Etter å ha gått gjennom fjellområdet Sistema Central fortsetter vi nordvestover på Meseta Central. Vi er fremdeles i spanias største autonome region Castilla y Leon. Landskapet er mere variert enn Castilla la Mancha. Vi må oftere gå over noen åser, kun bortimot 100 meter høyere enn selve slettelandet. Det er mye kjøtt og ullproduksjon på denne sletten. Selvfølgelig med noen vindaler, f.eks Rueda.
Planen var å gå Sureste til Astorga. Men med noen dager igjen før hjemreise bevilget vi oss noen dessert-dager. Vi gikk ca 55 km på Camino Frances. Det ble gjensyn med fine dager fra høsten 2018. Og Monte Irago, 1515 meter over havet.
I Medina del Campo øvde de på påskeprosesjonene.Litt morsomt med disse to pilprimsveiene, Sureste gikk oftest ut på stier og gårdsveier. Lavante gikk mere på asfaltveiene.Vår. Vi hadde noen fine uker. Sol, ingen nedbør og lite vind.Rueda = vinPå veien inn i byen Tordesillas passerer vi elva Douro. Dette er den 3. lengste elva på den iberiske halvøya. Det er også 3. gang vi passerer den når vi går en pilgrimsled. Camino de Portuguese, Camino via de la Plata og nå Camino del Sureste.Han hadde vel avsluttet sykkelkarrieren. «Satt sykkelen på hylla.»Mange minnesmerker etter tempelridderne.Ikke plagsomt med folk her.På avstand så dette ut som noen hadde ryddet jordet for stein. Men det var nepe, tonnevis.Signalbygget i mange landsbyer; gamle kornlager.Vårsola slet med morradisen.Vi telte 10 hjulsett på dette vanningsanlegget.Lunsjsted med ryggstøtte.Kaninby. Vi har passert mange slike skråninger, gjennomhullet.Mange byer har underholdingen med å løpe med okser gjennom bygatene. Vi holdt oss til minnesmerkene. Fra Benavente.Morgenstemning på vei ut fra BenaventeHerlig. Gangvei på gammel jernbanetrasé.Det så ut som Hobitton. Det var gamle lagerrom som fremdeles ble benyttet til det formålet.Rester etter alle stormer i februar. Oversvømmelser.Stort sett var veiene ryddet. Noen ganger måtte vi ut på jordet.Dette er en kjøttfabrikk. Bortimot 200 meter lang.På vei inn til La Bañeza. Måtte holde oppe farten. Snart lunsj på restaurant.For oss var dette «bare» siste stop før Astorga. Men La Bañeza var skikkelig verd en god stop. To netter.Vi trengte en dag til å rusle rundt i byen for å se på alle veggmaleriene. Helt fantastisk. Her er noenPlaza Mayor i skumringstimen.Vi nærmer oss fjellene helt vest i Castilla y Leon. Det er mye snø igjen.Og oversvømte markerDenne lille bekken kom vi oss over. En pausebenk er kjekk å ha. Hvile ryggen litt.Hovedmål for turen var Astorga.Gaudi designet Biskopens palass. Lokale administrasjonsbygget var opplyst om kvelden.
Dessert-turen besto av en 55 km lang tur over fjellet Monte Irago til Ponteferrada. Det ble til noen av de fineste dagene vi har hatt på denne turen. Vi gikk nå på Camino Frances. Det betyr normalt veldig mange mennesker. Men ikke nå. For tidlig. Mye var stengt en uke til. Disse dagene hadde vi selskap av fire personer fra Texas. En syklist fra USA som hadde blitt sliten, leide seg en sykkel og ville fullføre på to hjul. Og et par fra Korea. Man går forbi hverandre ved pauser, sover i de samme byene og spiser på de samme barer og/ restauranter. Koselig.
Det er så absolutt vår i lufta. Denne sommerfuglen surret foran oss i et par hundre meter før den gav seg.Midtveis opp i fjellsiden ligger Rabanall. Veldig camino-by. Kun 2 av fem-seks overnattingssteder åpnet. Resten åpner til påske.Dette var Rabanall på 1990 tallet. Ble renovert da antallet pilgrimmer økte rundt århundreskiftet.Dagens dessert. En tykk vaniljesaus med caminopilen skrevet med kanel.Vi er på ca 1100 meter over havet. Det er grønt på jordene, kyrne nyter dagen og snøen smelter i fjellet.1504 meter over havet ligger Cruice de ferro, jernkorset. Merete hjelper våre koreanske venner med portrett-bilde.Det kom ca 15 cm snø 4-5 dager før vi gikk her. Heldigvis var mesteparten smeltetTurens høyeste punkt 1515 meter over havet. For en dag, strålene sol, nydelig utsikt og varmt. Vi gikk her for 7,5 år siden. I tåke, kalt og null utsikt.El Acebo, halvveies nede og tid for spansk tortilla og cola. 8 kilometer igjen til neste overnattingsted. Vi har kommet inn området som heter El Bierzo.Stillhetens dal.Molinaseca, billedskjønn landsby. Fra Rabanall, 600 høydemeter, 1100 meter nedover og 26 kilometer. Vi sov godt etter en god middag med våre 4 venner fra Texas.Sjarmøretappen inn til Ponferrada.Denne byen er dominert av tempelridderborgen.En hyggelig spansk by blir avslutning på vår camino.Pilgrimspass. Minimum ett stempel pr dag. Nydelig minnebok.
Da er det slutt på gåingen. Kun noen togturer gjenstår. Til Madrid via Leon. Fly hjem.
Vi takker for følget alle disse 736 kilometer vi har spasert.
Campervan Adventure 