Fra Ourense via Santiago de Compostela til Fisterra

Leave a comment Standard

Hva gjør man når denne vandringen er blitt en vane? Vi fortsetter til vi når havet, Antlanteren. Ca 90 km etter Santiago. Før Columbus «oppdaget» Amerika var dette slutten på jorda – fis de terra. Det ble 11 herlige dager i Galicias frodige og varierte natur, og midt i deres jordbruksbygder. De små landsbyene har ofte kyrne sine veldig nært seg – i underetasjen. Om morgenen blir de drevet ut på jordene via veiene i området. De samme veiene vi gikk på. Vi behøver vel ikke si noe mer.

Korte avstander mellom motorvei og buskap
Egen terrasse. Det måtte nytes med litt vin.
Når man får et slikt rom i er renovert gårdshus. wow. Uten dyr.
Halloween på vei. Mange har pyntet allerede.
Noen har ventet på Halloween litt lenge.
Vi vandrer videre i dette vakre landskapet.
Jo nærmere vi kommer Santiago skjønner vi at 400 000 pilgrimmer pr år betyr noe for økonomien her. Mye er tilrettelagt for oss og mange billedlige hentydninger til oss.

Romerne kunne bygge broer. Litt overgrodd etterhvert, men de fungerer.
Fremdeles smil etter 750 km
Det vokser også på moderne jernbanebroer. Det var som å gå i en regnskog.
Kun andre dagen med nedbør – på 6 uker.
Besøk i et vinoteca. Vi sier ikke mer.
Ut i naturen igjen. Litt eldre disse trærne.
Dette var hekken sin. Hortensia på min høyde, deretter vinranker.
De blir vel gjenkjent av eieren disse her.

Europas lengste brospenn for tog. Det er store dimensjoner på anlegget for hurtigtog fra Madrid til Santiago.
Gammelbrua for lokaltoget er fremdeles i bruk
Punta Ulla med et historisk perspektiv på pilgrimmene.
Ulver og damer går i skjønn forening på veggmaleriene i Galicia.
Det var ikke mere blå himmel igjen da vi nærmet oss Santiago
Morsomt oppslag. I løpet av mars/april 2022 og september/oktober 2023 har vi gått begge disse to oppmerkede rutene. Fra henholdsvis Lisboa og Sevilla..
Morsomme veggmalerier gir et smil på vandringen
Kort opphold. På vei ut fra Santiago mot årets mål;
Fisterra. Verden ende ute ved Atlanteren
Høsten setter så absolutt preg på disse siste 90 kilometerene.
Bonita
Det var virkelig vakkert ved denne romerske broen. Her har det vært aktivitet lenge. Dette er mølla.
Noen husmødre liker å pynte. Hun står ved benken innafor vinduet mens vi fotograferte
På vei til verdens ende kom regnet. Den første høststormen iflg spansk værmelding, og den fikk navnet Aline.
.
Det var godt å ha et OPPVARMET rom denne kvelden.
Dagen etterpå var det litt yr i alle 4 timene vi var på veien. Bare fryd igjen.
Stabbur bygd i skifer.
Som oftest følger vi den gule hovedmerkingen, men her tok vi den grønne varianten. Korteste vei til hotellet vårt, med mer regn i vente
Vindmøller må vi tåle. Det gir strøm både til folk og gårdsdrift i innlandet. Vi har passert noen hundre iløpet av disse 900 km.
Så nærmer vi oss – fyret ytterst mot Atlanteren. Fisterra – verdens ende.
Vi lar oss imponere av disse beboerne som dekorerer vegger med skjell. Noen serverer gjerne en drink til pilgrimmer kl 11 en formiddag.
Vi nøyde oss med en kopp kaffe på den lokale baren og gikk videre mot målet.
Uværet Aline som feide over Spania disse dagene satte sine spor. Oversvømmelser og felte trær gav noen ekstra utfordringer. Det ble nesten sikrere å gå på asfalterte veier enn på de gamle grusveiene i skogen.
Så var vi der. Fyret ved Fisterra.
Og kilometer o,ooo
Bevis på fullført oppdrag.
Dette fikk vi etter å ha vist frem pilegrims-pass med stempler fra overnattinger og noen spisesteder.

Tusen takk for følge.

Merete og Svein

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..