Etter tre ukers «ferie» hjemme i Norge var vi tilbake i campingbilen.Og vi var klar for for Marokko – grønt kort for campingbilen. For tre år siden ble turen i Marokko avbrudd av covid19 utbruddet. Denne gangen satser vi på 4-5 ukers tur. Vi starter med noe av det vi måtte avlyse for tre år siden; Chefchaouen.
«Alle» campingbiler som skal til Marokko stopper hos Carlos for å kjøpe fergebilletter. Denne lille butikken hans på 10 kvm er en legende blant ossPassene våre fikk nye omslag. Reklame, men morsomt.Soloppgang og gapet er åpent for boardingPå ferga over Gibraltarstredet, ca en times tur.På vei til Chefchaouen. Butikken langs veien ønsker å lokke oss med: tepper, klær, vaser, tajiner og andre potteri.Før vi kommer inn i Medinaen forteller dette 20 meter lange veggmaleriet oss hva som er i vente.
CHEFCHAOUEN. Navnet betyr noe som «se på toppene». Den ble etablert oppe i Rif-fjellene i 1471. En berberby som ble etablert for å angripe portugiserne i Ceuta. Som andre muslimske byer ble vinduskarmer og dører malt i grønt. Etter at spanjolene gjorde sitt inntog på 1920-tallet, har diverse nyanser av blått tatt over. Byen er idag en fenomenalt skue takket være gamlebyen, medinaen, i blått. Den er noe av den vakreste medina i Marokko. Rif området i Marokko har i mange år vært ett ufremkommelig område med mange daler og fjell. Marokko er fremdeles verdens største produsent av cannabis, og hovedproduktet i Rifområdet. Chefchaouen var derfor populær blant hippiene på 60/70 tallet. Du kan være nokså sikker på å få et tilbud på åpen gate den dag idag. Marokko tillater produksjon til medisinsk bruk. Produksjon til privat bruk er forbudt.
Men på andre siden av veikrysset har noen fått lov til å boltre seg i rødt.Litt uhøflig kanksje, men jeg måtte bare ta dette bildet. Det var en nydelig inngangsdør, og jeg klarte ikke stoppe da damen kom ut i døråpningen.En nydelig blanding av grønt og blått. Dette er en privat inngangsdør!En viss blåby oppe i Vesterålen taper mot denne skjønnhetenSå kom denne Berberdamen i sin tradisjonelle drakt rundt hjørnet.Vi gikk rundt her og smilte hele tiden. Både til oss selv og omgivelsene.Byen har klart å beholde sitt særpreg selv om den i dag er et turistmål for veldig mange reisendeLiker man ikke blått bør man holde seg borte.De kjenner sitt publikumVi gikk her en formiddag. Hyggelig å slentre i disse trange gatene. Det var ikke mange pågående selgere.Tepper og tepper.Appelsin, utstilling og dekor. HmmBlått og rødt skaper fine kontrasterVi sier farvel med ett bilde av bymuren. Campingen vi bodde på lå her overfor selve byen.Vi kjørte ut av Rif, og ned mot kysten. Området her i nord ble også kalt Romerrikets kornkammer. Veldig grøderik jord.Vi stoppet i Mehdya, en ferieby nord for hovedstaden Rabat. Det var helg og marokkanerne var på stranda. Ca 20 varmegrader. Ingen solsenger, men stoler for å sitte å se utover havet.Nydelig kveld med utsikt vestover ut i Atlanteren. Både tobente og firbente koste seg.Området har også en nasjonalpark; Lac de sidi BoughabaI denne parken er det en innsjø hvor tusenvis av gjess, flamingoer og andre fugler er innom på vei til og fra varmere strøk. Skikkelig uteliv, med grilling og søndagslunsj i skogenDet var litt vårlig, tidlig februar, med orange blomster på jordene.Helgelandsbrua? Samme arkitektur.. Motorveien sørover i Marokko.Neste stopp var keramikkbyen Safi.Ikke maleri, men mange små keramikkfliserPort i gammelmuren inn til Safi. Sultanens borg i bakgrunnen.For en gangs skyld var vi så tidlig at souken ikke hadde åpnet.Esel og hest er fremdeles fremkomstmiddelet på landsbygda.Ikke alltid lett å manøvrere. Vi må bare følge den gule skolebussen.Merete i full fart mot Marrakesh. Essaouira ville ikke ha oss campingbiler, så da dro vi inn i landet. Dessuten var det meldt dårlig vær på kystenUtenfor Marrakesh – vi slapp in.Tysk-marokansk familie har bygd seg en oase her. Ett lite slott og 25 bobilplasser.Kvelden bød på en fenomenal solnedgang.Værmelding meldte snø i Atlas-fjellene om noen dager. Da snudde vi nesen sørøstover over fjellene. Veien går opp i 2170 moh. Ikke noen vei å kjøre i snøvær.
På andre siden av Atlas-fjellene ligger Sahara. Det blir mye sand- og steinørken. Mere om det i neste blogg innlegg.
En måned har gått siden forrige innlegg. Vi har kost oss denne siste spanske høstmåneden, med mange gode gådager. Etter en ukes tid i Gilbraltar/La Linea var det tid for å kjøre østover igjen. Vi har tilbrakt desember i området vest for Malaga. Fra Mortil til Murcia. Det er en strekning på ca 350 km. Vi har variert oppholdene mellom kysten og innland. Nydelige gåturer langs kysten uten alle badeturistene. I lengden litt kjedelig. Da er det bare å kjøre noen kilometer inn i landet. Fjell og flere naturparken gir mange turmuligheter. Mens Norge har kledd seg i «vinterskrud» med snø, vind og kuldegrader har vi kunnet kose oss med sol og borti 25 varmegrader.
November ble avsluttet i Gibraltar. Heldigvis var det ikke blitt noe mer byråkrati for å spasere over grensenCastell de Ferro er en gammel fiskelandsby. Fremdeles er det noen fiskebåter som leverer fangsten sin her. Idag er landskapet dominert av frukt og grønnsaksdyrking. Masse plast-drivhus. Vi kan vel ikke protestere, det er jo vår mat de produserer. Campingen var heldigvis helt nede ved stranden.Vinterstille strender.Vi fikk oss tre turer i åsene bak landsbyen.Steintrapper behøver ikke se ut som kjedelig betong.Disse «villgjeitene» holdt til ved campingen. Vi har sett mange av dem i fjellene her i sør-Spania.Så var det tid før ørken og Hollywood. Området heter Tabernas, og ligger noen kilometer innenfor Almeria. Fort Bravo er en western-by spesialbygd for filmen «The good, the bad and the ugly» med Clint Eastwood, Lee van Cliff og Elli Wallach fra 1966. En av mange filmer med ørkenscener fra Tabernas. Vi bodde på campingen som heter Little Texas. De hadde eget sheriffkontor. Idag er det mest salg av olivenolje som foregår der.Området er noe av det tørreste landskap som finnes i Europa. Det gir muligheter for mange fine gåturer, bl.annet i tørrlagte elveleiet.Geologer har sikkert mye å si om fjellformasjonene her. Varierende hardhet og farger.Det kommer noen regnskyll her.Via Verde, gang og sykkelvei langs traseen til en jernbane. De lyver litt bildene fra turen vår mot kysten. Vi oppdaget ikke før vi skulle tilbake at vi hadde gått i en 2-3% nedoverbakke hele veien.I sin tid fungerte jernbanen primært for å frakte malm o.l. fra gruvene og ned til kysten. Her fra jernbanestasjonen i Lucainena, som nå er det turistkontor.Vi ble på Little Texas i over en uke, pumpen til ferskvannet bråkte fælt og vi hadde dårlig trykk. To nye ble bestilt fra Tyskland. Så dukket det opp en svenske som gav oss 1 liter 12% eddik. Kjør dette gjennom systemet, sa svensken. Vi så gjorde. Nå har vi to vannpumper i reserve, mens den gamle fungerer perfekt.En tur opp på Paraje Natural Sierra Alhamilla med Sierra Nevada i bakgrunnen. Der var vinteren kommet.På toppen av Sierra Alhamilla var det fri sikt til Middelhavet. Cabo de Gata har sin egen skyformasjon.Denne landsbyen lå i en bratt skråning i fjellsiden, men en tyrefekterarena hadde de fått plass til.Vi lurte litt på om denne eksakte metermålingen på fjellveier var indre- eller yttersving.Her måtte vi dele fjelltoppen med et radaranlegg.Grilling i midten av desemberTilbake i Villaricos, og stranda La Dolores. Morrakaffen smaker ekstra godt til soloppgangen.Noen fine fine turer langs Middelhavet, gjennom gamle gruveområder.2CV klubben hadde helgesamling.Totana, Camperpark. Sierra Espuna. Her har vi også vært tidligere, og vi liker plassen så godt at vi ble i 2 uker.Litt julepyntMen best av alt sommerlige temperaturer. I bakgrunnen en av våre yndlingsfjell i Spania – Park Regional Sierra Espuna.Disse druene ble høstet nå, første uken i januar. Herlige stier inn i naturparken.Noen steder går stiene på gamle vannveier, benyttet til å lede vann ned til gårdene og landsbyene. Her i området var det tre forskjellige støpte kanaler, fra forskjellige tidsepoker. Dagens vannforsyning går i nedgravde plastrør.Kan ikke klage på utsikten.Noen har arbeidet hardt med disse gamle handelsveiene over fjellene. Idag fantastiske turveier med jevn stigning.Et besøk i Lorca og den gamle festningen.Inne i naturparken ligger det rester av gamle gårder. Det ser ut til at oliventrærne blir tatt vare på, mens bygningene forfaller.Like utenfor camperparken går det en vanningskanal. Den har sin egen stamme av ørret.Byen Totana har lange tradisjoner med keramikkproduksjon. Denne 50 cm høye vasen står midt i sentrum.KveldsstemningNærmere 1300 meter over havet , og 16-17 varmegrader den 2 januar. Klager ikke!Hva mer kan man ønske seg 2 januar.Aledo. Opprinnelig en borg fra 900-tallet. Den ligger ca 2 timers gåtur fra Totana.Aledo er i dag en hyggelig liten landsby med ca 1100 innbyggere.Sjarmerende disse små rekkehusene.Gjenbruk av plastdunker.Interessant geologi i området.Den 6 januar er det «Hellige tre kongers dag». Her i Spania er denne dagen like stor som julaften hjemme i Norge. Dette koret gikk rundt i Aledo og sang ved dørene til eldre, som en del av feiringen.
Denne naturparken ligger rett innenfor Middelhavet, på grensen mellom provinsene Granada og Malaga. Man kan starte på strendene i Nerja. Høyeste fjell er Maroma, 2068 meter over havet. Den består av store områder med furutrær og eiketrær. Den har også Spanias største populasjon av Ibex, samt masse ville geiter.
I februar var i i Nerja/Frigiliana området. Nå gikk vi i området ved Alhama de Granada og Competa/Canillas de Albaida området, samt hovedturen til MaromaFør vi kjørte opp i fjellene hadde vi noen avslappende dager ved Middelhavet. Vi sier takk til solnedgang og og lune kvelderHer er vi i ferd med å forlate en campingplass. Vinden blåste friskt i det spanske og det andalusiske flagget. De andalusiske fargene hvit og grønt har sin årsak. Hvit for renhet og grønt for å respektere sin muslimske fortid. I 700 år styrte muslimene Al-Andalus.Skal man til fjells må man akseptere litt smale og svingete veier.Slik så Alhama de Granada ut på 1200 – 1400 tallet. Mosaikk maleri.Idag er murene borte, men kløften nedenfor er like spennende idag.Trapp ned i kløften; Escaleras del DiabloMorsomt tur langs historiske veier ned i kløften.Stien vi gikk på var merket med E4 og GR7. GR7 er en gåtur gjennom Spania, Andorra og Frankrike. Den er en del av den europeiske gåturen E4 som starter i Gibraltar og slutter på Kypros.Det var kuldegrader om natta før vi gikk til Maroma. Det er et hvit dekke på fjellet.Bra at sola smeltet mesteparten. Men i skyggen av noe trær var det iskrystaller fremdeles.Det ble en aldeles nydelig dag. Fremdeles i godt driv etter 3-400 høydemeter. Da vi kom over tregrensen var det Sierra Nevada som dominerte synsranden. De hadde fått årets første snø. Andre veien er det middelhavet og Marokko i det fjerne. Det blåste kalt. Ca 0+ grader i 2000 meters høyde.Vi var ikke aleine denne søndagen. Vi tok faktisk igjen et lokalt turfølge.Det obligatoriske toppbildet.Så var det å komme seg tilbake samme vei. I dette bratthenget var veien bygd opp for at kløvhestene skulle komme seg over fjellet.Etter toppturen kjørt vi bil i rundt to timer, rundt fjellet til Canillas de AlbaidaMed Maroma i bakgrunnen kunne vi slappe av her.Men nye turer måtte vi ha, her langs GR249 mellom Competa og Canillas de Albaida.Competa er en av Andalucias mange hvite landsbyer. De ligger ofte vanskelig tilgjengelig opp under fjellene, med smale og svingete veier.De forteller gjerne om seg selv, sin historie og kultur på fargerike mosaikk-malerier Dette er et godt eksempel på calimaen – regnvær med sand fra Sahara. Den «skitne» delen er ikke blitt malt etter calimaen tidligere i år. Mens resten er skrubbet og/eller malt.Snart er avokadoen moden.Men mandlene skulle vært plukket for en måned siden.Vi fikk flere turer i området. Her fra en overbygd lavada.Utsikt fra stien mellom Competa og Granada. Denne naturparken er vill, vakker og krevende.Det ser hele tiden ut til å være kort vei til Middelhavet. Men det er mere enn en dal imellom.Dette er utsikten fra en korn-tresking-plattform på en handelsstasjonene mellom Granada og Malaga.Vi har kjøpt turkart for naturparken, 2 kvm med turer. Vi kommer tilbake hit, både pga av turmuligheter og ikke minst lyset.
Campervan Adventure 