Før vi reiste inn i Spania hadde vi bestemt oss for å tilbringe mye tid i Spanias natur- og nasjonalparker. Dem er det mange av, og de ligger gjerne litt inn fra kysten. Her kommer de første.
Parc Natural de la Montanya de Montserrat. Parc Natural de la Serra de Montsant. Parque Natural Sierras de la Cazorla, Segura y las Villas.
Ja, det er ikke skrivefeil; parc eller parque, serra eller sierra. Det er eksempel på forskjellen mellom det catalanske språket og det offisielle spanske språket. De to første parkene er i Catalonia og den siste i Andalucia.
Montserrat er spesiell. Der ligger det et kloster tilegnet Den sorte madonna. Stedet er den nest helligste sted i Spania, etter Santiago de Compostella. Vi kjørte opp til klosteret den 31. oktober. Kanskje litt dumt når 1. november er Alle Helgens Dag og nasjonal fridag i Spania. Vi trodde ikke langhelg og skolefri skulle bety party på et slikt sted. Vi forlot stedet midt på natta. Det ingen fjelltur der.
Klosteret og kirken ligger vakkert til oppi i fjellsiden. Idag er der også hotel og restauranter på stedet.Og tog fra Barcelona. Dette er bratt!Kirken er flittig besøkt pga den sorte Madonna.Det er gode muligheter for å gå turer i området Montserrat.
Neste naturpark står knapt nok i noen guidebøker. Montsant ligger ligger litt inn i landet fra Tarragona. Vi stod på den offisielle campingplassen siden det er forbudt å fri-campe i parken. Vi var den eneste bil uten klatreutstyr. Men når campingen selger vandrekart i størrelse 1:20000, kunne vi kose oss i flere dager.
Vi bodde i Margalef. Dette er en informasjonstavle i byen over vandreruter opp i fjellet Serra Major. En herlig naturpark for alle som liker gåing, sykling og klatring.Dette er vårt eget vandrekart etter tre dager. Vi hadde da gått de tre oransje turene. Legg merke til de sorte personer som ser ut til å henge i et tau. Dette er markeringer for spesielle klatreområder. Det gikk en bilvei inn til disse klatreområdene. Campingen var nesten tom på dagtid, for så å fylles opp med slitne klatrere etter solnedgang.Margalef er en hyggelig liten by i parken MontsantMed noen trange gater. Dette er hovedveien til byens butikk.Månelyst på campingen.Vi gikk på gamle ferdselsveier mellom landsbyene i parken. Fra gammelt av er det bygd murer for å opprette terrasser for landbruk og stier.Våre stier gikk ofte inn under klatreområder. Midt inne i en dal i parken driver de med oliven den dag i dag.Dette har vært et vertshus ca midt imellom to landsbyer. Et sted å søke ly for den siste turen over snaufjellet.Man blir imponert over alle steinmurer som er lagd her.I naturparkene har man ofte regulerte vann. Dette bassenget trengte sårt mere nedbør.LunsjFine å se på. Det fristet ikke å smake på disse bærene.På vår vei overnatter vi ofte på bobilparkeringer i små landsbyer. I denne byen parkerte ved byens park. Her hadde de en murvegg med 12 griller og 3 vaskeservanter.Camino-relasjoner. Gul pil på lysstolpen og camino T-skjorte.Etter et par uker i fjellet ble det noen dager på stranden i Peniscola. Vask av bil, klær og oss selv.Og litt mekking. Lekkasje i toalettet. Det finnes alltid en franskmann som vil hjelpe til.Fra gamlebyen i PeniscolaStrandturBobilparkeringen ligger ved et våtmarksområde.
Etter Peniscola kjørte vi 30 mil til neste naturpark, nå i den nordlige delen av Andalucia. Jeg trodde det navnet på Andalucia kom av lyset her nede. Men neida. Det ser ut til at navnet kommer fra det arabiske navnet Al-Andalus, som betyr Vandalenes rike. Vandalene var et øst-gotisk folkeslag som erobret området fra Romerne under den store folkevandringen på 400-tallet.
Oliven, oliven og mere oliven. Denne kjøredagen var dominert av utsikt til oliventrær, og selvfølgelig vinranker.Denne naturparken er Spanias største. Dette kartet viser en rundtur i parken på 21 dager og 350 km. Vi parkerte i utkanten av den, og gikk et par turer i området ved byene Cazorla og La Iruela. Nede til venstre på kartet.Opplyst borg i CazorlaVi er parkert i utkanten av byen med utsikt til fjellet og …… oliventrær .Eierne av dette hospitset var visst glad i sykler.Nå begynner «veggplakatene» å bli laget av fliser.Området har sterke røtter tilbake til korsfarerne og tempelridderne.Borgen i La Iruela har aner helt tilbake til da maurerne hersket her.Amfiteater nedenfor borgen på en avsats i fjellsiden.Mange av stiene/veien vi går er gamle ferdselsveier mellom landsbyene.Cazorla. Vi nærmer oss Andalucias hvite byer, og kanskje skal vi besøke flere av dem. Vi er sikre på at Andalucia kan underholde oss en god stund til. Merete & Svein
Fra Verdon hadde vi nydelig tur gjennom høstlige Provence. Landskapet er dominert av vingårder, frukthager og lavendelproduksjon.
Vi kjørte gjennom åkrer av lavendel. Om man liker lukten av lavendel er Provence stedet og reise.Luberon i vest-Provence har også masse vin.Landskapet er også populært feriested for fiffen fra Paris. Motorveier herfra og til Paris, og kort vei til Rivieraen. Et behagelig landsbyliv med pene små byer innimellom vinåkrene, fruktgårdene og andre landsens produkter. Denne byen er Gordes, en billedskjønn by som er pusset opp av de ferierende.Inngangen til kirkegården i Villeneuve er dekorert med minnesmerket over 1. verdenskrigen.Billedskjønn vegg i høstskrud i Moimoiron.Mount Ventoux. Ett kjent fjell for alle som liker sykkelrittet Tour de France.Vi parkerte Pøssl ca 6 -7 km fra toppen. Så gikk vi en 4 km lang sti opp de siste 500 høydemeterene. Litt bratt.Veldig bratt faktiskDet er et ikonisk fjell i den provenske landskapet og i sykkelverden.Vi overnattet ved en campingplass på fjellhyllen til høyre på bildet.
Etter Mount Ventoux ble det byferie.
Avignon har sin plass i europeisk historie. Fra 1309 – 1377 var det sete for den katolske kirke. Paven bodde her. 7 franske paver regjerte herfra. Roma var ikke trygg for franske geistlige, samt at interne kriger på den italienske halvøyen utarmet blant annet Roma. Deretter flyttet pavesetet tilbake til Roma. Det var det ikke alle kardinaler som godtok. Derfor hadde de også paver i Avignon i 50 år til. Byen Avignon blomstret under denne pavetiden. Det ble et senter for europeisk kunst og kultur.
Bymuren rundt Avignon ble bygget i tiden paven hadde sete her.Pavens palass var og er ett av de største bygningen fra middelalderen, ca 11000 m2.
Man kan ikke være i sør-Frankrike uten å si noe om romerne, men da fra ca år 100. Byen Nimes var da hovedsete i Gallia, en del av Romerriket. Og Romerne bygde her, som mange andre steder – akvadukter for å sikre byene vann.
Denne akvadukten er den største i Frankrike. 3 etasjer høy. Et imponerende byggverk. Den er et imponerende syn også idag.På toppen av akvadukten. Vannforsyningen startet 50 km nord for byen. I løpet av disse 50 km hadde systemet av akvadukter, kanaler og elver kun et totalt fall på 17 meter. Ikke rart at disse vannveien studeres av arkitekter den dag idag.Ved byen Uzes startet vannforsyningen til Nimes. Vi valgte et mere fargerikt minne fra byen. Blomsterdekorasjon beregnet til alle helgenes dag.Her hadde samme familien bodd i over 1000 år.Det var på tide med noe veldig fransk: Crêpes med Caramel.
Deretter kjørte vi 30 mil til sør-øst i Lanquedoc. Sør-øst i Frankrike, like nord for Pyreneene ligger at annet område med historisk sus. Tempelridderne hadde sitt utspring i disse områdene. På 11-1200 tallet levde Katarene her. De var en gruppe av adelsmenn, landsherrer og andre selvstendig tenkende personer. De godtok ikke pavemaktens dominans over hele samfunnet. De ble forfulgt av pavemakten og etterhvert utryddet. I mellomtiden bygde de mange borger og slott i området. Vi besøkte den største og best bevarte: Peyrepertuse.
Høyt på en fjellknaus ligger det. Lett å forsvare.I dag kan vi spasere opp dit fra landsbyen.Det skulle være vanskelig å komme dit.Det er ett imponerende byggverk, 800 år gammelt.Solid murerarbeide.Noen velger å prøve å fly. Vi drar videre til Spania. Ikke flyvende, men med Pøssl.
Endelig er det tid for ny tur sørover i Europa med Pøssl. Første lengre stop er i Provence – nasjonalparken Verdon. Verdon-kløften blir kalt Europas grand canyon. Den er 25 km lang og en dybde på opptil 700 høydemeter. Verdon heter den pga av sitt turkis-grønne vann.
Vi har vært her i en uke. For en uke. Fremdeles sommer her, mellom 20 og 25 varmegrader hver dag.
Vi startet i Castellane, øst i nasjonalparken. Her gikk vi også en tur i Napoleons fotspor. Idag er GR406 en ukes fottur langs den ruten han fulgte gjennom Provence da han forlot Elba, på vei til til slaget ved Waterloo.
Castellane ligger vakkert til i fjellene nord i Provence. Vi var parkert like under klippen til venstre med kirken på toppen.Skumringstimen i Castellane.Vi liker disse veggmaleriene som forteller lokal historie og levesettTurstiene er godt merket med gule skilt. Her har vi gått opp 500 høydemeter iløpet av 6 kilometer i Napoleoens fotspor mot Taulanne.Høsten er kommet. Vi er ca 750 meter over havet. Her ved bobilplassen i Castellane renner Verdon rolig inn i kløften.Inn i kløften blir naturen villere. I begynnelsen er det laget trapper rundt og over de litt luftige områder.Kløften sett utenfra. Vi gikk 4 kilometer inn i denNår stien går midt i bratthenget får vi ta hensyn til hverandre ved passering.I de verste bratthengene er det laget tuneller. De ble laget ca 1905. Planen var å lage tuneller og kanaler frem til et kraftverk. Planen ble skrotet i 1908.Luftesjakter har blitt til utsiktspunkt.Vi stoppet her. Ikke helt trygg på det neste partiet uten sti, men med litt jern fastmontert på fjellveggenFra Castellane kjørte vi ca 25 km inn i kløften. Ikke alle campingbiler som kan kjøre denne veien.Vi parkerte to netter i La Palude Sur Verdon. Denne landsbyen er klatresenteret i Gorge du Verdun. Her kan du også leie sykkel.Vei nr D23 er 23 km lang. Ca 15 av den går langs klippekanten. Med 500 høydemeter opp og ned koste vi oss med el-sykler.Noen hundre meter rett ned!Det er laget flere utsiktspunkt langs denne veien Man må jo holde fast i hverandre.Bråstopp – 10 gribber rett over hodet på oss.Denne kom litt nær da vi hadde en lunsj.Vet ikke om det var oss eller osten gribbene luktet.Alle utkikkspunkt måtte besøkes.Tilbake til base camp.
Campervan Adventure 