Etter en begivenhetsrik måned i Marokko, er vi tilbake til overvintringsmodus. Denne gang i Portugal. Vi har ikke tenkt å kjøre mye den første måneden. Innlandet i Portugal har variert natur. Det mangler kanksje noen høye fjell, men med alle 2-300 meters bakker får vi nok mosjon. Men først , møter venner på vinterferie i Faro. En uke med turer, sightseeing, god mat og drikke i hyggelig selskap. Faro er den største byen i Algarve og gir lett tilgang til Ria Formosa. Rio Formosa er en 60 km lang lagune. Den er en labyrint av kanaler, øyer, strender og våtmarker.
Havhesten er en beskyttet art her. Vanntårnet på en av øyene er rikt dekorert med en av dem. Dette tårnet står på campingen. En av de stedene man kan kjøre ut i lagunenDen mest vanlig veien på øyene er planker. I bakgrunnen FaroDet er mulig å ta ferge fra øya og inn i Faro i bakgrunnen.Det er et rikt fugleliv på våtmarkene.AppelsinpauseOj, der hadde de kald øl! En fin dag i mars med 25 varmegrader og sol og litt vind.Lagunen blir oversvømt ved flo. Der vi bodde inne i lagunene var det 2 meter forskjell på flo og fjære.Det produseres mye salt i lagunenSaltet kommer fra slike «dammer» når sjøvannet fordamper i varmenDet er gode veier å gå på i lagunenDet er mye småkrabber i lagunen. Denne noe større versjonen står ved broen ut til Praia do Faro.Cabo de Sao Vincente. det vestligst punktet i Algarve før kystlinjen snur nordover.Sagres, her blåser det alltid.Festningen i Sagres.I Sagres ligger den beste sjømatrestaurantene vi har vært på i Portugal. Her prøves Portugals nasjonalrett Cataplana.Lagos trenger ingen nærmere beskrivelsen enn dette bildet.Fuzeta en regnværsdag.Markedet i Loulè må besøkes. Noen ble mest interessert i lokal vin med alkoholprosent 16,5I Loulè er veggene i en av kirkene dekket med av fliser. Disse er flere hundre år gamle.Man kommer ikke utenom de hvite & blå flisene i PortugalVåren er kommet til borgen i Tavira.Markedet i Tavira med fisk, kjøtt, frukt og grønnsaker er virkelig rent og pent.Har ikke sjekket navnet på denne blomsten. Skal visstnok være ett ugress. Ett vakkert ett sådan. Plantene er bortimot 1,5 meter høyre. I innland Algarve dominerer den om vårenDet var vel ikke et komplement til sjåføren at en snegle hadde satt seg på taket. Hun i bakgrunnen morrer seg.Det ble en sommerferie på oss ogsåIkke dårlig dette. Alene på stranda og 25 varmegrader.Alene igjen dro vi to lenger inn i landet, i hvert fall noen mil. I San Bras de Alportel fant vi igjen strendene i Lagos. I form av motiv på Schweppes reklame laget på fliser.I området ved Odeleite fant vi noen fine gåturer, og der ble vi en uke.Et lite småbruk i Portugal?Ikke dårlig utsikt fra en bobilparkering.Solnedgangen like så.Alcoutim og Sanlucár de Guadiana ligger ett stenkast fra hverandre, på hver sin side av grenseelva. Fra 1936 til 1996 var det forbudt med elvetrafikk mellom byene.Disse to byene har i alle år hvert avhengige av hverandre.Bibliotek må jo alle landsbyer ha.Katta i AlcoutimNår mørket senket seg var det ikke så lett å kontrollere kontakten over elva, selv for Franco.I dag feires disse smuglerne som trosset reiseforbudet.Contraband (smuglerne) festivalen feirer heltene fra smuglertiden.Skal det være viltvoksende lavendelMars er vår i Portugal. Det blomstrer over alt
Nå drar vi videre nordover langs grenseelva Guidiana. Så langt har vi vært i regionen Algarve, neste er Alentejo med masse god vin. Hilsen Merete og Svein
Fra Taliouine er det en grei kjøring ned til Agadir-området. Vi kjører gjennom en meget fruktbar dal. I 1100 meters høyde er det oliventrærne som hersker. Når vi nærmer oss havnivå er det frukt og grønnsaker som gjelder. Appelsiner selges i 10-kilos sekker langs veiene. Vi overnattet 30 km sør for Agadir på en franskdrevet campingplass ved et lite sted som heter Tifnit. Det var første gang på 3 uker at det var varmt vann i dusjen på campingen. Noe av den peneste og beste campingen vi har hatt i Marokko. Etter et døgn i varmen ved havet kjørte vi opp til Tafraoute, 960 moh.
Camping de Palmeria var vakkert beplantet. Dette ga også ly for vinden.Det var trær og hekker i mellom hver bobilplass. Selve plassen var av småstein. Det er å foretrekke. De blir ikke så gjørmete når det kommer en regnbygePå marokansk vei nr N1 er det plass til alle. Veien sørover fra Agadir varierer mellom 4 og 5 felt hver vei. De to innerste feltene er oftest opptatt av dagliglivet, lokal trafikk, kjøp og salg. Esler, trehjulinger, lastebiler og mennesker i et sant kaos. Men det går bra.Hold på capsen! På toppen av fjellpasset som lå på ca 1200 moh blåste det stiv kuling.Den kommunale bobilplassen koster 15 dirham pr døgn, ca 14 kroner.Etter 3 uker i Marokko trengte vi en vask. Mye sand og salt.Tilfeldigvis kom Nabil innom samme dag som vi hadde vasket bilen. Han malte på frihånd et Marokkomotiv på panseret.Merete er fornøyd med karavanen vår.Her er det bare å nyte dagen.På tur i høydene bak campingen. Det er liv blant steneneAt noe kan vokse i denne tørre, harde sanden er helt uforståelig.Veggmaleri – mandel eller argan påleggIdag er produksjonen av mandelsmør litt mere mekanisert. Nam nam.En av hoved attraksjonene i Tafraoute er Painted Rocks. En belgisk kunster, Jean Verame, malte disse i 1984. De er senere vedlikeholdt av beboerne i Tafraoute. Området ligger 7 km fra campingen. For oss ble det en god dagstur til fots, andre sykler dit.Geiter gjetes i fjellene rundt Tafraoute. Langbent og med lang hals når de høyt opp i trærne. I større trær klatrer de.Denne veggen med lokale attraksjoner hadde fått nye motiver siden vi var har for 3 år siden.Tafraoute arrangerer en mandelblomst festival i mars hvert år. Vinteren 2023 i Marokko har vært kaldere enn normalt. Mandelsblomstringen var ikke kommet fullt i gang, men noen trær i blomst fant vi.På vei fra Tafraoute til Agadir ligger denne festningsbyen. På en liten haug midt i en dalDet er trafikk i begge retninger på denne veien. Noen ganger er asfaltkanten så høy at det blir full stopp når vi møter motgående trafikk.Det er to filer i hver retning. Men det er best å holde seg nær midten. Alt mulig foregår i den andre fila. Dette er på vei inn mot Agadir fra sør, vei nr N1.Campingen i Paradise Valley. Seks kilometer fra havet og surf.I nabolaget «gresset» 10-15 dromedarerVi gikk en tur ned til stranda, Te, cola og en pizza.Kjøttet henger i friluft. Det luktet fisk og kjøtt da vi gikk gjennom landsbyen.Ok turvei fra campingen i begynnelsen av Paradise Valley til landsbyen og stranda.Etter et par dager i Paradise Valley startet vi på turen nordover til Tanger Med. Første overnatting var i Mohammedia, midt i mellom Casablanca og RabatDet var merkelig å se skillet mellom sandgrunn og åpent hav. Det brune er sand som er dratt med fra standa.Det er blitt vår oppe i nord. Siste stopp denne gangen i Marokko – Asilah. Første gang vi var med campingbil i Marokko var Asilah første stopp, og vi fikk kultursjokk. Nå var vi mere vant og «avslappet»Asilah har preg av at den har vært under spansk styre i mange år.Bymurene. Her er det Atlanteren rett på bymurene.Spansk inspirert dørMaurisk inspirert dørAsilah har mange hus og veggmalerier som fortjener et bilde. Vi avslutter denne runden i Marokko med dette veggmaleriet.
For 3 år var veien opp til Høy-Atlas fjellene under total renovering. Nå var de ferdig med den delen. Arbeidet med renovering ned fra fjellet på Sahara-siden var godt i gang. Vi fikk faktisk noen snøfnugg i lufta over fjellet. Lenger ned kom regnet. Ett forvarsler om en meget variert uke, både for vær og opplevelser. Det er morsomt å komme hit. Røde fjellformasjoner, elveleier og oaser ned i dalene. Elveleiene er tørre store deler av året. Veien går derfor stort sett ned i elveleiene – ingen broer. Oasene, eller palmeriane, som marokkanerne kaller dem, er fulle av palmer. Dadler er et av hovedproduktet for landbruket i disse tørre delene av Marokko.
Nyveien er veldig bra. På toppene ligger rester etter forrige snøfall.Ingen grunn til å sovne, kjør forsiktig.Vi er betatte av variasjonen i fargene på fjellet.Så ble veien skrapt bort.OopsSå kom regnet
Ouarzazate er Marokkos filmby nr 1. Alle de store filmselskapene har egne studioer her. De har bygd opp borger, kashbaer og landsbyer som er laget som kulisser for alle filmer som skal ha en «ørkenscene».
Filmby med respekt for seg selv.Den gamle kashbaen i byen. Borte er de blå fargene fra nord, nå er det nyanser i brunt.Nytt vakkert offentlig bygg i Ouarzazate.Campingen hadde sin egen på å fortelle hva de drev på med.
Elven Draa starter oppe i Atlas-fjellene. Denne uken er i veldig i Draa-elvens makt, på godt og vondt. Den gir grunnlag for alt liv i Draa Valley. Samtidig kan den fort sette en stopper for all ferdsel. Mange steder krysser veien elva ved å kjøre ned i den. Ingen broer. Da vi vente til regnet har «passert»
Fra Ouarzazate til Zagora følger vi ikke Draa elven. Den skjærer seg et ett juv gjennom fjellet. Vi må kjøre over fjellet. Vi er nå i det som blir Hamadaen – steinørken.
Port til neste provins.Selv om det bare er stein her, er det spektakulært å følge disse formasjonene. Litt farge på toppen. Nye byer. I utgangspunktet er alt brun-rødt, men både klær, vinduskarmer og dører kan ofte være rikt dekorert.Masse ett-tall.Porten inn til Zagora. Zagoras søndagsmarked. Her kan du kjøpe alt.Vi konsentrerte oss om frukt og grønnsaker. God pris og kvalitet.Det kryr av veggmalerier i disse byene.Campingen har høye murer som beskytter mot vind og sand.
Etter et par dager i Zagora ville vi prøve å dra til M´Hamid, 100 km inn i Sahara og siste utpost før Algerie. Vest for M´Hamid ligger Marokkos største sanddyne; Erg Chigaga. Værmeldingen truet med masse regn, men vi tok sjansen.
Naturen tar tilbake ubrukte hus, og 2CV´erFascinerende fjell i HammadaenDet er god vei mot M´HamidVi fikk en god tur i dynene i utkanten av M´HamidDet blåser sand i luften her, stort sett hele tiden. Legg merke til at Merete bruker buffen som beskyttelse mot sanden i lufta.Myndighetene prøver å stoppe sanden ved å sette opp gjerder av palmeblad.Campingen hadde holdt seg til det lokale fargespekteret – rødbrunt.Litt beskyttet mot vinden på campingen.Meksikansk aften i campingbilen i Sahara.På grunn av det varslede regnet får vi nøye oss med oversiktskartet over de store sanddynene.Vind og sand dekker fort til ubrukte murer.Regnet kom og vi rømte tilbake til Zagora. Veggie Tajin i restauranten på campingenDet regnet i ørkenen. Vet ikke hvor mange dager dromedarene ville ha brukt på veien til Timbaktu i dette været.Det er morsomt å være her på en av de sentrale stedene på karavanrutene i Sahara.Dagen etterpå var det oppholdsvær. Vi fikk oss en tur på Jebel Zagora.Zagora ligger pent til langs Draa elven
Etter en regnfull natt forlot vi Zagora. Dagens mål var Tata, ca 260 km langs N12. Men etter 120 km ble det bråstopp. Veien var sperret på 4 steder pga av flom. Flom er et fleksibelt begrep – i denne sammenhengen er det mangel av broer slik at veien går ned i elveleiet. Vi sto 48 timer i en by som heter Foum Zguid. Politiet ville ikke slippe noen igjennom. Vi skjønte etterhvert hvorfor. De var hjelpsomme med å finne et alternativ til de gjørmede campingplassene. Bare smil.
Vi parkerte innenfor murene til gammelt vertshus i ly både for regn og vind.Vi sank ned i gjørma mens vi sto parkert.Vi fant en liten pizza restaurant som noen ungdommer drev. De lagte pizzaen fra bunnen av. Det tok litt tid. Kjekt med hansker og buff i 7 varmegrader og 10m/s vind med sand.Da vi omsider fikk kjøre frem til første flomområde så det slik ut. Vannstanden var ca 30-35 cm over «veibanen». For mye for oss. Legg merke til alle campingbilene på andre siden av elven.Denne motorsyklisten tok sjansen. Litt ploging, men det gikk bra.Det var kun lastebilene som kunne passere.
Vi snudde. En alternativ vei vestover var åpnet, N10. Litt skeptisk fordi den hadde vært stengt både pga flom og snø. Dette har vi aldri opplevd i Marokko.
Denne var litt snill. Kun 10 cm dyp. Så vi kjørte over.Her hadde det vært stengt. Mye natur lå igjen på veien.Vi kom oss over også her.Så ble det snø. Ca 1850 moh.Det var helt utroligMed 30 cm høye brøytekanter.Han slet litt med sykkelen.Så var det pust ut. Ned av fjellet og til Taliouine. Safranhovedstaden i Marokko. Feil årstid for det, men en koselig overnatting. Himmelen i bakgrunnen skulle vært blå, men det var mye sand i luften etter kulingene de siste par dagene.Det har vært noen varierte uker. Vi avslutter dette innlegget med noe godt; Berber Omelette.
Campervan Adventure 