Høsten kommer. Vi har bestemt oss for å dra til Alpene. Vi har lenge ønsket å dra til Sveits for å gå turer. «Toppen av Europa» med alle sine fjellmassiver og bratte jernbaner som ser ut til å være naglet til fjellsidene.
Vi startet en fredag formiddag med å kjøre til Karlstad i Sverige.
På høsten kan parkeringsplassen til en badestrand være en fredfull overnatting. Så også i Karlstad.Litt spesielt, men vi drikker mye kaffe fra Löfbergs. I Karlstad gikk vi plutselig forbi deres brenneri og hovedkontor i Karlstad, og bare måtte vi ta dette bildet.Neste stopp – vindmølleparken ved Falkenberg. Lite vind denne kvelden, så det var ikke mye lyd fra dem.Vi kunne nyte en nydelig aften på sveriges vestkyst.Seks timers fergetur med Stena Line fra Trelleborg til Rostock i Tyskland. Vi hadde selskap av mange andre bobiler på vei sørover.«The white cliffs of Dover»?. Nei. Dette er fra øya Møn i Danmark.Etter en par dagers kjøring er vi i Schwarzwald. Denne landsbyen heter Nordrach. Her er lufta så forfriskende at de har kuranstalter for lungepasienter. Gratis parkering og ingen turistskatt, men kuravgift; Euro 1,70 per person pr døgn. Vi testet lungekapasiteten med en god dagstur.Litt spesiell farge på disse sneglene.Motlys på dagens høyeste punkt.Landsbyen var vakkert dekorert med blomsteroppsatser. Vet ikke om denne tipien var i henhold til norske byggeforskrifter.Sveits. Vi hadde planlagt noen dager utenfor Basel. Det ble til en ettermiddag med en nydelig middag hos Ueli og Myrta. Sveins hoste og heftige forkjølelse gjorde at vi gjemte oss litt bort på en parkering på landsbygda. Værvarselet lovte bedre vær i Italia enn i Sveits. Vi krysset grensen gjennom Gran St. Bernard passet.St. Bernard hunden er oppkalt passet.Alltid blid, selv om det ble mye kjøring når den andre bare hoster og harker. Klosteret på toppen har gitt husly til reisende fra 1100 tallet.Italia, her kommer vi. Forhåpentlig litt varmere nede i Aosta-dalen.Nasjonalparken Gran Paradiso ligger sør-øst for Aosta-dalen. Vi kjørte øverst i Cogne-dalen. I landsbyen Lillaz ble vi i 3 netter. Vi hadde to fine turdager.Nok av turer å velge i.Først litt ilaliensk hostemedisin, Grappa.Mye vann her. Ifølge han som serverte meg grappa er det ca 100 fosser som man driver med isklatring i om vinteren.Treskjæring på veggen som klart indikerer den store vinteraktiviteten her. Innerst inne i dalen er det ingen taubaner eller slalomløyperSommerpyntDalbunnen var vasket vekk av denne lille elva. Store skade i området etter styrtregn.Det er herlig turområder her. Vi behøver ikke dra opp til toppene. Stiene i fjellsidene og dalene fungerer veldig godt. Godt merket.
Litt juving mulig for de som ønsker det.
Okei, 45 graders skråning er vel bratt, men stien gjør dette bare til en fryd.
Litt pizza før «hjemturen».Og der har Mont Blanc fått vinterens kappe på seg.Utenom allfarvei. En camping og pizzeria ved veiens slutt.Idyllen kan brått ta slutt. Oppover var det så mye tåke at vi ikke så mye av omgivelsene. På vei ned Cogne-dalen møtte dette synet oss – halve veien vasket bort. Motgående trafikk var ledet opp fra elva via en svingete bakke på 15% stigning.Aosta dalen krongler seg gjennom fjellene fra Courmajeur ved den franske grensen til Torino. Hva med en borg på en høyde midt i dalen?Neste stop etter 220 kilometer, Lago d`Orta. En av innsjøene nord i Italia opp mot grensen til Sveits. De mest kjente er vel Lago Maggiore og Lago Como. Vi bodde på Camping Royal i Pratolungo. Fire netter og tre gåturer opp i åsene rundt sjøen. Trappene får man ta med ett smil.Gamle veier mellom landsbyene fungerer idag også.Det ser ut som gamleskogen har brent her. Lunsj på toppen med utsikt over sjøen og landsbyen.Det vokser og gror…Fruktbart område.Hus-dekorasjonPå veien mot Sveits kjørte vi et stykke langs Lago Maggiore. Det var en søndag, men trafikken gikk i 10 kilometer i timen. Da får man nyte et festningsverk på italiensk side. På vei til sveitsiske fjell gjennom St. Gothard passet. Vi tok den 17 kilometer lange tunnelen. Mens valgte zigzagene opp over fjellet, opp til snøen.
Vi tilbrakte påsken i baskerland, i de spanske provinsene Rioja og Navarra. Deretter over grensen til Frankrike. Oppholdet på den franske kysten mot Biscayabukta ble noen dager lengre enn planlagt. I store folkemengder i påsken var det vanskelig for oss å unngå virus og andre basiller. Forskjølelse ble prisen vi måtte betale. Ferdig med den var det rette veien nordover til den engelske kanal. Bretagne og Nordmandie er to fasinerende regioner i Frankrike som vi ikke hadde besøkt med bobil tidligere. De har mer enn krigshistorie å by på.
Haro kaller seg riojaens hovedstadUtvalget var det ingenting å klage påDe var visst vant med at noen fikk for mye å drikkeDette er alvor. Alle er stilleIkke så mye forskjell foran og bak på disseTrommene dominerte lyden i byenAlle veier i påsken førte opp til denne kirkenSpanske balkonger i hovedgata.Det dreidde seg om vinproduksjon i Haro. Innhøsting av vin i gamle tønnerMan må jo også tørke tårene.I Navarra besøkte vi et område som kunne minne om Monument Valley i USA.Menneskene hadde hugd all skog, dyrene spist opp gresset. Deretter skyllet regnet bort jorda. Resultat: menneske lagde ørken.Uvær denne dagen.HmmGrusveier i regnHemingway møter man flere steder i Navarra. Mest kjent er nok Pamplona. Men han kom hit til Lekunberri for å slappe av fra stresset i storbyen. Lekunberri er en småby oppe i de sørlige delene av Pyrineene. Veldig baskisk.Fra fjell til franske strender ved Atlanteren innerst inne i Biscayabukta.Du skulle være god til å ro når man for ut gjennom brenningene før i tida.Et tynt jordsmonn innenfor sandynene.Mens vi venter på sommeren. Fra en innsjø ved kysten utenfor Bordeaux.Fra vestkysten av Frankrike til nord – den engelske kanal.Saint Malo var bombet sønder dagene før D-dagen, ilandgangen i Normandie i august 1944.Minnesmerke over falne fra byen.Fra murene rundt byen. Ca 80% av byen ble ødelagt. Gjennoppbyggingen varte til utpå 1970 tallet. Da var tårnet på kirken ferdig.Mange øyer utenfor St. Malo er befestet. Men landfaste kun ved fjære. Forskjellen på flo og fjære er borti 15 meter.Så absolutt vår langs den engelske kanal, selv om kulingen var litt ilsken inni mellom.Alkymisten kan vel ikke hjelpe mot nordavinden.Litt inn i landet fant vi denne sjarmerende byen: Dinan. Full av historie. I dette tårnet går det ei vindeltrapp opp til toppen av bymurene.De gamle husene fra middelalderen blir tatt godt vare på.Ett litt skjevt klokketårn fra 1400-tallet. Med sine 43 meter høye tårn var dette byens rådshus til utpå 1800-tallet.Det var market i byen. Skal det være en sixpence?Hovedgaten opp fra elva. Mange skjeve hus.Slitsomt med byvandring. En kaffe med crepes smaker.Vandring langs kanalene i Frankrike er nydelig. Gjennom gamle landsbyer fra den tiden hvor vannveiene betydde mere for fremkommelighetenPlanlagt høydepunkt i nord-Frankrike var Mont Saint Michel. Dette stedet er på nivå med Eiffeltårnet når det gjelder nasjonale ikon i Frankrike. Kloster katedral og en liten landsby ute på en holme. Landfast ved fjære og en øy ved flo. Bortimot 15 meter forskjell mellom flo og fjæreDet mest spektakulære er beliggenheten og mystikken rundt stedet.Den dominerer landskapet. Her sett fra bobilparkereing, ca 3 kilometer fra stedet i luftlinjeNoen timer østover kom vi til elva Seine. Vi er ca 50km oppover elva fra Le Havre. Forskjellen på flo og fjære er borti 3 meter. God plass til større båter, som denne fraktebåten.Det fine ved å campe ved elvene er turveiene som ofte går langs elvebredden. Fortsatt La Seine.Vi reiste ikke dit!Eneste overnatting i Belgia ble ved byen Blegny. En nedlagt kullgruve med parkering både for dagsbesøk og overnattings gjester.Slagghaugen benyttes i dag til natursti med åpent museum. Gammelt utstyr står igjen der det ble forlatt.Hva med denne gassdrevne saken. Den dro på vogner både for kull og arbeidere.Transport til jobben.Neste elv er Elben. Her er flomvern ved en liten by som heter Hitzacker.Et hyggelig sted på en egen øy i en side elv til Elben.Vi har en liten forkjærlighet for disse tyske byggene.Inngangen til biblioteket inviterer til leselyst.Vi bobilturister legger igjen noen euro, selv på en gratis bobilplass. Her er det en av pizza leverandørene i Hitzacker som leverer på parkeringsplassen.Farvel til Tyskland. Ferje fra Rostock til Trelleborg i Sverige.Velkommen Hornborgasjøen. Litt kalt ved Fugleodden.Litt av av et fuglereservat.Innsjøen er mest kjent for tranedansen helt sør i sjøen. Den er litt av et skue i månedsskifte mars april. Men det var traner her, også midt i april.Parkering rett ved traneplassen. Maskotten Unge Thoresen er med.
Etter 5 herlige uker i Marokko var Portugal planen for mars. Først besøkte vi venner på langtidsferie i Albufeira.Det var på tide å leie bil for å se andre deler av Algarve. Det ble ferie på oss også.
Sagres. Utsikt fra borga mot byen.Sandsteinklippene ved Lagos.Bygget som rommer markedet i Loule er nydeligLite lyd fra musikkpaviljongen.Til minne om torgkonene.Strendene i AlbufeiraFra tiden med sardinproduksjon.Museet i Portimao forteller historien om sardinproduksjonen.De har levendegjort produksjonlokalene med originalt utstyr.Det ble laget mange forskjellige smaks varianter.Før vi begynte å kjøre nordover ble vi i Silves et par dager. Borgen er den best bevarte i den sørlige delen av Portugal.Gamlebyen i SilvesSilves har et omland som er nydelig for gå- og sykkelturer. Her utsikt tilbake mot Silves.200 kilometer nord-øst fra Albufeira ligger dette herlige stedet. Amieira er ett av flere nye steder langs Albufeira do Alqueva. Dette oppdemte reservoaret er 100 kilomter langt og kan romme 4150 millioner kubikkmeter vann. Det gjør reservoaret til Europas største oppdemte innsjø.Flere av landsbyene rundt reservoaret har bygd opp egne strender og parkeringsplasser. Om vinteren får vi bobilturister lov til å stå her i to-tre dager, og vi nyter vinteren med 25 varmegrader.Kveldstemming.Det er masse fisk i innsjøen, og noen små skilpadder.Når du terger oksen får du ta konsekvensene. Tyrefektingarenaen.Neste stopp Monsaraz.Utsikten fra denne landsbyen med sin legendarisk borg er fenomenal. Skjønner at de bygde på disse toppene. Det er kun få kilometer til Spania.Noen kilometers gåtur fra Monsaraz, og vi er igjen ved reservoaret Albufeira do AlquevaMonsarazVi bare må besøke Elvas igjen. Siste utsikt fra bilvinduet før vi sovner.Castelo Branco. Utsikt fra borga. Et par småfly lekte seg over byen denne formiddagen.Gamlebyen i Castelo Branco. Vi vandret rundt et par dager. Service på bilen samt reparasjon av steinsprut på frontruta.Fjerning av store gamle trær i Unhais da Serra. Serra da Estrela er Portugal største og høyeste fjellområde. Landsbyene i utkanten av fjellområdet er et fint utgangspunkt for fotturer.Landbruk i kupert terreng foregår på oppbygde terrasser. Steintrapper er inkludert i murene.Spa-hotell over en varm kilde.Bobilparkeringen i Unhais da Serra. Fjelltoppen har fremdeles snø.Snøsmelting gir noen utfordringer på trange gårdsveier.
Manteigas midt i Serra da Estrela. Litt morgentåke.
Foss i vårskrud.I august 2022 var det skogbranner som herjet fjellområdet. Litt spesielt å gå her idag.Før og etter. Dette er nedover Vale Glaciario do Zezere. Brannen har herjet på ene siden av dalen. Veien og elven Zezere hindret spredning til andre siden.Etter en uke med fjellturer er det på tide med klesvask. Da blir det oftest å ta inn på en campingplass for slik service. Her fra Valhelhas.Den «traktoren» var vel litt liten.En kjapp tur til Aveiro. En tur på byen med Ståle og Heidi. Restauranten Haru Sushi er en vinner.Ingen sommer i sikte. Vi rømmer mot Spania.Siste stopp i Portugal for denne gangen. Almeida. Hit får vi komme tilbake en annen dag. Regn, fem varmegrader og liten kuling var kaldt.
Campervan Adventure 