Hva gjør man når denne vandringen er blitt en vane? Vi fortsetter til vi når havet, Antlanteren. Ca 90 km etter Santiago. Før Columbus «oppdaget» Amerika var dette slutten på jorda – fis de terra. Det ble 11 herlige dager i Galicias frodige og varierte natur, og midt i deres jordbruksbygder. De små landsbyene har ofte kyrne sine veldig nært seg – i underetasjen. Om morgenen blir de drevet ut på jordene via veiene i området. De samme veiene vi gikk på. Vi behøver vel ikke si noe mer.
Korte avstander mellom motorvei og buskapEgen terrasse. Det måtte nytes med litt vin.Når man får et slikt rom i er renovert gårdshus. wow. Uten dyr.Halloween på vei. Mange har pyntet allerede.Noen har ventet på Halloween litt lenge.Vi vandrer videre i dette vakre landskapet.Jo nærmere vi kommer Santiago skjønner vi at 400 000 pilgrimmer pr år betyr noe for økonomien her. Mye er tilrettelagt for oss og mange billedlige hentydninger til oss.Romerne kunne bygge broer. Litt overgrodd etterhvert, men de fungerer.Fremdeles smil etter 750 kmDet vokser også på moderne jernbanebroer. Det var som å gå i en regnskog.Kun andre dagen med nedbør – på 6 uker.Besøk i et vinoteca. Vi sier ikke mer.Ut i naturen igjen. Litt eldre disse trærne.Dette var hekken sin. Hortensia på min høyde, deretter vinranker.De blir vel gjenkjent av eieren disse her.Europas lengste brospenn for tog. Det er store dimensjoner på anlegget for hurtigtog fra Madrid til Santiago.Gammelbrua for lokaltoget er fremdeles i brukPunta Ulla med et historisk perspektiv på pilgrimmene.Ulver og damer går i skjønn forening på veggmaleriene i Galicia.Det var ikke mere blå himmel igjen da vi nærmet oss SantiagoMorsomt oppslag. I løpet av mars/april 2022 og september/oktober 2023 har vi gått begge disse to oppmerkede rutene. Fra henholdsvis Lisboa og Sevilla..Morsomme veggmalerier gir et smil på vandringenKort opphold. På vei ut fra Santiago mot årets mål; Fisterra. Verden ende ute ved AtlanterenHøsten setter så absolutt preg på disse siste 90 kilometerene.BonitaDet var virkelig vakkert ved denne romerske broen. Her har det vært aktivitet lenge. Dette er mølla.Noen husmødre liker å pynte. Hun står ved benken innafor vinduet mens vi fotografertePå vei til verdens ende kom regnet. Den første høststormen iflg spansk værmelding, og den fikk navnet Aline. .Det var godt å ha et OPPVARMET rom denne kvelden.Dagen etterpå var det litt yr i alle 4 timene vi var på veien. Bare fryd igjen.Stabbur bygd i skifer.Som oftest følger vi den gule hovedmerkingen, men her tok vi den grønne varianten. Korteste vei til hotellet vårt, med mer regn i venteVindmøller må vi tåle. Det gir strøm både til folk og gårdsdrift i innlandet. Vi har passert noen hundre iløpet av disse 900 km.Så nærmer vi oss – fyret ytterst mot Atlanteren. Fisterra – verdens ende.Vi lar oss imponere av disse beboerne som dekorerer vegger med skjell. Noen serverer gjerne en drink til pilgrimmer kl 11 en formiddag.Vi nøyde oss med en kopp kaffe på den lokale baren og gikk videre mot målet.Uværet Aline som feide over Spania disse dagene satte sine spor. Oversvømmelser og felte trær gav noen ekstra utfordringer. Det ble nesten sikrere å gå på asfalterte veier enn på de gamle grusveiene i skogen.Så var vi der. Fyret ved Fisterra.Og kilometer o,oooBevis på fullført oppdrag. Dette fikk vi etter å ha vist frem pilegrims-pass med stempler fra overnattinger og noen spisesteder.
En ny 8 dagers arbeidsuke er over, og vi har 110 km igjen til Santiago de Compostela. Etter å ha vært over turens høyeste pass på 1365 m.o.h. kom vi inn i Galicia.
Det har vært 8 herlige dager. Veldig varierte.
Puebla de Sanabria var på flere måter inngangsporten til Galicia. Slutt på tørre sletter. Nå vann i elvene, grønne daler og fjell. Utsikt fra borga i byen.På en årlig festival i september ble disse gigantene tatt med på en tur rundt i byen. Legg merke til kikkerhullet ved fingerhøyde. det er ansiktshøyde til til som bærer disse gigantene.Duggfall, kun en syklist foran oss på stienVi gikk inne i skogen. Her var det millioner av fluer og masse sopp.Endelig på toppen. Galicia nesteVi ser ikke så slitne ut !?
Ned i dalen, på vei mot A Gudina
Galisisk murbygging. Benytter ikke betong her.Hva med å få et halvt kilo pærer plassert i sekken. En landsbybeboer hadde nettopp vært i hagen og høstet, og vi fikk rikelig. Det ble til rast på første benk vi kom til. NB: bakgrunnen er virkelig, ikke noe maleri.Denne strekningen sier flere er den peneste i hele Galicia. Kan så absolutt være enig. I ca 20 km gikk vi på på denne åsryggen. God utsikt til dalen og fjell.Klar for en ny dagResirkulering. Et drivhus bygd av tomme 1,5 liter plastflasker.Dette rommet i Laza kommer høyt opp på listen over rom med utsikt. Rent og pent var det også.Mais kolbene var veldig klar for innhøsting.I gamle dager ble maisen tørket i disse «stabburene»Denne baren er full av kamskjell med folks hilsninger på. Årets første Santiago-kake. Dessuten spilte han Bruce Springsteen musikk. Hyggelig sted.Videre må vi i de Galiciske skoger. Disse gamle ferdselsveiene har høye kantstein av skiferblokker.Det er veldig mye skifer og granitt blokker her.HuffdaEtter 700 km så vi for første gang noe norsk.Lyst på en Gin & Tonic? Velg mellom 450 merker.Vi valgte heller italiensk til 25 år og 55 år feiringen. Det kom også mat på bordet.Det ligger penger i å tilfredstille tørste pilgrimmer. Pilgrimmsøl er også på markedet.Ikke alle broer stammer fra romertiden. Her en nyere versjon over elven Mino. Den blir etterhvert til grense elv mellom Spania og Portugal. Her i Ourense er det flere varme kilder langs elven. De var ikke så veldig attraktive når lufttemperaturen er 30 grader.Da er vi opp første motbakke. 400 høydemeter i løpet av 6 km. Farvel til Ourense.Og velkommen mere galicisk jordbruk.
Etter to fine dager i Salamanca var det på tide å vandre videre. Pen progresjon; først 14 km, deretter 20 km og så 31 km inn til Zamora. I Zamora hadde vi planlagt en ny hviledag. Vi var her for 3 år siden med campingbilen. Vi likte byen og ville tilbake dit.
Ut fra Salamanca ble en helt grei dag. De første kilometerene var asfalt. Deretter kom vi overraskende fort ut på landsbygda. Vi gikk gjennom noen småsteder som bar preg av å være «soveby» til storbyen Salamanca. Ingen service for oss vandrere. Hele veien nordover går vi ved siden motorveien A66 og den ordinære 2 feltsveien N630.
Etter Zamora var det to dager til rett nordover på denne mesetaen, sletten som ligger ca 700 moh. Deretter begynte vi å gå rett vestover, på nordsiden av Portugal
Fem gådager etter Zamora er vi ferdig med slettene, mesetaen. Vi nærmer oss fjellene i Sanabria. Det er grønne frodige daler. Kveldene har blitt «kjøligere», dvs ca 20 grader. Morgenen er ned mot 10 grader. Av de ca 770 km vi har tenkt å gå, har vi kommet 520 km avgårde. Ca 250 km gjenstår. Forhåpentlig blir det to fine arbeidsuker.
Vi kom fort ut i det åpne landbruks landskapet. Her er det å nyte de store horisontene. Når vi går på disse gårdsveiene er endringen i produkter som gir variasjon, og det er nok. Nyt dagen.Landsbyen Castellanos de Villiguera hadde sluppet løs en lokal maler. Her «buss skuret» ved begynnelsen av byen.Vanntårnet hadde blitt vakkert.Lokale verkstedet.Privat husvegg.I neste landsby ble bli ønsket velkommen med denne granitt blokkenSolen tittet frem før de skyene der borte ville tømme segDe lokale trafikantene fikk forkjørsrett.Motorveien A66 forseres på forskjellige måter.Dette var albergen sin. Kun 3 rom med tilsammen 10 senger. Tuens beste middag så langt. Lokale produkter fra deres egen gård.Og lokal vin. Superb.Inn mot Zamora var det vinproduksjon som dominerte. Innhøstingen av de blå druene var på gangZamora regionen har laget sine egne veimerker for caminoen Via de la Plata. Legg merke til at stolpe også har arabisk inskripsjon. Zamora er også de eneste med en vandrestav med skjell og vannkagge.Langt der fremme er ZamoraVinrankene var innimellom avløst av solsikker. Så langt øyet rakk.Byen ligger ved elven Douro. Kanskje bedre kjent som elven gjennom Douro-dalen som renner ut ved Porto i Portugal. Portvin. Elven er 895 km lang.Zamora er kjent for sine påskeprosesjoner. På denne tid av året får vi nøye oss med disse statuene.Dette er kuppelen på katedralen i byen. Legg merke til at den i sin helhet er bygd av sten. Denne byen med 65000 innbyggere har 23 kirker hvorav 14 med romansk arkitektur. Flest i hele Europa. Benyttet i perioden årene 1000 til 1200. Zamora har aner til før romersk tid. Denne broen over Douro er opprinnelig fra romertiden.Dette er big sky country. Vi møter flere syklister enn gående. Det har nok å gjøre med lange etapper, åpent landskap og få overnattingssteder. Mange spise og overnattingssteder har ferie nå i september. De har jobbet for fullt under spanjolenes ferie, som var i augustRasteplass med skygge for pilgrimmer. Jippi.Det skjer hyggelig ting på mesetaen. En bonde på vei til byen stoppet og gav oss en neve av disse små lekkerbiskene. De smakte nesten som epler. V spiste alle sammen. Ingen problemer.Da er det bare å vandre videre.Landsbyen Montemarte hadde dekorert byens trafo.En ny dag i paradis.Vel, noen ganger blir A66 veldig dominerendeSpanske syklister fra Cordoba ville ha bilde sammen med pilgrimmer fra Norge. Svein måtte prøvesitte sykkelen.Ruiner er det nok av. Dette er Castillo de Castrotorafe, bygd på 1200 tallet.Neseklype savnes. GrisefarmFormelt endrer caminoen når vi snur vestover; Camino Mozárabe Sanabré. På folkemunne heter den Via de la Plata hele veien til Santiago.Landskapet endret natur. Mere bakker og daler, vannbasseng og mye grønnere.346 km igjen.Ny dag, ny soloppgang, og trøtt. Vi skulle ikke opp den bakken.På alle lokale barer fulgte de med på direktesendingen fra det spanske parlamentet. Avstemmingen om ny statsminister foregikk med at medlemmene ble ropt opp, en etter en. De måtte reise seg og si ja eller nei.Rom med utsikt. I andre etasje på en privat bolig. De hadde tre rom til utleie, felles kjøkken og bad. Vi var der alene. Vertinnen ordnet middag levert fra en restaurant 2 kilometer unna. Wow!Dagen etterpå var det morgendis. Vi gikk gjennom mange kilometer med mais klar til innhøsting. I bakgrunnen er fjellene vi skal over de nærmeste dagene.Trenger vel litt fett på bena før fjellene.Først hviledager i en middelalderby. Sånn ca 950 m.o.h.. Noen bilder fra turistbrosjyrer må man bare benytte.
Campervan Adventure 