For 3 år var veien opp til Høy-Atlas fjellene under total renovering. Nå var de ferdig med den delen. Arbeidet med renovering ned fra fjellet på Sahara-siden var godt i gang. Vi fikk faktisk noen snøfnugg i lufta over fjellet. Lenger ned kom regnet. Ett forvarsler om en meget variert uke, både for vær og opplevelser. Det er morsomt å komme hit. Røde fjellformasjoner, elveleier og oaser ned i dalene. Elveleiene er tørre store deler av året. Veien går derfor stort sett ned i elveleiene – ingen broer. Oasene, eller palmeriane, som marokkanerne kaller dem, er fulle av palmer. Dadler er et av hovedproduktet for landbruket i disse tørre delene av Marokko.
Nyveien er veldig bra. På toppene ligger rester etter forrige snøfall.Ingen grunn til å sovne, kjør forsiktig.Vi er betatte av variasjonen i fargene på fjellet.Så ble veien skrapt bort.OopsSå kom regnet
Ouarzazate er Marokkos filmby nr 1. Alle de store filmselskapene har egne studioer her. De har bygd opp borger, kashbaer og landsbyer som er laget som kulisser for alle filmer som skal ha en «ørkenscene».
Filmby med respekt for seg selv.Den gamle kashbaen i byen. Borte er de blå fargene fra nord, nå er det nyanser i brunt.Nytt vakkert offentlig bygg i Ouarzazate.Campingen hadde sin egen på å fortelle hva de drev på med.
Elven Draa starter oppe i Atlas-fjellene. Denne uken er i veldig i Draa-elvens makt, på godt og vondt. Den gir grunnlag for alt liv i Draa Valley. Samtidig kan den fort sette en stopper for all ferdsel. Mange steder krysser veien elva ved å kjøre ned i den. Ingen broer. Da vi vente til regnet har «passert»
Fra Ouarzazate til Zagora følger vi ikke Draa elven. Den skjærer seg et ett juv gjennom fjellet. Vi må kjøre over fjellet. Vi er nå i det som blir Hamadaen – steinørken.
Port til neste provins.Selv om det bare er stein her, er det spektakulært å følge disse formasjonene. Litt farge på toppen. Nye byer. I utgangspunktet er alt brun-rødt, men både klær, vinduskarmer og dører kan ofte være rikt dekorert.Masse ett-tall.Porten inn til Zagora. Zagoras søndagsmarked. Her kan du kjøpe alt.Vi konsentrerte oss om frukt og grønnsaker. God pris og kvalitet.Det kryr av veggmalerier i disse byene.Campingen har høye murer som beskytter mot vind og sand.
Etter et par dager i Zagora ville vi prøve å dra til M´Hamid, 100 km inn i Sahara og siste utpost før Algerie. Vest for M´Hamid ligger Marokkos største sanddyne; Erg Chigaga. Værmeldingen truet med masse regn, men vi tok sjansen.
Naturen tar tilbake ubrukte hus, og 2CV´erFascinerende fjell i HammadaenDet er god vei mot M´HamidVi fikk en god tur i dynene i utkanten av M´HamidDet blåser sand i luften her, stort sett hele tiden. Legg merke til at Merete bruker buffen som beskyttelse mot sanden i lufta.Myndighetene prøver å stoppe sanden ved å sette opp gjerder av palmeblad.Campingen hadde holdt seg til det lokale fargespekteret – rødbrunt.Litt beskyttet mot vinden på campingen.Meksikansk aften i campingbilen i Sahara.På grunn av det varslede regnet får vi nøye oss med oversiktskartet over de store sanddynene.Vind og sand dekker fort til ubrukte murer.Regnet kom og vi rømte tilbake til Zagora. Veggie Tajin i restauranten på campingenDet regnet i ørkenen. Vet ikke hvor mange dager dromedarene ville ha brukt på veien til Timbaktu i dette været.Det er morsomt å være her på en av de sentrale stedene på karavanrutene i Sahara.Dagen etterpå var det oppholdsvær. Vi fikk oss en tur på Jebel Zagora.Zagora ligger pent til langs Draa elven
Etter en regnfull natt forlot vi Zagora. Dagens mål var Tata, ca 260 km langs N12. Men etter 120 km ble det bråstopp. Veien var sperret på 4 steder pga av flom. Flom er et fleksibelt begrep – i denne sammenhengen er det mangel av broer slik at veien går ned i elveleiet. Vi sto 48 timer i en by som heter Foum Zguid. Politiet ville ikke slippe noen igjennom. Vi skjønte etterhvert hvorfor. De var hjelpsomme med å finne et alternativ til de gjørmede campingplassene. Bare smil.
Vi parkerte innenfor murene til gammelt vertshus i ly både for regn og vind.Vi sank ned i gjørma mens vi sto parkert.Vi fant en liten pizza restaurant som noen ungdommer drev. De lagte pizzaen fra bunnen av. Det tok litt tid. Kjekt med hansker og buff i 7 varmegrader og 10m/s vind med sand.Da vi omsider fikk kjøre frem til første flomområde så det slik ut. Vannstanden var ca 30-35 cm over «veibanen». For mye for oss. Legg merke til alle campingbilene på andre siden av elven.Denne motorsyklisten tok sjansen. Litt ploging, men det gikk bra.Det var kun lastebilene som kunne passere.
Vi snudde. En alternativ vei vestover var åpnet, N10. Litt skeptisk fordi den hadde vært stengt både pga flom og snø. Dette har vi aldri opplevd i Marokko.
Denne var litt snill. Kun 10 cm dyp. Så vi kjørte over.Her hadde det vært stengt. Mye natur lå igjen på veien.Vi kom oss over også her.Så ble det snø. Ca 1850 moh.Det var helt utroligMed 30 cm høye brøytekanter.Han slet litt med sykkelen.Så var det pust ut. Ned av fjellet og til Taliouine. Safranhovedstaden i Marokko. Feil årstid for det, men en koselig overnatting. Himmelen i bakgrunnen skulle vært blå, men det var mye sand i luften etter kulingene de siste par dagene.Det har vært noen varierte uker. Vi avslutter dette innlegget med noe godt; Berber Omelette.
Campervan Adventure 
Musikk i mine øyre..alt de velger å gjere/opplever. kjell vil gjerne få tilsendt lesarbreva og🤩
solbovein3@icloud.com
LikerLiker