Via Francigena, første uken

Leave a comment Standard

Høstens store eventyr er å gå deler av Via Francigena. Vi startet på Grand St. Bernard passet, 2500 meter over havet. På grensen til Sveits. Det blir en fottur på 1080 kilometer til Roma.

Den første uken har vi gått 115 km. Ut av Alpene gjennom Aosta-dalen. Vill og vakker natur. Mye opp og ned. Fra Grand St. Bernard passet og til Ivrea har vi gått 4500 høydemeter nedover og 2500 høydemeter oppover. En tøff start.

Før vi kom sålangt hadde vi en transportetappe til Aosta med campingbilen.

Vi hadde en liten stop i Fredrikstad før vi forlot Norge.
Fergekøen i Gøteborg for fergen til Kiel. Når man kjører med fiskereklame på bilen er det greit med nummerskilt som inneholder lax .
Schwarzwald har også merket den tørre, varme sommeren i Europa. Her fra bobilparkeringen i Zell am Harmersbach. Mange løvtrær hadde brune blad, inntørket.
Fra passet. Vi bodde på sveitsisk side. i et 1000 år gammelt overnattingsted.
Ferdig pakket og klar.
Gamleveien over passet fungerer for oss gående.
Puuh. Nedover dalen. 1200 høydemeter første dagen.
Landsbyene nedover fra Grand St. Bernard markerte at at de var en del av via Francigena. Gatelys inkludert symbolet for ruten.
Å samle på stempel er viktig. Når du kommer til Roma og Vatikanet kan du kjøpe deg er signert bevis på turen. Eller som vi, ett herlig minnealbum over alle steder vi har besøkt og/eller overnattet på turen
Wow. Flere landsbyer har satt opp automater for kalt vann. 7 cent, 80 øre for en liter. I Aosta dalen drikker vi vannet fra springen uten problemer. Ifølge kommentarer fra andre på caminoen kan dette være ett problem på Po-sletta.
God veiskilting
Morgenstemning blant vinmarkene. Med den sola ble det opptil 35 veldig varme grader. Ikke mye vind i dalen
Kveldsstemning er heller ikke å forakte

Apropos vin.

Se på reklamen; rivieraen i Alpene. De hadde mange varme kilder i denne landsbyen.
En dag passerte vi veldig mange statuer i tre. Denne vandreren er på vei fra Canterbury til Roma
Apropos Cantenbury. Dette er en statue av erkebiskopen av Cantenbury som i år 990 gikk denne veien fra Roma hjem til Canterbury. Veien vi går følger i hans fotspor, eller motsatt vei da
Denne vandreren hadde visst også noen problemer med fingerstillinger og «triggerfingre».
Chili tørking. Veeeldig mange frodige kjøkkenhager ned gjennom Aosta dalen
Der dalen var så pass bred at det var gårder i fjellsidene hadde vi fine gamle veier. Men, noen steder er dalen smai og bratt. Der er det kronglete stier som gjelder.
Det kryr av borger og minner om alle som har benyttet seg av Grand St. Bernard. I Verres var det middelalderen inkludert temperridderne som ble minnet på fasadene
På ett av de smaleste stedene i Aosta-dalen ligger denne borgen, Forte di Bard. Her kom du ikke forbi uten toll eller det som verre var – krig.
Se på denne gamle romerske veien. Over 2000 år gammel. Idag går det en motorvei til høyre for den. For 2000 år siden var det en ustyrlig elv.
Romerne kunne bygge broer.
Så er vi snart ute på slettelandet. Aosta er ferdig og Piemonte tar over. Piemonte betyr jo ved foten av fjellet.
Fremdeles noen vingårder og kirker å gå innom.
Så fikk vi noen regnbyger for første gang på denne turen. Med over 20 varmegrader blir det fuktig under klærne.
Ferden går videre.
Hviledag i Aosta. Bildet viser litt av den gamle borga i byen.

Nå venter rismarkene på Posletta.

Hilsen Merete og Svein

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..