Etter fine dager i Montsantparken kjørte vi litt sørover. Målet var en Via Verde. Det er sykkel og gangveier som er anlagt på gamle jernbanetraseer. Disse jernbanene ble brukt til å frakte varer fra landsbruksområdene til de større befolkningsområder. Markedene lå gjerne ved kysten.
Vi bodde i Bot. Via Verde’en går fra Tortosa til Alcañis. Totalt er den på 105 km. Ut fra campingen i Bot fikk vi to fine dagsturer til fots.Igjen hadde vi noen gode sensommerdager.Det var 40 tuneller på strekingen. Vi gikk gjennom 20 av dem.En gammel jernbanevogn har fått ett forlenget liv som cafe/bar.Litt trist at disse gamle stasjonsbygningene ikke blir tatt vare på.I Provence vandret vi i området der Picasso levde sine siste leveår. Her i området har han også bodd. Ett noe falmet portrett på en lokomotivstall. Byen Bot var stolt av nasjonalparken den ligger ved siden av.Ingen bratte bratter på disse veiene. Cirka 2-3 % stigning hele veien.Val de Zafán kan absolutt anbefales.
De siste 3 ukene i Spania har bydd på utabilt vær. Vi har fulgt nøye med på Yr.no. Som de klimaflykninger vi er, så forflytter vi oss til neste sted. Vi har på denne måten unngått de store nedbørsmengder. Stort sett blir det bare solskinns-bilder, men vi har også hatt innedager og noen netter med lite søvn.
En gammel kjenning fikk besøk. Peniscola meldte om mindre regn enn innlandet. Da ble den vinneren for ett par dager.En ny værmelding gav oss muligheten for ett opphold i en av dalene innafor Valencia. Ny Via Verde. Dette er fra Caudiel.Via Verde’en er 184 km lang. Den går fra gruvene i Ojos Negros til Sagunto ved kysten nord for Valencia.Gammelt og nytt. Til venstre går det dieseltog, både passasjer og godstrafikk.Gammel og ny viadukt for jernbanen. Den lengst fra oss er bygd for tyngre transport.Mens det fremdeles blomstrer kommer advarselen om mye nedbør i Valencia regionen. Vi kjører sørover mot Alicante og Benidorm området. Regn ja, men ikke i de mengdene.Borg i innlandet innafor AlicanteHvor mange nederlendere skal til for å klippe disse små grenene?😉 Bobil-parkeringen i Albir var drevet av et nederlender. Når noe skulle gjøres var det mange frivillige. Etterpå var det Petanque. Sånne store klinkekuler i metall. Yndlingshobby for mange her sør.Vi gikk på tur med de langtidsferierende, Ann Elise og Jan Rikard.Fin tur ut til fyret.Utsikt mot Atea.Ann Elise og Merete ved fyret.Litt vin, ost og en god latter hører til.Gamlebyen i Altea.Utsikt fra Altea til fyret med omland vi besøkte dagen før.Gammel og nytt. En liten fiskebåt, et par vannskutere og ytterst ligger fiskeoppdrettet.Etter noen dager ved Middelshavets strender er det pånytt tid for fjell. El Berro i naturparken Sierra Espuna. Fem år siden vi var på campingen her. Herlig liten landsby inne i naturparken. Parken ligger litt sør-vest for Murcia.Gode turer langs merkete stier og veier i parkenLite aktivitet i klatrefjellet. Midt i uken og kanskje litt for varmt i sørveggen.De kaller dette for dinosaurstien. Vi så ingen. Eneste utfordring var en gyngende gangbro.Dette nedlagte hospitset inne i parken har sett bedre dager. Ingen drift. Det blir nok heller ikke solgt pga av restriksjonene i parken.I El Berro derimot er husene tatt godt vare på.Puh. Toppen av skaret. 7 kilometer motbakke og 600 høydemeter.Fra skaret var det 400 høydemeter igjen og 5 kilometer med en gammel ferdavei.Nesten toppen av verden.For en dag. 1500 meter over havet og over tyve varmegrader.Kveldstemning i El BerroSiste tur gikk rundt toppen Sierra Espuna. Tøft nok det. Det ble mye opp og ned og 900 høydemeter.Stien oppover i dag gikk på en vannvei. Vannledningen lå nedgravd på denne oppbygde stien. Eller var det en gammel levada?For fem år siden så alle disse gamle ishusene ut som ruinene til høyre på bildet. To var blitt bygd opp til sin gamle størrelse.De er noen imponerende byggverk. Ca 10 meter ned under bakkenivå.Både finansiert og premiert av EU.Skraphandler og kunstner i El Berro.Tilbake til stranda i Villaricos. En av de få stedene campingbiler får parkere gratis på stranda, 20 meter fra havet.Nesten vindstille. Tid for grilling.Når disse kommer på markedet, er det bare å nyte.Søndag er markedsdag i Villaricos. Ferskere mat får du ikke.Dagens avslutning. Grillvask i solnedgangen.Idag lever byen på noen lokale fiskere, turisme og pendlingGruvedrift har vært hovedinntekten i mange år. Dette er slagghauger fra 1800-tallet.Nordover ligger en 6 kilometer sti langs havet. Den heter stien til smelteovnene, og dem var det mange av.Det er mange ruiner lang kysten. Noen er tatt vare på.Ved slutten av kyststien lå dette stedet. Helt i havet og lang til nærmeste nabo. Egen bukt, strand og noen ruiner da. Det hører liksom til på denne fredelige del av kysten.
Dette ble siste gåtur før flytur hjem til Norge. Men det blir nye turer til neste år.
Etter en dag på motorveier fra Arles kjørte vi opp i Pyreneene. Vi tok veien fra Perpignan, opp gjennom en trang dal og ut i et herlig dalføre. Området heter Cerdanya. Det er den nordligste delen av det katalanske landområdet. Området ligger som en kasserolle i Pyreneene med høye fjell på alle sider. Her finnes skimuligheter både for langrenn og slalåm, men også gåturer og sykkelmuligheter. For så å avslutte dagen i en varm kilde med 38 varmegrader. Da er det vel perfekt.
Grensen mellom Frankrike og Spania går pent og pyntelig mellom gågatene i Puigcerda og Madame Bourg, nokså sømløst. Tre kilometer inn i Frankrike ligger den spanske enklaven Llivia.
«Kasserollen» har ett utløp – dalen nedover i spansk Katalonia mot La Seu d`Urgell.
En liten svipptur opp til Andorra. La Vella er ett gedigent shoppingcenter midt i en trang dal. Et kort besøk før vi kjørte videre nedover dalen fra Pyreneene. Organya ble siste stopp i fjellene.
Litt praktiske gjøremål som vask av klær og forsøk på å kjøpe en ny spott til taket i bobilen førte oss via Tarrega og Tarres til Reus og Salou nede ved kysten. Ingen suksess med takspott.
Da var det bare å stikke til fjells igjen. Denne gang til Nasjonalparken Montsant og byen Margalef.
Opp mot Cerdanya går det gule toget. På fransk heter det Ligne de Cerdagne. Det har sitt høyeste punkt på 1593 moh.Vi parkerte ved en liten landsby som heter Llo. Nydelig utsikt over dalen.Val de Segre. Etterhvert så skjønte vi at den bekken vi gikk ved siden av senere ble til Rio Segre. Den skulle vi se mye av den nærmeste uken.Tåke dekte fjelltoppene på over 2000 meter.Vakten ved det romerske bad i Dorres. Ikke så stort, men tre fine bassenger med 38 grader varmt vann. Det luktet svovelSvovel luktet vi også.Puigcerda er den største byen i Cerdanya.Vandret litt rundt i byen. Koselig sted.Vi ble lengre i Seu de l’Urgell. Der katalandske flagget vaier her, også på Spanias nasjonaldag 12. oktober.Vi avsluttet Meretes bursdag og vår bryllupsdag på byens eldste bar. Det hadde vært servering i lokalet siden 800-tallet. Traff en dame fra USA som flyttet hit for 7 år siden. Det ble to veldig hyggelige kvelder på bar med henne.
Mange merkete turer.
Kanskje ikke den mest spiselige soppen.Dårlig med med bolig på en flate her. Alle hadde stort sett to etasjer til for å komme ned til bakkenivå.Utsikt mot byen og dalen.Vi hadde noen fine dager på bobilparkeringenLørdag var markedsdag. Mye lokal mat. Her foregikk slalom i elvepadling under sommer-ol i Barcelona.
Stadion er en sidekanal til elva Riu Segre. Etter et regnvær i 1982 gikk den over sine bredder. Den var bortimot 500 meter bred. Hele dalens bredde. Da begynte de å bygge kanaler og flomvern. Denne stadion er en del av denne oppbyggingen. ( gif-bildene under er lånt fra internett)
Arenaen var i aktivt bruk .Til flere typer vannsport.Oops.De slapp å ro oppstrøms.Transportbånd!Fra bobilparkeringen hadde vi utsikt til katadralen.Vi tok en svipptur opp til Andorra by.Vandret i den gamle bydelen og «løp» gjennom shoppinggatene. Gevinsten var billigste diesel på turen så langt.Ved hjelp av Google maps, Park4night og Komoot finner vi alltid noen landsbyer med fine turmuligheter. Fra Seu d’Urgell kjørte vi en liten time nedover dalen til Organya. Gratis parkering og et fjell til å bestige. Dette heter Santa Fe.Ok. 18 % stigning var et snitt.Mange zigzags oppover.Denne vandreren hadde fått det katalandske flagget med seg.Høsten kommer også her.Selve byen Organya var morsom. I den eldste bydelen hadde de montert gamle fotografier som visste hvordan det såg ut før i tiden. Stort sett likt.Her gikk det vel hestetrafikk under spisestuen.Med så mange fine gåturer trengs litt rengjøring inni mellom. Klesvask i en by.Og tørk i neste by. Denne har parkering for bobiler utenfor sentrum med gratis wifi, strøm, vann og tømming.Neste morra. Et lenge meldt uvêr kommer. Det var bare å komme seg av gårde mot kysten.Innlandsvêret kom ikke hit til Salou. Her var det fremdeles badesesong.Margalef er en av inngangsportene til naturparken Montsant.En liten landsby som legger tilrette for klatring, sykling og gåing.Unge Thoresen får være med inn i denne parken med kalkholdige bergarter.Margalef er spesiell. Den er bygd opp langs en bratt fjellside. Noen steder har de benyttet fjellet som vegg, andre steder til trange bygater?Vi er mange besøkende her, også firbeinte. Bot på bortimot kr 5000 dersom du ikke plukker opp skiten etter den firbeinte.Olivenpresse. Mange av de stiene vi går på er gamle «veier» over fjellet til kysten. Oliven og vin ut av regionen.Disse bratte steinkolossene er grunnlag for mye klatring.Vi holder oss på de gamle veiene.Opp kommer viFremdeles sommerlige dagtemperaturer og blomstrende småbusker.Det må ha vært hardt arbeide for å få noen kvadratmeter vannrett areal. Fjellsidene er fulle av disse gamle terassene.Det ble et par burgere på den eneste restauranten i byen.Før man sovnet inn på campingen med denne utsikten.Neste dag gikk vi en rundtur inn i dalen der mesteparten av klatringen foregår.Det er ulovlig å campe i nasjonalparken. Mange av disse bilene overnattet på samme campingen som oss. For så å kjøre opp i denne dalen på dagtid.Se godt etter. Det er en klatrer på vei opp en av veggene.Vi var fornøyd med oppholdet vårt her.
Velkommen til en to ukers tur i Provence som ligger sørøst i Frankrike. Ingen strender eller store byer. En tur litt utenom allfarvei. Vi har blitt fortalt at Provence er ett område med mange turmuligheter. Alpene går jo helt ned til Middelhavet gjennom Les Alpes Maritime. Pre-Alpene heter høylandet nord for Nice og Cannes. I området finnes det også mange andre små og store naturparker.
Her er vår tur. Rett sør for Grenoble overnattet vi først i Malijay. Deretter ble det: Saint-André-les-Alpes, Annot, Castellane, Bargemot, Seillans, Le Val, Saint Baume, Celle, Pelissane via Vauvenargues. Før vi avsluttet i Arles.
Malijay var egentlig vaske-klær dag. Da er det å finne en parkering stor nok for markisen med tørkesnor under.Verdon-bassenget er skapt gjennom oppdemming flere mil nedenfor Saint-Andre-les-Alpes. Det så ut til å mangle 5 meter opp til maxnivå.Annot. Her har det bodd mennesker fra førhistorisk tid. Området er fullt av grotter og store steinblokker. Idag er det er yndet sted for vandrere og klatrere. Selve byen har røtter tilbake til middelalderen.Tarte tatin. Fransk eplekake.
Stien går midt oppi bratthenget.
Mange store «steiner» med klatreruter.Kjekt med stier i rasutsatte områder.Flere trange passasjer mellom steinblokkene. Den lå i ro også mens vi passerte.Det var veldig mange klatrere tilstede denne lørdagen.Ingen prat, bare gå.Pust ut. Lunsj på toppen av stien.Stiene er godt merket.Les grès betyr sandsteinene. Store og tunge er de.Mange bygninger er bygd inn mot steinene.Neste tur gikk over denne toppen.Fransk merking av vandrerstiene er god og oversiktig.Frodig natur opp mot toppen. Noen har laget portaler av småtrærne.God utsikt fra toppen. Vi er i den sørligste delen av Alpes les haut Provence. Fremdeles topper på opp mot 2000 meter over havet.Høsten kommer. Det var svingete og tildels smale veier for å komme til Annot, men det var så absolutt verd turen.Castellane er en meget sjarmerende by ved Verdon kløften. På grunn av regnvær ble det ikke noen turer her i år.Vi snek oss videre på svingete veier til Bergamon. Mosegrodd og mye «snørr» fra denne apekatten.Byen Seillans presenterer seg som en kunstnerby.Flere som nyter utsikten.Utsikten som nytes.Le Val hadde en 13 km tur med 4-500 høydemeter.Ville frukter.
Sainte Baume heter dette kalksteinfjellet. Det har navn etter skogen her på nordsiden av fjellet. Den er unik pga at den inneholder trær som normalt ikke vokser så nært Middelhavet. Skogen har vært beskyttet siden 1200-tallet.
Fine turer fra hotellene nede i dalen.
Så er det annen sak som trekker mye folk hit. Oppe i fjellsiden ligger et kloster som ble etablert på 400 tallet. Ved siden av en grotte. I denne grotten skal Maria Magdalena ha levd sine siste 30 år for 2000 år siden.Klosteret ligger i bratthenget over tregrensen.Inngangen til grotten. Fronten med dør og blyglassvindu ligner på en kirkeinngang.Når man kommer opp er platået 13 kilometer lang. Herlige turerIkke langt til Cote d`Azur og middelhavet.Kveldsstemning sett fra parkering.Neste dag gikk vi opp på topp platået igjen. Klosteret hadde bygd ett kapell her oppe.God utsikt bortover fjellet.Det blomstrer fremdeles blant kalksteinenNeste fjell var Sainte-Victoire. Byen Vauvenargues. Lett merke til restene av en vulkan foran fjellet.Vauvenargues skulle ha merkedsdag. Da risikerte vi å bli innesperret på en parkeringsplass. Eiendommen til Pablo Picasso. Både han og hans kone er gravlagt på eiendommen. Eiendommen er idag stengt for offentligheten.Vi begynte å bli lei av smale veier i innlandet i Provence. Vi tok da ut på motorveien og kjørte til Pélissane. Her våknet vi til en nydelig soloppgang.Siste stopp i Provence var Arles. En gammel romersk by og gjort udødelig gjennom maleriene til maleren Vincent van Gogh. Han bodde her i litt over ett år på slutten av 1880-tallet. Det sies at det var hans mest kreative periode. Idag er byen stolt over van Gogh. Gater, parker, kunstmuseum og skoler bærer hans navn. Ikke dette bygget. Det ligger i bydelen Atelier, og huser atelier for mange kunstnere.Amfiteateret
Inngangen til det romerske teatret
Amfiteateret inneholdt nesten hele byen i gamle krisetider.
Enhver romersk by har en aquaduct.
Noen gamle Citroen er en passende avslutning av høstens besøk i Provence.
Campervan Adventure 