Fra Portugal til Norge, siste 2 ukene av april 2023

Comment 1 Standard

Nordøstover er retningen, men helt rettlinjet er turen ikke. Vi måtte innom et par steder i Spania som satte seg fast i hodet på oss da vi gikk Camino Frances her for 5 år siden. Vestsiden av Pyreneene, innerst i Biskaya-bukta. Videre kjørte vi Frankrike så noenlunde diagonalt mot Luxemburg. Inn i Tyskland sør for det sterkt trafikerte Ruhr-området, og deretter rett nordover mot Travemünde. Ferge over til Trelleborg i Sverige og crusing nordvestover til Dal.

Gjensyn med Burgos

Katedralen i Burgos er noe av det mest spektakulære på hele camino frances
Blomsterbedene er klare for våren
Måtte hilse på en gammel kjenning – kastanjegrillersken
Der nede kom vi gående for 5 år siden
Vi besøkte stamstedet til Hemingway – Cafe Iruna. Iruna er det baskiske navnet på Pamplona..
Okseløpene i Pamplona er velkjente. Vi nøyde oss med en plakat på en bar.
Vi hadde blitt anbefalt å dra innom et juv øst for Pamplona; Foz de Lumbier. Det ble en fin avveksling til bilkjøring
Bratt noen steder, men godt sikret.
Det spøkte i en gammel jernbanetunnel.
Første stopp i Frankrike var ved elva Dordogne. Litt nordøst for Bordeaux. Gratis overnatting i en landsby som heter Asquer.
Vi hadde det ikke travelt. Søkte etter områder med turområder og gratis parkering. Franske landsbyer har ofte en liten parkeringsplass for bobiler. Det kan vi stå i 48 eller 72 timer.
Touvre hadde sitt eget fiskeoppdrettsanlegg. I noen dammer fikk de besøkene prøver fiskelykken. Catch & release er en populær aktivitet i Frankrike.
Vi måtte stoppe i byen Angulème. Den er kjent for å være hovedsetet for tegneserier i Frankrike. Her er noen tegninger på husveggene.
Den lille bilen er virkelig. Hele veggen er dekket av tegneseriefigurer som er relatert til byen Anqulème.
Hva er virkelig og hva er maleri?
Etter byvandring var det godt å overnatte ved en innsjø. Typisk innland Frankrike. Gratis parkering, fiske (catch & release), tursti rundt innsjøen og en dyr cafe.
Siste katedral på denne turen. Katedralen i Bourges er kjent for sine blyglass og glassmalerier. Den er gedigen. Maleriene er fra 12-1300 tallet.
Loire en den lengste elven i Frankrike med en lengde på 1006 km. Og et nedbørfelt på 117 356 km2. Dette tilsigsområdet utgjør mer enn en femtedel av Frankrike. Elven løper helt fra Massif Central i mot sør, så nordover og til slutt mot vest gjennom Vest-Frankrike. (Wikipedia)
Vi stoppet et par dager ved Chatillon sur Loire. Her hadde vi en nydelig bobilparkering ved siden av kanalen som går langs elva Loire.
Smarte clampingtelt
Med sine små side-elver og kanaler er dette området helt nydelig turområde. Her kan man padle, sykle, løpe eller gå.
Kanalene her er brede nok til relativt store husbåter. De er gjerne «parkert» utenfor fritidsboligen.
Eiffel har vært her og bygd kanaler og sluser

Eiffel, han med Eiffeltårnet i Paris, er skyldig i mange stålkonstruksjoner. Han har også bygd mange broer, kirker, jernbaner , bygninger og viadukter. Han har også bygd bærekonstruksjonene for frihetsguddinen i New York. Reisende til byen Porto i Portugal beundrer broen over elva Duro. Den er også konstruert av Eiffel.

Hva med lunsj i en kanalbåt
Pen utsmykking på denne viadukten.
En manuell sluse fra 1880 tallet
Det ble noen fredsommelige dager ved Loire elva.
Så kjørte vi nordøstover. Rapsen sto i full blomst. Vi hadde ett dieselstopp i Luxembourg. Deretter bar det inn i Tyskland. det er en fordel å kjøre gjennom Tyskland i helger, særlig på søndag. Da er mange autobaner stengt for store lastebiler og vogntog.
Vårt favorittsted på veien gjennom Tyskland er Alsfeld, byen med mange skjeve hus fra 1500 tallet.
Ikke mange byer med en slikt rådhus.
Byen torg en kveldstime før regner kommer.
Vi forflyttet oss til et sted vi hadde hørt mye pent om – Celle. Den hadde noen nydelige parkanlegg.
Våren soler seg i kanalen.
Celles eldste hus fra 1532.
Celle er større og mere oppusset enn Alsfeld.
Mere striglet med næringslokaler på bakkenivå. Så har de satt inn stålbjelker for å holde på den gamle konstruksjonen i de neste etasjene.
Det hjelper med vann og solspeiling.
Siste overnatting i Tyskland var i Travemünde. Her ventet de på sommeren.
Så absolutt, takk for denne turen.

Portugal april 2023

Leave a comment Standard

Vi fortsatte med å kose oss i Portugal. Det er mye fine steder å finne. Ta det rolig, nyt stedet du er på og husk neste nydelig sted er på neste bakketopp.

Viseu er en av de største stedene i Dao-området i Portugal. Portugiserne selv sier at den beste portugisiske vinene kommer fra Dau. Fra Viseu gikk det for 100 år siden to jernbanelinjer, en vestover til havet og en sørover. Idag er jernbanesvillene borte, erstattet med asfalt og eller grus. !00 kilometer med gang og sykkelvei er en vinner.
Denne bygningen var nok mer i riktig tidsånd da jernbanen gikk forbi.
Gammelt market, nå stengt for oppussing.
En hel vegg til ære for paprikaen
Drømmer vi alle om bil med vinger på?
Byparken hadde påfugler som var mer eller mindre tamme.
Dette er vel stjerten til å briske seg med!
Og briske seg gjør de.
Vi turister bivåner.
Vi er fremdeles i Portugal. En kjedelig murvegg er ombygd til å fortelle byens historie ved hjelp av blå-hvite fliser.
Vi dro opp i nasjonalparken Serra do Estrela. Campingen i Gouveia ligger på 1000 m.o.h.. Vår i lufta.
Nordavinden er kald over alt, flagget vaier vakkert i vinden.
Nede i dalen går vi gjennom historie med møller og vannveier.
Akvadukter benyttes også i dag til å lede vannet fra fjellet og ned til gårdene.
Utsikt over Dao-dalen
På andre siden av fjellet fikk vi overnatte ved byens fritidspark.
På toppen er Guardas gotiske katedral.
Litt mere moderne uttrykk.
Fredfull plass

Avslutningsvis i Portugal måtte vi dra innom tre små steder vi hadde blitt anbefalt å besøke. Alle disse stedene har flere tusens års historie. Mye krig og religion. Men det forteller mye om Europas krigerske historie.

Monsato. Hmm…skjult perle oppe på haugen
Vi kunne overnatte blant andre bobiler.
Fra toppen er det god utsikt over landskapet rundt Monsato
Og dette er gravene etter noen religiøse høvdinger
Hmmm
Byen er bygd mellom og av store steiner.
Eller hva med dette huset – bygd rundt en stein
Ikke beregnet på dagens biler disse gamle portene inn i byen
Gammelt og nytt kommunikasjonsutstyr – sverd og mobiltelefon.
Du skal være god til beins for å bo her.
Fra borga er det god utsikt.
Også turistene må bryne seg på bakkene
Mere utsikt
Det var en antikvitetsbutikk som hadde utstilt disse flisemaleriene fra livet i gamle dager.
Neste sted, Idahna a Vehla, er en av de eldste byer i Portugal. Det en by med spor etter alle som har styrt her. Her også har alle vært, romerne, visigoths, maurerne og naboene fra Spania.
Disse lave bygningene er typiske på 1500 tallet. De hadde vel ikke aircon da.
Noen bygg har naturen overtatt.
Denne kirken har detaljer som viser en historie på over 2000 år, også før kristendommen.
Noen jobbet hardt ved dødsfall. Solide kister.
Jordeierne levde godt på 1700 tallet.
Solide bygninger av lokal stein.
Sortelha på flismaleri
Sortelha idag
De kunne steinarbeidet sitt. Trappe murt i inn i bymurene.
Disse byene ligger på steder der man kan benytte de lokale formasjonene til forsvarsverk.
Det var feiring av en helgen i Sortelha den uken. Vi smilte litt til plakaten for kvelds-underholdningen. Etter kl. 23.00
Avslutningsvis fra Portugal. Vi stoppet ved flere lokale badestrender i innlandet. De demmer opp små elver og lager nydelige fritidsområder for befolkningen. Kjekt med en dukkert i områder hvor sommertemperaturen når 40 grader.

Da var det slutt på Portugal for denne gangen. Ferden videre blir nord-østover. Med våren mot Norge.

Portugal mars 2023, del 2

Leave a comment Standard

Fra Alcoutim fortsatte vi ferden nordover i grensetraktene med Spania. På 1700-tallet var det krig her nesten kontinuerlig. Spanske kongen prøvde gang på gang å overta hele Portugal. Gamle borger fra romertiden, tempelridderne og maurerne ble oppgradert i de dager. Idag vitner borgene om en urolig tid. Allikevel så reiser vi rundt og beundrer borgene og alle «befestete» byer. Midt i dette har vi fått tid til 115000 km service på hytta vår. Mange byer har en kombinasjon av park, lek- og treningsanlegg som er til fri bruk. Wow.

Portel med sin borg på toppen. Det morsomme med denne byen var at den gratis bobilparkeringen var omkranset av alle nødetater; brannvesen, ambulanser, lokal politi, nasjonalt politi (gerndarmen) og justisbygget med alle nivå av domstoler. Vi sov trygt.
Noen ganger leder madam Google oss ut på ville veier. Denne veien var nok minst antall kilometer, men men, 10 – 20 km i timen
Målet for dagen var Monsaraz. En festningsby på en klippe midt i det åpne landskapet
Den ligger ved europas største kunstige innsjø; Alqueva Dam. Igjen er det grense-elva Guadiana som er grunnlaget for denne innsjøen.
De første spor etter borg her stammer fra førhistorisk tid. Denne klippen midt i et åpent landskap ville alle kontrollere; romerne, maurerne og spanjoler for å nevne noen. Tempelridderne hjalp spanjolene med å kaste ut maurerne. Nåværende borg er fra 1400-tallet.
En hovedgata langs toppen av klippen. Ikke plass til bobiler her. Dette en nasjonalskatt i Portugal
På 1800-tallet bygde lokalbefolkningen en tyrefektingsarena inne i borgen. Den ligger spektakulert til.
På andre siden av klippen er det jordsbruksland. Ettermiddagstimen er heller ikke å forakte
Fine turmuligheter i området.

Så endelig kom vi til Elvas. Svært etterlengtet etter at en spansk taxisjåfør satte oss av her for et år siden. Portugals fineste by sa han, og vi er ikke uenig med han. Spanjolene prøvde opp gjennom hele 1700 tallet å innta denne byen. De beleiret den i flere måneder, men klarte aldri trenge inn i byen. Den ligger strategisk til på det eneste stedet hvor det er sletteland uten elver og daler mellom Spania og Portugal. Det blir en del krigshistorie her. Byen står på Unesco liste over verneverdige forsvarsverker fra sin tid. Ifølge Unesco består byen av 12 borger satt sammen i et irregulært polygon, sentrert rundt slottet. Byen ble forsynt med vann via en 7 km lang aquaduct.

Et turistkart gir nok den beste oversikten over byen
Akvadukten er imponerende. Her fikk vi parkere og sove gratis.
Det var flere voldgraver som måtte passeres.
Vi brukte de offisielle inngangene.
ikke alle var beregnet for dagens kommunikasjonsmidler.
Nyt utsikten
Dette anlegget er neste borg på neste høyde i landskapet. Tre forskjellige stjerneformede borger oppå hverandre.
De hadde full kontroll over eventuelle angripere her.
Litt offisiell tagging fra 1960 tallet.
På toppen av anlegget lå guvernørens palass
Sjefen måtte ha det fint, selv i krigstider.
Utsmykningen her var imponerende.
I og med at dette bygget var tredje etasjen av borgen, hadde selve palasset noen underetasjer.
Fyrstikk-versjonen.
Med fri sikt til Badajoz i Spania
Fra museet inne i en av borgene
De hadde underjordiske ganger mellom festningene og byen.
Elvas – vel verd et besøk

Tid for service. Vi hadde bestilt service på bilen i Castelo Branco. Det ble en frihelg i en leilighet. Byen har selvfølgelig sin egen borg på toppen av åsen, men det var biskopens hage som imponerte mest.

Utsikt over byen fra et gammelt vindu i festningen.
Et del av labyrinten i hagen til biskopene på 1600 tallet.
Her er det statuer av apostler, biskoper, konger, verdensdeler, måneder og årstider.
Det er et imponerende byggverk.
Et flisemaleri av Castelo Branco på den tiden.
Gate i gammelbyen, med festningen på toppen
Husene er bebodd. Noen er oppusset, andre mere nedslitt.
Full vårblomstring.
Mange av byene i Portugal er prydet med veggmalerier
Farvel til Castelo Branco med fontenen i kvelds-stemning.
Vi nærmet oss nasjonalparken Serra da Estrela. Her har vi parkert i en av dalene opp mot parken. Nydelig sted.
De hadde gjort sin erfaring med å legge en liten bekk i rør. Naturen vil styre seg selv
Det er mange merkete stier inn i parken. Både korte som de kaller PR, og de lange GR.
Det der hadde vært et stor tre.
Tid for vask av klær.

Da nærmet vi oss slutten av mars. Vi er fremdeles i Portugal, og nyter innlandet et par uker til. Det blir neste innlegg i bloggen.