Nå drar vi til til den sørligste del av West Australia. Klimamessig er sørkysten litt som sørlige Europa. Men vindene fra Antarktis er kalde. Vi er her tidlig vår, litt som april i Sør-Europa.
Vi skal vandre i de høyeste fjell, besøke noen av de største trærne på jorda, en av de eldste europeiske bosetningene i West Australia og noen hvite strender.
På vei til Stirling Ranges overnatter vi på campingen i Ravensthorpe. Denne byen er også med i kunstprosjektet som går ut på gjøre kornsiloene til noe annet en kjedelig lysegul. Kornsiloene er i daglig bruk til kornlagring.Morgen på campingen. Kenguru, mamma med unge fascinerer oss fremdeles. Litt gressklipping rundt dammen.Vi nærmer oss Stirling Ranges fra nord.Så er vi der igjen. Wildflower. Vårblomstring med store gjorder full av lilla blomster.Det er like før man synger Purple Rain. Vi bor i Stirling Ranges Retreat. Den ligger akkurat på grensen til nasjonalparken.Vi gikk to topp turer. En til Mount Bluff Knoll. En til Mount Trio.Første tur gikk til Bluff Knoll. Den begynte pent. En liten nedoverbakke. Betongdekke.Den første kilometeren har en egen flora. Denne planten, som lokalt heter Mountain Pea, finnes kun i området Stirling Ranges og Porongurup Ranges. Det er virkelig en grunn til at disse er beskyttede nasjonalparker.Deretter ble det trappetrinn på trappetrinn i 1,5 kilometerFerdig med det mest luftige partiet.Ca 1000 meter over havet.På toppen. God utsikt innover landet.Neste tur gikk til Mount Trio. Ok sti. Ikke så velholdt som opp til Mount Bluff Knoll.Et relativt flat platå mellom tre topper. Fargerikt.Tror disse ventet på sol og varme.Kontorarbeid på toppen av Mount Trio. Hvor skal vi reise nå? Eneste sted hvor vi fikk kontakt med omverdenen. Simkortene vi hadde for Australia fungerte ikke på nordsiden av Sterling Range.
Det var litt kaldt og regn oppe i fjellene. Etter Stirling Ranges tok vi en pause og reiste til Albany. Hadde en natt på et motel. Varmt rom, varmt bad og en veldig akseptabel restaurant.
Albany ble bosatt av europeere i 1823. En av de eldste bosetningene i West Australia. Årsaken var at den har en god havn, dyp nok for de havgående seilbåtene på den tiden. Det hadde ingen andre steder her vest.
Den 1 november 1914 forlot nærmere 30 000 soldater og mange hester Australia. De seilte fra Albany på 36 frakteskuter og 3 krigsskip for å delta i den 1. verdenskrigen. Den 31. desember samme år reiste 12 000 til. Soldatene var fra Australia og New Zealand. Til Europa for å kjempe for gamle England.
Dette minnesmerket er reist til minne om soldatene fra 1. verdenskrigen. Det var ikke kai her. Men de hadde en med to jernbanespor ut til det var dypt nok for båtene å ankre opp. Bildet er fra det lokale museet.Interessant besøk i det gamle fengselet.Sjekk denne ovnen. Oppvarming av alle strykejernene. Kunstverk på fortauet, inklusive fotografen.Farlig god lokal vin, 14,5 %. Det er mange små lokale vingårder her i sør.Neste fjell kjede, Porongurup. Herlig camping, midt i en park.På vei opp til granitt steinene på toppen fjellkjeden fikk vi flere forvarsler om hva som ventet når det kom til store trær.Den holdt balansen på egen hånd.Skywalk blant granitt steiner.For å komme dit måtte vi blant annet gå i en stige.Tre topper ble besøkt på neste tur.Som vanlig startet vi blant mange ukjente blomster. Denne er ikke ødelagt, den vokser slik.Opp i høyden.Noen trange passasjer.En lokal dame kalte også denne blomsten for Everlasting. Fordi de blomstrer så lenge.I fullblomstGondwana. Alle museer i Australia vil gjerne forklare det unike med det australske kontinentet. Bortimot 200 millioner år siden var det et superkontinent som bestod av dagens Sør Amerika, Afrika, Arabiske halvøyen, India, Antarktis, Zealand og Australia. Særlig Antarktis og Australia holdt sammen i lang tid. Disse fjellene vi har gått i ble dannet ved noen små kollisjoner mellom de to kontinentene. De flyter på hver sin separate plate av jordskorpen. Slike kollisjoner skapte noen skraper og bulker = fjellkjeder. Den australske tektoniske platen beveger seg fremdeles ca 7 cm i året nordøstover. Bort fra Antarktis.Før vi drog til skogs. Stedet Denmark ble til pga skogen her. Det ble tatt ut tømmer som ble fraktet inn i landet til gruvene. En liten by som fikk navnet Denmark pga trær?Ikke så mye bybilder. Denmark ligger innenfor en liten innsjø. Denne innsjøen er skilt med sørhavet av en sandbanke. Beskyttet mot den kalde vinden fra sør.Så var det på tide å føle seg liten. Valleys of the giants. For noen trær. Stien gikk faktisk gjennom treet. Og det var i live.Vi prøvde også skywalk. 40 meter over bakken blant trær som var opptil 70 meter høye.De største av disse trærne har en omkrets på bortimot 25 meter nederst ved bakken.Pleated lady. Dame med foldeskjørt.En dag på stranda uten vind, 27 varmegrader. Dette er Green Pool.Elephant RockDet ligner på et elefant hode.
Vi fikk akkurat avsluttet The Coral Coast før vi fikk et par dager med regn. Vi benyttet dagene til å kjøre ned til Perth, og starte på turen vestover mot gullfeltene ute i ingenmannsland. Dvs til det ble funnet gull i 1893.
Før vi kommer til gullgruvene kjører vi gjennom West Australias kornkammer. Her er jordene kun avbrutt av noen berg. Det spesielle er at de er av granitt. Etter regn tar disse granittbergene godt vare på vannet. Noen er jo spektakulære å se på også.
Vi stoppet turen østover ved Kalgoorli. Derfra kjørte vi rett sørover til Sør-havet. Her er neste stoppested Antarktisk.
Denne rørgaten ble bygd på slutten av 1890-tallet. Det brakte og bringer vann fra utkanten av Perth helt til Kalgoorli, ca 560 km. Mesteparten av tiden går den ved siden av dagens vei.Alle byer i “hvetebeltet” har en kornsilo. De har et kunstprosjekt som går ut på å male dem. Her i Northam som ligger ved Swan River er det malt svaner i flukt.Første granittberg. Totadgin Conservation Park. Skjønner at de blir spesielle i dette landskapet. Det vokser mose på dem som samler vann.Engelskmannen Charles Hunt gravde brønner. Han prøvde å gjøre det indre av West Australia mere tilgjengelig gjennom å gjøre tilgangen til vann enklere.Den mest kjente av disse granitt formasjonene er Wave Rock i Hyden.I gapet på en flodhest…Det gror godt langs veiene.Kveldstemning på campingen i HydenGamle vanntårn ruver i landskapet.Mye blomster om våren. Mange ubenyttede jorder var fulle av blomster.Westonia. Fasadene i byen er bygd opp eksakt som de var på 1890 tallet. Gamle biler og landbruksmaskiner preger også bybildet. En liten sjarmerende by i overgangen fra landbruksbygd til gruvefeltene.Apropos gruve. Flesteparten av gruvene er er åpne groper i bakken.Rust i fred. Hagedekor.Se nøye på denne. Det er en traktor som er delt i to. Mellom motor og forhjulene er det montert en veiskrape. De gule delene.Baren i byens hotel er preget av Australsk fotball og sport på tv.Videre mot Kalgoorli var det bush som var opptil en meter høy. Helt til disse blomstrene 3 meter høye trærne dukket opp.Kalgoorlis hovedgate har bygninger fra storhetstiden på 1890 tallet.I juni 1893 kom denne karen hit. Paddy Hannan. Sammen med to kamerater fant de gull. Det ble starten på Australia gullrush. Han har selvfølgelig fått en statue, som sprer vann, i byens hovedgata. Hannan Street.Idag er dette Super Pit. Langs The Golden Mile tar de i dag ut 12 000 000 malm pr år. Fra det taes det ut 500 000 ounces med gull. En ounce selges idag for Kr 40 000.Det er store dimensjoner på maskinparken til gruva. Den har en fraktekapasitet på 245 tonn. Har 2300 hestekrefter og koster ca kr 35 mill i innkjøp.Byen har fredet et stort område til nasjonalpark, Kargoorli Arboretum. De har mange trær som minner om Middelhavs klima. 10 kilometer med stier. Denne karen var i sitt rette element.Salmon Gum Tree. Den har navnet pga sin rødlige bark.Saltsjø. De var grønne pga av regnet for noen dager side. Vårblomstene trives også i dette salte klimaet.Fra Kargoorli kjørte vi rett sørover til Esperance. Den ligger ved Sør havet. Antarktis neste. Dette er en modernisert pir. Den opprinnelige piren var den første kaien til byen.Strandpromenaden fra campingen og inn til byen Esperance hadde «hekk» av importert furu. Stranden utenfor så fin ut. Ingen badende.Hai.Lucky Bay sies å være en av verdens vakreste strender. Fargemessig er den helt spektakulær med helt hvit sand og krystallklart vann. Den er liksom ferdig fotoshoppa. Nasjonalparken Cape Le Grand har 15 km med gåstier på klippene ut mot Sørhavet.Kupert terengEtter en times gåtur kom vi til neste strand. Den kunne så absolutt konkurrere i billedskjønnhetCampingenBlant campingbiler, turister og havet oppholdt et par kenguru familier seg.Vi hadde et par fine dager på disse stiene.Neste stoppested var Fitzgerald National Park. Vi bodde et par netter i skogen nedenfor veien på bildet. Vi gikk opp på Mount Barren, 315 moh. Dette er fluer. Det var helt forferdelig med fluer i Fitzgerald.Mount Barren i bakgrunnenVi må jo avslutte denne blokken også med blomstrende trær, stor og små. Det er helt fantastisk å være her om våren.
Neste gang blir det tur til West Australia høyeste fjell.
Coral Coast strekker seg fra Exmouth i nord sørover til og med Cervantes. Det har vært to begivenhets og varierte uker .
Vi startet i nord med å besøke Ningaloo Reef. Australias nest største korallrev. 300 km lang, kun 1 km ut fra kysten. Den er på verdensarvlisten.
Deretter besøkte vi Shark Bay. Vill og vakker nasjonalpark.
Så Kalbari Nasjonalpark. Med fenomenale vandringer i kløften som Murchison elva har laget gjennom noen millioner av år.
Wildflower sesongen leste vi om. Jada, vi har vårblomstring også i Norge, men dette hadde vi ikke forventet.
Pinnacles i Nambung nasjonalpark leverte også hva den er kjent for.
Vi var på tur til Ningaloo revet.Båten hadde vindu under vannet. Fin måte å se revet, fisker og skilpadder.Merete tok seg en snorkleturDenne papegøyefisken skifter farger. Alt avhengig av omgivelsene. Den spiser koraller. Avføringen er sand, og den produserer den 90 kg av pr. år.Disse blå småfisken syntes godt.Yardie Creek var skilt fra det indiske hav med en tynn sandstripe. Ca hvert 4. år blir den åpnet opp av dårlig vær, en syklon eller noe lignende. Den er dermed fylt av saltvann.Disse mangrove trærne har røde røtter. Trærne drar opp saltvann gjennom røttene. Men trærne vil ikke ha saltet. Det blir skilt ut av røttene. Røttene vaskes hver gang havet kommer inn.Hovedattraksjonen er disse Rock Wallebies. De trives oppå hyllene langs kløften.En havørn hadde reir like ved båten.Dette er en fossil tann av en gammel haitype. Funnet i Yardie Creek.Planlegging med en avkjølende Bundaberg ingefærøl.Coral Bay. Forståelig nok en badeby.Vi kjøpte frukt og grønnsaker fra en liten bod på en gård.Bodde gratis ved ett roadhouse. Betalte litt «husleie» ved å drikke ett par øl.Nyte solnedgangen, og nymånen.Shell Beach.Det var ikke stranda å gå barbeint på.Det som vokser nede i vannkanten er stromatolites. De kalles også levende fossiler. Vokser 0,3 mm pr år. De er 3000 år gamle.Gammel restaurant i DenhamBygd med murstein laget av sammenpressede shell.Denham var en koselig liten by. Den vestligste byen i Australia. Godt med forfriskende havbris i 35 varmegrader.Myndighetene har med stort hell stoppet uønskede dyr i parken, som villkatter og ville geiter. Resultat er at blant andre Emu får være i fred. Denne har vel bortimot 30 unger.Nedlagt sauefarm. Utstyr for kvessing av knivene.Litt enkle kår for saueklipperne. Det var ulla som var og er verd noe. Sauene holdes ikke for mat.Vi overnattet i sanddynene ved Eagle Bluff. Et utkikkspunkt hvor vi kunne se både skillpadder, piggrokke og hai.Det ble en fredfull natt.
Så var det Kalbarri National Park. Turene i kløften til Murchison elva ble en utfordring for sansene. De krevde også sitt fysisk, men det å være her om våren ble ett WOW.
Kalbarri har 1200 planter som blomstrer om våren. Flere finnes kun her, bl.a. 40 orkideer, hvorav to er unike for området.
Velkomsten var dette jordet:
Det er ikke dyrket mark. Det ER villblomter.På nært hold.Vi bodde byen Kalbarri. Det var ca 100 km tur til og fra kløften. Hva gjør vel det når veien går gjennom et hav av blomster.Første turer var loop trail. Det var merket en rundtur. En del gikk oppe på kanten av kløften, og noe nede langs elva. Den ble tøff i 25 varmegrader.Turen startet ved Nature`s Window.Rim walk.Fluene ville være med på turen.Og blomster. Overalt.Vi har hvitveis om våren i Norge. Her var skogbunnen gul og rød og lilla.Noen steder gikk stien litt ut over elva.Oppe på utkikken.Disse omkranset nesten bilparkeringen. Kalbarri Claw FlowerDet var overveldende å gå her.Pink MorrisonRibbon PeaVi hadde tre herlige dager i parken. Noen fluer, javel. Men naturopplevelsen både i form av floraen og selve vandringene overskygget det lille minuset.Svarte svaner med rødt nebb.Denne plattformen står 100 meter over elva.Purple flagHairy Mibelia Banksia, australsk eviggrønn buskas. Mange typer. Denne tror vi heter Acorn BanksiaSørover fra Kalbarri. På klipper langs det Indiske Hav.Natural BridgeDette er ikke noe fototriks. Sjøen heter Pink Lake. Det blir slik pga en spesiell alge som vokser her.Vi overnatter i noen gamle byer. Northampton hadde levd godt på ull-produksjon. Saueskulpturer nesten på hvert gatehjørne. Hyggelig liten by med bobil parkering.Shearing shed var skuret for å klippe sauen i.Tid for en større by. I Geraldtons hovedgate ble mange bygg oppført på 1930-tallet. Art Deco. Coral Coast er røff. Det er mange skipsvrak på revene. Denne propellen er fra det norske båten Stanford. Den gikk på et rev og forliste i 1936.
Det var flere skip fra det hollanske vestindiske handelsselskapet som havnet her. De bommet på Indonesia. Allerede tidlig 1600-tall kom det folk i land her etter forlis. Noen levde her lenge. Det undersøkes idag om det finnes hollanske gener i de lokale Aboriginerne. Museet i Geraldton hadde en stor utstilling ting som er hentet opp fra disse vrakene.
Denne portalen var en del av skipslasten på Batavia. Sammen med mange sølvmynter. Moderne undersøkelser antyder at de var falske.Minnesmerke for krigskipet Sydney II. Det ble bombet og sank i 1943. Ingen overlevende.Kjører du 50 – 60 kilometer inn fra fra kysten kan du finne perler som dette natur reservatet. Med Emu poserende ved innkjørselen.Med bortimot 100 meter mellom hver bil kunne man virkelig nyte naturen.En kenguru familie spaserende forbi ved morrakaffen er ikke vanlig kost for oss fra Norden.Pinnacles desert. Store kalkstein pilarer reiser seg fra den gule sanden.Hei, hvem er du?Kakaduene trivdes i dette kalkstein landskapet.Gule sand ved kalksteinene med hvite sanddyner i bakgrunnen.Apropos sanddyne. Vi kan ikke forlate Coral Coast uten å besøke den største sanddynen i West Australia. Lancelin.
Da har vi kjørt en rundtur fra Perth. Nordover i innlandet på highway nr 95. Opp til Port Hedland. Så kysten vestover og sørover. Tilbake i Perth, og nå blir det østover mot gullfeltene.
Campervan Adventure 