Etter en dag på motorveier fra Arles kjørte vi opp i Pyreneene. Vi tok veien fra Perpignan, opp gjennom en trang dal og ut i et herlig dalføre. Området heter Cerdanya. Det er den nordligste delen av det katalanske landområdet. Området ligger som en kasserolle i Pyreneene med høye fjell på alle sider. Her finnes skimuligheter både for langrenn og slalåm, men også gåturer og sykkelmuligheter. For så å avslutte dagen i en varm kilde med 38 varmegrader. Da er det vel perfekt.
Grensen mellom Frankrike og Spania går pent og pyntelig mellom gågatene i Puigcerda og Madame Bourg, nokså sømløst. Tre kilometer inn i Frankrike ligger den spanske enklaven Llivia.
«Kasserollen» har ett utløp – dalen nedover i spansk Katalonia mot La Seu d`Urgell.
En liten svipptur opp til Andorra. La Vella er ett gedigent shoppingcenter midt i en trang dal. Et kort besøk før vi kjørte videre nedover dalen fra Pyreneene. Organya ble siste stopp i fjellene.
Litt praktiske gjøremål som vask av klær og forsøk på å kjøpe en ny spott til taket i bobilen førte oss via Tarrega og Tarres til Reus og Salou nede ved kysten. Ingen suksess med takspott.
Da var det bare å stikke til fjells igjen. Denne gang til Nasjonalparken Montsant og byen Margalef.
Opp mot Cerdanya går det gule toget. På fransk heter det Ligne de Cerdagne. Det har sitt høyeste punkt på 1593 moh.Vi parkerte ved en liten landsby som heter Llo. Nydelig utsikt over dalen.Val de Segre. Etterhvert så skjønte vi at den bekken vi gikk ved siden av senere ble til Rio Segre. Den skulle vi se mye av den nærmeste uken.Tåke dekte fjelltoppene på over 2000 meter.Vakten ved det romerske bad i Dorres. Ikke så stort, men tre fine bassenger med 38 grader varmt vann. Det luktet svovelSvovel luktet vi også.Puigcerda er den største byen i Cerdanya.Vandret litt rundt i byen. Koselig sted.Vi ble lengre i Seu de l’Urgell. Der katalandske flagget vaier her, også på Spanias nasjonaldag 12. oktober.Vi avsluttet Meretes bursdag og vår bryllupsdag på byens eldste bar. Det hadde vært servering i lokalet siden 800-tallet. Traff en dame fra USA som flyttet hit for 7 år siden. Det ble to veldig hyggelige kvelder på bar med henne.
Mange merkete turer.
Kanskje ikke den mest spiselige soppen.Dårlig med med bolig på en flate her. Alle hadde stort sett to etasjer til for å komme ned til bakkenivå.Utsikt mot byen og dalen.Vi hadde noen fine dager på bobilparkeringenLørdag var markedsdag. Mye lokal mat. Her foregikk slalom i elvepadling under sommer-ol i Barcelona.
Stadion er en sidekanal til elva Riu Segre. Etter et regnvær i 1982 gikk den over sine bredder. Den var bortimot 500 meter bred. Hele dalens bredde. Da begynte de å bygge kanaler og flomvern. Denne stadion er en del av denne oppbyggingen. ( gif-bildene under er lånt fra internett)
Arenaen var i aktivt bruk .Til flere typer vannsport.Oops.De slapp å ro oppstrøms.Transportbånd!Fra bobilparkeringen hadde vi utsikt til katadralen.Vi tok en svipptur opp til Andorra by.Vandret i den gamle bydelen og «løp» gjennom shoppinggatene. Gevinsten var billigste diesel på turen så langt.Ved hjelp av Google maps, Park4night og Komoot finner vi alltid noen landsbyer med fine turmuligheter. Fra Seu d’Urgell kjørte vi en liten time nedover dalen til Organya. Gratis parkering og et fjell til å bestige. Dette heter Santa Fe.Ok. 18 % stigning var et snitt.Mange zigzags oppover.Denne vandreren hadde fått det katalandske flagget med seg.Høsten kommer også her.Selve byen Organya var morsom. I den eldste bydelen hadde de montert gamle fotografier som visste hvordan det såg ut før i tiden. Stort sett likt.Her gikk det vel hestetrafikk under spisestuen.Med så mange fine gåturer trengs litt rengjøring inni mellom. Klesvask i en by.Og tørk i neste by. Denne har parkering for bobiler utenfor sentrum med gratis wifi, strøm, vann og tømming.Neste morra. Et lenge meldt uvêr kommer. Det var bare å komme seg av gårde mot kysten.Innlandsvêret kom ikke hit til Salou. Her var det fremdeles badesesong.Margalef er en av inngangsportene til naturparken Montsant.En liten landsby som legger tilrette for klatring, sykling og gåing.Unge Thoresen får være med inn i denne parken med kalkholdige bergarter.Margalef er spesiell. Den er bygd opp langs en bratt fjellside. Noen steder har de benyttet fjellet som vegg, andre steder til trange bygater?Vi er mange besøkende her, også firbeinte. Bot på bortimot kr 5000 dersom du ikke plukker opp skiten etter den firbeinte.Olivenpresse. Mange av de stiene vi går på er gamle «veier» over fjellet til kysten. Oliven og vin ut av regionen.Disse bratte steinkolossene er grunnlag for mye klatring.Vi holder oss på de gamle veiene.Opp kommer viFremdeles sommerlige dagtemperaturer og blomstrende småbusker.Det må ha vært hardt arbeide for å få noen kvadratmeter vannrett areal. Fjellsidene er fulle av disse gamle terassene.Det ble et par burgere på den eneste restauranten i byen.Før man sovnet inn på campingen med denne utsikten.Neste dag gikk vi en rundtur inn i dalen der mesteparten av klatringen foregår.Det er ulovlig å campe i nasjonalparken. Mange av disse bilene overnattet på samme campingen som oss. For så å kjøre opp i denne dalen på dagtid.Se godt etter. Det er en klatrer på vei opp en av veggene.Vi var fornøyd med oppholdet vårt her.
Velkommen til en to ukers tur i Provence som ligger sørøst i Frankrike. Ingen strender eller store byer. En tur litt utenom allfarvei. Vi har blitt fortalt at Provence er ett område med mange turmuligheter. Alpene går jo helt ned til Middelhavet gjennom Les Alpes Maritime. Pre-Alpene heter høylandet nord for Nice og Cannes. I området finnes det også mange andre små og store naturparker.
Her er vår tur. Rett sør for Grenoble overnattet vi først i Malijay. Deretter ble det: Saint-André-les-Alpes, Annot, Castellane, Bargemot, Seillans, Le Val, Saint Baume, Celle, Pelissane via Vauvenargues. Før vi avsluttet i Arles.
Malijay var egentlig vaske-klær dag. Da er det å finne en parkering stor nok for markisen med tørkesnor under.Verdon-bassenget er skapt gjennom oppdemming flere mil nedenfor Saint-Andre-les-Alpes. Det så ut til å mangle 5 meter opp til maxnivå.Annot. Her har det bodd mennesker fra førhistorisk tid. Området er fullt av grotter og store steinblokker. Idag er det er yndet sted for vandrere og klatrere. Selve byen har røtter tilbake til middelalderen.Tarte tatin. Fransk eplekake.
Stien går midt oppi bratthenget.
Mange store «steiner» med klatreruter.Kjekt med stier i rasutsatte områder.Flere trange passasjer mellom steinblokkene. Den lå i ro også mens vi passerte.Det var veldig mange klatrere tilstede denne lørdagen.Ingen prat, bare gå.Pust ut. Lunsj på toppen av stien.Stiene er godt merket.Les grès betyr sandsteinene. Store og tunge er de.Mange bygninger er bygd inn mot steinene.Neste tur gikk over denne toppen.Fransk merking av vandrerstiene er god og oversiktig.Frodig natur opp mot toppen. Noen har laget portaler av småtrærne.God utsikt fra toppen. Vi er i den sørligste delen av Alpes les haut Provence. Fremdeles topper på opp mot 2000 meter over havet.Høsten kommer. Det var svingete og tildels smale veier for å komme til Annot, men det var så absolutt verd turen.Castellane er en meget sjarmerende by ved Verdon kløften. På grunn av regnvær ble det ikke noen turer her i år.Vi snek oss videre på svingete veier til Bergamon. Mosegrodd og mye «snørr» fra denne apekatten.Byen Seillans presenterer seg som en kunstnerby.Flere som nyter utsikten.Utsikten som nytes.Le Val hadde en 13 km tur med 4-500 høydemeter.Ville frukter.
Sainte Baume heter dette kalksteinfjellet. Det har navn etter skogen her på nordsiden av fjellet. Den er unik pga at den inneholder trær som normalt ikke vokser så nært Middelhavet. Skogen har vært beskyttet siden 1200-tallet.
Fine turer fra hotellene nede i dalen.
Så er det annen sak som trekker mye folk hit. Oppe i fjellsiden ligger et kloster som ble etablert på 400 tallet. Ved siden av en grotte. I denne grotten skal Maria Magdalena ha levd sine siste 30 år for 2000 år siden.Klosteret ligger i bratthenget over tregrensen.Inngangen til grotten. Fronten med dør og blyglassvindu ligner på en kirkeinngang.Når man kommer opp er platået 13 kilometer lang. Herlige turerIkke langt til Cote d`Azur og middelhavet.Kveldsstemning sett fra parkering.Neste dag gikk vi opp på topp platået igjen. Klosteret hadde bygd ett kapell her oppe.God utsikt bortover fjellet.Det blomstrer fremdeles blant kalksteinenNeste fjell var Sainte-Victoire. Byen Vauvenargues. Lett merke til restene av en vulkan foran fjellet.Vauvenargues skulle ha merkedsdag. Da risikerte vi å bli innesperret på en parkeringsplass. Eiendommen til Pablo Picasso. Både han og hans kone er gravlagt på eiendommen. Eiendommen er idag stengt for offentligheten.Vi begynte å bli lei av smale veier i innlandet i Provence. Vi tok da ut på motorveien og kjørte til Pélissane. Her våknet vi til en nydelig soloppgang.Siste stopp i Provence var Arles. En gammel romersk by og gjort udødelig gjennom maleriene til maleren Vincent van Gogh. Han bodde her i litt over ett år på slutten av 1880-tallet. Det sies at det var hans mest kreative periode. Idag er byen stolt over van Gogh. Gater, parker, kunstmuseum og skoler bærer hans navn. Ikke dette bygget. Det ligger i bydelen Atelier, og huser atelier for mange kunstnere.Amfiteateret
Inngangen til det romerske teatret
Amfiteateret inneholdt nesten hele byen i gamle krisetider.
Enhver romersk by har en aquaduct.
Noen gamle Citroen er en passende avslutning av høstens besøk i Provence.
Aldri hørt om den før? Vel, alpinsirkuset er innom Wengen hvert år. Wengen ligger så absolutt i skyggen av fjellet Jungfrau. Andre kjente topper her er Eiger og Mönch, blant maaaange andre. Med et variabelt vær i sentrale europa satt vi i Italia og ventet på akseptabelt vær i alpene, og vi hadde flaks. Fem nydelige dager med mange fine turer.
Etter St. Gothard tunellen kom vi inn sveitsisk alpelandskap. Sikkert en klisje. Snø på toppene, grønne enger med kubjeller og frukttrær.Vi fikk plass på camping Oberei i Wilderswil.Noen timer senere fikk vi solnedgangen. Mellom toppene Mönch til venstre og Jungfrau ligger Jungfraujoch. Dit går det faktisk TOG. For over 100 år siden grov de tunnel gjennom Eiger og Mönch for å komme frem til Jungfraujoch.Vi er i høylandet i kantonen Bern.
Wilderswil var et godt utgangspunkt for turer i området. Første tur var i byen Interlaken, beliggende mellom innsjøene Thun og Brienz. Opp til Schynnige Platte tok vi toget. Vi kjørte dagstur opp til Grindelwald. De siste nettene tilbrakte vi Stechelberg.
Innsjøen BrienzElven mellom de to innsjøene Interlaken har mange turister. Det siste at at alle reisende fra India til Europa MÅ til Interlaken og Jungfrau regionen. Noen Bollywoodfilmer har hjulpet på besøket. Samt at en populær Sør-Koreansk serie har noen scener fra området. Selfier på lokasjonene er ett must. Dessuten er en båttur på innsjøene pluss tog opp til Jungfraujoch blant hovedattraksjonene.Glindelwald er busy. Vi klarte å komme dit før klokken 10 om morgenen. Nesten tom parkeringsplass med Eiger og Mönch i bakgrunnen.Det er et vakkert skue.Paragliding er veldig populært. Det tilbys tur med erfaren «pilot». Sikkert mye turbulens i mellom fjelltoppene.Solsikkene holder ut 1000 meter over havet.Så var det tid for en veldig spesiell togtur. Turen fra Wilderswil til Schynnige Platte er 7 kilometer lang. Den starter på 584 og går opp til 1990 meter over havet. 50 minutt stigning.Det trenger bedre gripetak enn normale tog. Tannhjul er det som gjelderLitt spent. Kjølig på morgenenOver tåken. Neste tog er en sving bak oss.Mange turister fra fjerne østen som ikke vet hvordan europeiske toaletter skal benyttes.Vi må jo ha dette bildet. Fra venstre; Eiger, Mönch, Jungfraujoch og Jungfrau.. Foran vises deler av Männlichen.Det kom snø her en liten uke før vi kom. Heldigvis var den smeltet under 2000 høydemeter.På 2200 meter over havet gikk kyrne på beite i 20 cm snø. Vi snudde her.På veien tilbake til Schynnige Platte så vi at tåken var i ferd med å forsvinne i dalen. Her mot Interlaken.Hytte med utsikt. Rett ned mot Brienzersee.
Utsikt fra Schynnige mot Lauterbrunnen og dalen innafor. Dit flyttet vi oss dagen etterpå.
I Lauterbrunnen starter tannhjultoget som går opp til Jungfraujoch. Skal man til Wengen må man også ta ett slikt tog. Masse folk. Snøsmelting gjorde faktisk at fossene var spektakulære.Mange fine mulige turer innerst i dalen.Eplene var modne her oppe 900 meter over havet.Busstopp. Nja . Egentlig bygd som sted å rømme til ved snøras. Her ved slutten av veien var det mange slike. Kun med 100 meters avstand.Campingen ved Stechelberg. Vi har fått besøk av Ueli. Han har kjørt fra Baselområdet for å bli med oss på en tur opp på fjellet.Fra Stechelberg gikk vi en rundtur på 13 kilometer. Med en høydeforskjell på 900 meter. PuhEn benk med utsikt til ett av de mange fossefall i dalen.Halvveis oppe hadde sola overtaket.Der er bare å nyte dette spektakulære landskapetHøyeste punkt Oberbergstein.Lunsj med utsikt til Tschingelhorn og Breithorn. Bildet tilhører Ueli.Tilbake til Stechelberg gikk vi den øvre stien. Det var god utsikt ned i bunnen av dalen der vi gikk oppover. Litt luftig noen ganger Nesten tilbake til Stechelberg. Wengen ligger oppe i dalsiden uten bilvei.Inn i Trümmelbach fossene.Spektakulært med fosser inne i fjellet.Noen tar bilder av fotografenPolerte jettegryter i flere etasjer.Trapper inne i fjellet mellom de forskjellige fossene.Utsikt nedover dalen fra Trümmelbach fossene.Her fra byggingen fra tunellen som går et stykke opp i fjellet. Det er 10 avsatser inne i fjellet. Heisen går til den syvende.Ferdig med fjellet – ned til Bern.Vi besøkte Hans og Grete litt nord for hovedstaden Bern. De hadde et spesielt selvrensende svømmebasseng i hagen.
Campervan Adventure 