Australia, del 4, The Golden Outback.

Leave a comment Standard

Vi fikk akkurat avsluttet The Coral Coast før vi fikk et par dager med regn. Vi benyttet dagene til å kjøre ned til Perth, og starte på turen vestover mot gullfeltene ute i ingenmannsland. Dvs til det ble funnet gull i 1893.

Før vi kommer til gullgruvene kjører vi gjennom West Australias kornkammer. Her er jordene kun avbrutt av noen berg. Det spesielle er at de er av granitt. Etter regn tar disse granittbergene godt vare på vannet. Noen er jo spektakulære å se på også.

Vi stoppet turen østover ved Kalgoorli. Derfra kjørte vi rett sørover til Sør-havet. Her er neste stoppested Antarktisk.

Denne rørgaten ble bygd på slutten av 1890-tallet. Det brakte og bringer vann fra utkanten av Perth helt til Kalgoorli, ca 560 km. Mesteparten av tiden går den ved siden av dagens vei.
Alle byer i “hvetebeltet” har en kornsilo. De har et kunstprosjekt som går ut på å male dem. Her i Northam som ligger ved Swan River er det malt svaner i flukt.
Første granittberg. Totadgin Conservation Park. Skjønner at de blir spesielle i dette landskapet. Det vokser mose på dem som samler vann.
Engelskmannen Charles Hunt gravde brønner. Han prøvde å gjøre det indre av West Australia mere tilgjengelig gjennom å gjøre tilgangen til vann enklere.
Den mest kjente av disse granitt formasjonene er Wave Rock i Hyden.
I gapet på en flodhest…
Det gror godt langs veiene.
Kveldstemning på campingen i Hyden
Gamle vanntårn ruver i landskapet.
Mye blomster om våren. Mange ubenyttede jorder var fulle av blomster.
Westonia. Fasadene i byen er bygd opp eksakt som de var på 1890 tallet. Gamle biler og landbruksmaskiner preger også bybildet. En liten sjarmerende by i overgangen fra landbruksbygd til gruvefeltene.
Apropos gruve. Flesteparten av gruvene er er åpne groper i bakken.
Rust i fred. Hagedekor.
Se nøye på denne. Det er en traktor som er delt i to. Mellom motor og forhjulene er det montert en veiskrape. De gule delene.
Baren i byens hotel er preget av Australsk fotball og sport på tv.
Videre mot Kalgoorli var det bush som var opptil en meter høy. Helt til disse blomstrene 3 meter høye trærne dukket opp.
Kalgoorlis hovedgate har bygninger fra storhetstiden på 1890 tallet.
I juni 1893 kom denne karen hit. Paddy Hannan. Sammen med to kamerater fant de gull. Det ble starten på Australia gullrush. Han har selvfølgelig fått en statue, som sprer vann, i byens hovedgata. Hannan Street.
Idag er dette Super Pit. Langs The Golden Mile tar de i dag ut 12 000 000 malm pr år. Fra det taes det ut 500 000 ounces med gull. En ounce selges idag for Kr 40 000.
Det er store dimensjoner på maskinparken til gruva. Den har en fraktekapasitet på 245 tonn. Har 2300 hestekrefter og koster ca kr 35 mill i innkjøp.
Byen har fredet et stort område til nasjonalpark, Kargoorli Arboretum. De har mange trær som minner om Middelhavs klima. 10 kilometer med stier.
Denne karen var i sitt rette element.
Salmon Gum Tree. Den har navnet pga sin rødlige bark.
Saltsjø. De var grønne pga av regnet for noen dager side. Vårblomstene trives også i dette salte klimaet.
Fra Kargoorli kjørte vi rett sørover til Esperance. Den ligger ved Sør havet. Antarktis neste. Dette er en modernisert pir. Den opprinnelige piren var den første kaien til byen.
Strandpromenaden fra campingen og inn til byen Esperance hadde «hekk» av importert furu. Stranden utenfor så fin ut. Ingen badende.
Hai.
Lucky Bay sies å være en av verdens vakreste strender. Fargemessig er den helt spektakulær med helt hvit sand og krystallklart vann. Den er liksom ferdig fotoshoppa.
Nasjonalparken Cape Le Grand har 15 km med gåstier på klippene ut mot Sørhavet.
Kupert tereng
Etter en times gåtur kom vi til neste strand. Den kunne så absolutt konkurrere i billedskjønnhet
Campingen
Blant campingbiler, turister og havet oppholdt et par kenguru familier seg.
Vi hadde et par fine dager på disse stiene.
Neste stoppested var Fitzgerald National Park. Vi bodde et par netter i skogen nedenfor veien på bildet.
Vi gikk opp på Mount Barren, 315 moh.
Dette er fluer. Det var helt forferdelig med fluer i Fitzgerald.
Mount Barren i bakgrunnen
Vi må jo avslutte denne blokken også med blomstrende trær, stor og små. Det er helt fantastisk å være her om våren.

Neste gang blir det tur til West Australia høyeste fjell.

Hilsen Merete og Svein

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..