Australia, del 6, South West

Leave a comment Standard

Sørkysten ble litt kald. Den kaldeste våren på 60 år, ble vi fortalt. Vi kjørte da nordover og inn i landet. Da vi var kommet på høyde med Perth etter ca 600 kilometer, snudde vi ut mot havet og sørover igjen.

Byene sørover langs det indiske havet har mange strender og maritimt dyreliv. En liten times biltur inn i landet er vi igjen i skoger av spesielle trær. Mange fine gåturer

Så vi har zikzaket oss sørover.

I Narrogin fant vi igjen varmen.
Og humor. Dette er veggen til dametoalettet på campingen. Skiltet over damen sier; adventure before dementia.
Jepp.
Byen hadde de vakreste rosehagene vi har sett på denne turen.
Banksia.
Frokost før tur.
Fri camping langs elva Avon i byen York.
Byen er fra 1831. Town hall ble bygget i 1911. Koselig by fra århundreskiftet.

De hadde til og med en egen croquet-klubb stiftet i 1908. Jeg som trodde at det kun ble spilt hjemme i hagen til folk. Her hadde de 1000 kvm til disposisjon. Og eget klubbhus. Croquet ble faktisk først spilt i 1856 i England. I år 1900 var det en av idrettene i sommer Ol.
Vi fikk oss en gåtur langs elva Avon.
Merete bestilte brød for henting lørdag morgen. Det kom med personlig hilsen fra baker’n. Dette hjemmebakte brødet var turens beste.

Vi lurte oss rundt Perth før helgetrafikken tok overhand en lørdagsmorgen. Kjørte til Mandurah. Se på kyststripen sørover. «Alle» byene: Mandurah, Bunbury og Busselton ligger ved en innsjø kun noen få meter fra storhavet. De kallet disse sjøene for inlets. De blir fylt opp av tidevannet. Samtidig som mange elver renner ut i dem. Når vi ble lei av havet reiste vi inn i skogene merket med blått.

Denne karen hadde ingenting imot campere. Australsk hvit ibis.
Campingen vår lå ikke så langt fra elva Serpentine.
Søndag formiddag i Mandurah.
Pelikan i havnebassenget
Og sorte svaner.
Byen blir kalt for Australias Venezia. Med god grunn.
Halloween.
Hva med lunsj i en elektrisk liten sak mens du blir fraktet rundt på kanalene?
The Giants of Mandurah. Thomas Dambo har laget 5 skulpturer som er plassert i og rundt Mandurah. De er laget av resirkulert trematerialer. Denne heter Santi Ikto.
På en av gåturene langs elva Serpentine klarer vi omsider å få «nærkontakt» med en av de vakreste fuglene vi har sett her. Blue Wren er skikkelig blå. På norsk er wren oversatt med gjerdesmutte, en kortvinget sangfugl.
Peel Inlet. Ikke langt fra bysentrum ligger dette våtmarksområdet. En plankesti leder ut til en utkikksplattform.
I Pinjarra fant vi denne vakre hagen tilhørende en de første europeiske familier.
Fra den ene vakre hagen til den andre. Jarrahdale er en gammel «loggingtown».
Jarrah er også et av disse trærne som er unike for West Australia. Denne «stubben» ligger visstnok igjen pga av at hestene ikke klarte å flytte den.
Vi hadde en tur på 20 km tur/retur fra campingen i Jarrahdale til fossene i elva Serpentine.
Et par jettegryter
Orkideer også i Jarrahskogen
Neste camping i Dwellingup
Sagblad som veiskilt
Rester av et gammelt Jarrahtre.

Jarrah er også en type Eukalyptus. Den er hardtre og rød. Den kalles derfor også som Swan Valleys mahogni. I dag er det ikke tillatt å hogge Jarrah. Men det er det eneste tre som trives i bauxittholdig jord. Og bauxitt benyttes i produksjonen av aluminium. Kontroversielt, men det foregår utvinnelse av bauxitt i skogene her.

Det er to elver som renner ut i Peel Inlet ved Mandurah. Serpentine og Murray. Her er vi klar for en 7-8 kilometers kanotur på Murray.
For det meste rolig vannføring.
Her krysser en vei elva ved et grunt område hvor det knapt nok var vann til å padle uansett.
Kveldsstemning på campingen.
Dagen etterpå gikk vi en tre-fire timers tur. For det meste i skogen. Man kan få whiplash av å se på tretoppene. Dette er Lane Pool, beskyttet mot hogst.

Etter Dwellingup var neste overnatting i Bunbury. Vi måtte dra innom et sted som heter Gnomesville. Det begynte med at noen barn plasserte lekedyr her. Det var like etter at de fikk eget busstopp. Idag er landsbyen tatt over av shiret/ kommunen. Det frivillige brannvesen ser etter stedet. Og hvem som helst kan plassere sine hagegnomer her. Shire of Dardanup sier at det er ca 10 000 gnomer i landsbyen. Her kommer noen

Aussie
Tysk?
Bunbury. Ny bro over innløpet til Leschenault Inlet.
Byens gamle hotel. Også denne byen har mange bygninger fra begynnelsen av forrige århundre frem til 1930 tallet.
Kunst i parken. Tror den skulle representere urinnvånerne i Australia.
Fyret hadde fått seg ny fasade.

Byen reklamerte for aquariumet sitt. Samt delfiner i havet utafor. Noen fisker fra aquariumet som fremstilte miljøet 30 km fra land på 30 meters dyp:

Delfiner 5 meter fra badestranda. De blir ikke matet. De kommer inn i bukta hver formiddag dersom det ikke regner eller er sterk vind.
Lange neser hadde denne typen .Bottlenose dolphin.
Vi har ikke hatt mange dager på stranda. Men i Bunbury ble det en herlig dag
Neste stopp, Busselton. Dette stedet har en pir som er 1841 meter lang.
Med ett eget tog ut til et observatorie.
Her får du en guidet tur ned på 9 meters dybde. Pilarene til piren har blitt til egne korallrev.

Hilsen Merete og Svein

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..