Etter en dag på motorveier fra Arles kjørte vi opp i Pyreneene. Vi tok veien fra Perpignan, opp gjennom en trang dal og ut i et herlig dalføre. Området heter Cerdanya. Det er den nordligste delen av det katalanske landområdet. Området ligger som en kasserolle i Pyreneene med høye fjell på alle sider. Her finnes skimuligheter både for langrenn og slalåm, men også gåturer og sykkelmuligheter. For så å avslutte dagen i en varm kilde med 38 varmegrader. Da er det vel perfekt.
Grensen mellom Frankrike og Spania går pent og pyntelig mellom gågatene i Puigcerda og Madame Bourg, nokså sømløst. Tre kilometer inn i Frankrike ligger den spanske enklaven Llivia.
«Kasserollen» har ett utløp – dalen nedover i spansk Katalonia mot La Seu d`Urgell.
En liten svipptur opp til Andorra. La Vella er ett gedigent shoppingcenter midt i en trang dal. Et kort besøk før vi kjørte videre nedover dalen fra Pyreneene. Organya ble siste stopp i fjellene.
Litt praktiske gjøremål som vask av klær og forsøk på å kjøpe en ny spott til taket i bobilen førte oss via Tarrega og Tarres til Reus og Salou nede ved kysten. Ingen suksess med takspott.
Da var det bare å stikke til fjells igjen. Denne gang til Nasjonalparken Montsant og byen Margalef.
Opp mot Cerdanya går det gule toget. På fransk heter det Ligne de Cerdagne. Det har sitt høyeste punkt på 1593 moh.Vi parkerte ved en liten landsby som heter Llo. Nydelig utsikt over dalen.Val de Segre. Etterhvert så skjønte vi at den bekken vi gikk ved siden av senere ble til Rio Segre. Den skulle vi se mye av den nærmeste uken.Tåke dekte fjelltoppene på over 2000 meter.Vakten ved det romerske bad i Dorres. Ikke så stort, men tre fine bassenger med 38 grader varmt vann. Det luktet svovelSvovel luktet vi også.Puigcerda er den største byen i Cerdanya.Vandret litt rundt i byen. Koselig sted.Vi ble lengre i Seu de l’Urgell. Der katalandske flagget vaier her, også på Spanias nasjonaldag 12. oktober.Vi avsluttet Meretes bursdag og vår bryllupsdag på byens eldste bar. Det hadde vært servering i lokalet siden 800-tallet. Traff en dame fra USA som flyttet hit for 7 år siden. Det ble to veldig hyggelige kvelder på bar med henne.
Mange merkete turer.
Kanskje ikke den mest spiselige soppen.Dårlig med med bolig på en flate her. Alle hadde stort sett to etasjer til for å komme ned til bakkenivå.Utsikt mot byen og dalen.Vi hadde noen fine dager på bobilparkeringenLørdag var markedsdag. Mye lokal mat. Her foregikk slalom i elvepadling under sommer-ol i Barcelona.
Stadion er en sidekanal til elva Riu Segre. Etter et regnvær i 1982 gikk den over sine bredder. Den var bortimot 500 meter bred. Hele dalens bredde. Da begynte de å bygge kanaler og flomvern. Denne stadion er en del av denne oppbyggingen. ( gif-bildene under er lånt fra internett)
Arenaen var i aktivt bruk .Til flere typer vannsport.Oops.De slapp å ro oppstrøms.Transportbånd!Fra bobilparkeringen hadde vi utsikt til katadralen.Vi tok en svipptur opp til Andorra by.Vandret i den gamle bydelen og «løp» gjennom shoppinggatene. Gevinsten var billigste diesel på turen så langt.Ved hjelp av Google maps, Park4night og Komoot finner vi alltid noen landsbyer med fine turmuligheter. Fra Seu d’Urgell kjørte vi en liten time nedover dalen til Organya. Gratis parkering og et fjell til å bestige. Dette heter Santa Fe.Ok. 18 % stigning var et snitt.Mange zigzags oppover.Denne vandreren hadde fått det katalandske flagget med seg.Høsten kommer også her.Selve byen Organya var morsom. I den eldste bydelen hadde de montert gamle fotografier som visste hvordan det såg ut før i tiden. Stort sett likt.Her gikk det vel hestetrafikk under spisestuen.Med så mange fine gåturer trengs litt rengjøring inni mellom. Klesvask i en by.Og tørk i neste by. Denne har parkering for bobiler utenfor sentrum med gratis wifi, strøm, vann og tømming.Neste morra. Et lenge meldt uvêr kommer. Det var bare å komme seg av gårde mot kysten.Innlandsvêret kom ikke hit til Salou. Her var det fremdeles badesesong.Margalef er en av inngangsportene til naturparken Montsant.En liten landsby som legger tilrette for klatring, sykling og gåing.Unge Thoresen får være med inn i denne parken med kalkholdige bergarter.Margalef er spesiell. Den er bygd opp langs en bratt fjellside. Noen steder har de benyttet fjellet som vegg, andre steder til trange bygater?Vi er mange besøkende her, også firbeinte. Bot på bortimot kr 5000 dersom du ikke plukker opp skiten etter den firbeinte.Olivenpresse. Mange av de stiene vi går på er gamle «veier» over fjellet til kysten. Oliven og vin ut av regionen.Disse bratte steinkolossene er grunnlag for mye klatring.Vi holder oss på de gamle veiene.Opp kommer viFremdeles sommerlige dagtemperaturer og blomstrende småbusker.Det må ha vært hardt arbeide for å få noen kvadratmeter vannrett areal. Fjellsidene er fulle av disse gamle terassene.Det ble et par burgere på den eneste restauranten i byen.Før man sovnet inn på campingen med denne utsikten.Neste dag gikk vi en rundtur inn i dalen der mesteparten av klatringen foregår.Det er ulovlig å campe i nasjonalparken. Mange av disse bilene overnattet på samme campingen som oss. For så å kjøre opp i denne dalen på dagtid.Se godt etter. Det er en klatrer på vei opp en av veggene.Vi var fornøyd med oppholdet vårt her.
Campervan Adventure 
Nok eit wowwww frå meg❣️
LikerLiker