Gågate i Elda. Byen er kjent for sin skoproduksjon. Særlig damesko.Byene Elda og Petrer er idag som en stor by. Petrer hadde den eldste bebyggelsen med trange gater og mange trapper.Rundt den gamle borgen i Petrer var det flere mauriske minner.Veggmaleri i PetrerDet er mange merkede turer i området.Fra Petrer mot Sax gikk vi lenge langs jernbanelinjen for lokaltoget mellom Alicante og Albacete.
Alle byer her er bygd rundt gamle borger. Vi er i grenseområdet mellom maurerne og de kristne for 4 – 500 siden. Elven Vinolopo var åsted for mange stridigheter. Byen Sax har en maurisk borg fra 11-1200 tallet. Vi kom hit en søndag. Oppstarten av en ukes festival hvor byen feiret sin historie. Felles feiring av sin mauriske og kristne historie. De begynte med salutt kl 12.00. Ett tre timer langt opptog om kvelden. Og avsluttet med fyrverkeri kl 00.45. Her er noen bilder.
Dagen etterpå var det oppmarsering til kamp. Vi forlot byen til lyden av mange muskedundere.Etter en grå dag på vei til Villena, var det hyggelig å finne en skandinavisk bar. Den var eiet av en spanjol som hadde bodd 45 år i Sverige. Han syntes det var morsomt å kunne prate skandinavisk med oss. En hyggelig ettermiddag.Ut fra Villena mot Yecla gikk vi lenge på en ViaVerde. Disse gamle jerbanetraseene som er gjort om til gang og sykkelvei.En forhåndværende jernbanestasjon er idag gode stoppested for en pust i bakken.Så langt har vi vært i Alicante-regionen. Yecla ligger i Murcia regionen.Vi har unngått de værste stormene som har vært vestafor oss. Men noen etterdønninger i form av regn og vind måtte vi tåle. Her på vei mot Montealegre de Castillo.Neste region; Castillo La Mancha.Nå er vi inne i noen slitsomme dager. Caminoen går ofte på grusveier. Noen steder er dette regelrett jord som på åkrene rundt oss. De blir ikke hyggelige etter regnvær.På vei mot Chinchilla de Montearagon. Det uværet ønsket oss velkommen tre kilometer før vi nådde hotellet vårt. Storm og haggel.
Helt sørvest ligger området Margareth River med mange vingårder. Den første ble etablert i 1967. Blitt veldig populær på kort tid. Her ligger også noen av de beste surfe områdene i West Australia. Fra Cape til Cape. Her er to odder som til sammen danner overgangen fra det indiske hav til det kaldere sørhavet. Vi besøkte begge odder. Dette er også området for hval av mange varianter, hai og delfiner. Vi var på hvalsafari.
Nordover mot Perth tok vi innlandsveien, inn i de store eukalyptus skogene igjen.
Avsluttet oppholdet i bobilen i Fremantle, en liten halvtime sør for Perth. De siste dagene i Australia tilbrakte vi på hotell i Perth.
Det er 125 km å gå fra Cape Naturaliste i nord til Cape Leeuwin i sør.I nord er det mange turstier. Vi gikk tur til utkikksplattform for hval, og vi så at det var hval der. Da ble det hvalsafari dagen etter.Og vi så. Dette bilde er tatt med ett lite kompakt kamera. Så nære var de.Selskapets egne proffe bilder fra den turenDelfiner. Mor og kalv.Mange delfiner i bukta.Katamaren vi var på safari medVi kjørte deretter til Augusta her på sørspissen. Cape Leeuwin. Der ble ble møtt av pelikaner nesten inn på bobil campenSiste mulighet for mat før Antarktisk. Ifølge restauranten.Ok, det blåser kalt fra sør. Men trærne har fått god hjelp fra Augustas gartner.Dagens tur er fyret på Cape Leeuwin.Fyret er i fremdeles i bruk.Og det trengs. Denne odden som skiller det indiske hav fra sørhavet har en skjærgård som kalles det stygge hjørnet.Fra Augusta dro vi inn i landet til Pemberton.Pemberton er en av disse gamle logging towns. Ingen store fancy gårder. Heller noen beskjedne små hjem.Med vakre og pent stelte hagerIgjen så var det en nasjonalpark med eukalyptus som var dagens mål. Selfie med Eukalyptus Karri.Resultat
Det er ett tre med en spesiell historie her. I 1947 ble det bestemt å bygge et brannvakt plattform på toppen, 61 meter over bakken. De slo inn treplugger i treet for å klatre på. Arbeiderne fikk besøk av den engelske generalkonsulen til Australia, prins Henry, Duke of Gloucester. Deretter ble både treet og nasjonalparken oppkalt etter hertugen; Gloucester.
Da så treet slik ut.Idag. Plattformen er 53 meter over bakken.Burger, ferdig avlivet.Ingen fartsbøter.På veien nordover kjørte vi gjennom en bygd som var stor på fruktdyrking. Epler i alle fasonger.Nye trær blomstrer. Fremantle. Fengslet er en historisk bygning med verdensarv status.National HotelMalte fasader på en gammel lagerbygning. Fremantle er West Australias kulturelle senter.Ledig plass på benkenFremantles eldste bygning. Bygget av fanger i 1831Her slutten Swan River. Det indiske hav tar over. Morsomt med et fyr på hver side av utløpet. Rødt og grønt.Blind date med en bok. Tør du kjøpe basert på en anonym beskrivelse av boken. Ingen forfatter nevnt.HmmFremantle marketsFiskebrygga.Perth sentrale business område sett fra Kings Park.The Bell Tower inneholder 12 klokker fra Saint Martin in the Field London. Perth fikk dem i anledning 200 års jubileet. Klokkene kimte da James Cook seilte forlot London ut på turen hvor han «fant» AustraliaMye Art Deco også i Perth.
Hovedattraksjonen for oss i Perth ble Kings Park. Parken er på 4000 mål. Den botaniske hagen inneholder virkelig en oversikt over hvor stort artsmangfoldet i West Australia er. Vi tilbrakte to formiddager vandrende rundt i parken.
750 år gammelt Boab Tre. De kan bli opptil 2000 år gamle. Dette treet ble i 2008 flyttet fra East Kimberley i nord til Perth. Det er en distanse på 3200 km. Det stod i veien for en ny bro til motorveien i nord. De minnes sine falne i to verdenskriger pluss Korea.Dette er en sjeldenhet: Drageblod treGangveier oppe blant trærne, også i Kings ParkKenguru pawn. Kenguru føtterVi var fornøyd med å ha sett en type. Så kom vi til en seksjon i parken med utallige varianter.Gangbroen ved Elisabeth Quay.I Bangkok. Fremdeles jobbing ved hotellet. Hvordan flytte stolpene inklusive alle ledningene til andre siden av veienMiddag i skumringstimen ved Chao Phrayo
