Etter Toledo var det slutt på slettene, i hvertfall for en et par uker. Nå har vi gått gjennom sentrale fjellkjeden nordøst for Madrid. Mens Toledo ligger 550 meter over havet, har vi vært oppe i 1400 meter over havet. Mye opp og ned, ikke noe regn, noe kjøligere morgener. Mange hyggelige og hjelpsomme mennesker. Vi har kun møtt en annen som vandrer denne pilgrimsleden.
Nydelig morgen da vi nærmer oss fjellene.Denne baren tar virkelig kaka i service. De påpekte at det var en kortere vei enn den vi hadde tenkt å gå. Og de fikk en av gjestene til å gå en kilometer for å være sikre på at vi tok riktig sti. De sa at en liten elv fremdeles var flomstor, så de gav oss fire søppelsekker for å holde oss tørre.Samme baren hadde en egen servicekrok for pilgrimmer.«Resirkulering» av badekar. De benyttes til å sette ut vann til dyrene om sommeren.Nok av vann nå. Noen hadde satt ut stein i denne «innsjøen»Vi slapp å vade over bekken. Bonden hadde ordnet med steinbro.Siste del av dagen gikk vi i t-skjorter.
Vi er nødt til å kommentere avslutningen av denne dagen. Det var ca en halv time igjen av serveringen av lørdagslunsjen på hotellet i Cadalso de los Vidrios. Spisesalen var stappe full. Innehaveren ba oss vente i baren i ca 15. Han gav oss to øl som vi ikke fikk betale for. Brettet opp ermet på skjorta og visste oss pilgrimskjellet tatovert på underarmen. Veldig stolt av også være en peregrino – pilgrimsvandrer. Da vi bestilte mat sa han, nei dere bestiller for mye. Så mye spiser dere ikke. Og han hadde rett. Vi skjønte ikke at flere av rettene var beregnet til å dele på. For ett måltid vi fikk. Skikkelig hyggelig selskap.
Neste morgen, minus 2 grader. Neste område i Spania, Castilla y Leon.Disse 4 oksene er over 2000 år gamle. Mener man. De er sannsynligvis hugget før romerne kom hit. Som minnesmerker over familier, krigsherrer etc. Romerne arvet tradisjonen. Oksene har inskripsjoner som tyder på det.Gammel og ny reisemåte. Steinbro fra 1400 tallet. Mens ruteflyene suser over oss.Temperaturen utpå dagen nådde noen dager 20-tallet.Karneval. Vi kom travende inn i avslutningen av en uke med party.Rommet vi fikk på hotellet var av de sjeldne. To stoler på rommet, pluss 4 på egen terrasse.Dagen etterpå begynte klatringen til turens høyeste punkt. Det ligger mye røyk på landsbygda i Spania nå. Det er pga brenning av landbruksavfall, kvister, grener og halm.Første 300 meter.Det ble en varm dag i motbakkene.Selfie på turens høyeste punkt, nærmere 1400 meter over havet.Cola pause på en bar. Pølsetapas fulgte medInn til gamlebyen i Avila.
Avila var et av delmålene på denne turen. Høyeste beliggende by, 1126 over haver.
Veldig positivt overrasket over stedet. Gamlebyen ligger innenfor en mur som var påbegynt av Visigothene sånn ca 2-300 år inn i vår moderne tidsregning. Mesteparten av dagens mur er fra 1600 tallet.
Og vi fikk hotellrom i gamlebyen. Stille og rolig. To gode hviledager.
Som bygningsverk er disse gamle gotiske katedralene et imponerende skue.
Storkeparet hadde funnet seg vel tilrette blant de gotiske spirene.
Bymuren sett fra utsiden.God utsikt til de snødekte fjellene i Sentral massivet.I dag ligger mesteparten av byen utenfor bymurene. God oversikt over hvem nærmer seg byporten.Vi vandrer videre. Når vi ser et kirketårn i det fjerne vet vi at dit skal vi. Pilgrimledens veimerking er stort sett klar og entydig.Enda et eksempel.
Vi går igjennom det spanske landbruks variasjoner. Her oppe på slettene er det slutt med produkter som tomater og bananer. Men vi har ikke tall på antall vinranker, oliventrær, frukttrær og mandeltrær vi har passert. Vi forbigår kjøttfabrikkene i taushet, burde ha hatt med neseklyper. En av veiene heter Via de Lana. Ullveien. I noen landsbyer konkurrerer kornlagrene med kirkebyggene om å være høyest.
En furuskog gav en ny opplevelse, tapping av sevje:
Denne furuarten, Pinus Pinaster, kalles også harpiksfuru. I ca 8 kilometer gikk vi gjennom denne skogen hvor sevjen ble tappet.Vi møtte en som jobbet med å fjerne barken for nye tappe-hull.På tur gjennom ArevaloJada. Vi går på pilgrimsledenTyrefekting er en kulturinstitusjon i Spania. Her en værhane på en privatbolig.Det grønnes på åkreneFlomstor liten elv. Vi hadde flaks. En traktor kom oss til unnsetning.Han fraktet oss over bekken i traktorskuffen. Og han filmet oss mens han gjorde det. Vi var nok kveldsunderholding hjemme eller på hans lokale bar. Vi takker for hjelpen.En medbrakt lunsj nytes på caminoen.Denne amerikaneren gikk borti 50 km om dagen. Som engelskærer jobbet han på internet halve uken.
Campervan Adventure 