Coral Coast strekker seg fra Exmouth i nord sørover til og med Cervantes. Det har vært to begivenhets og varierte uker .
Vi startet i nord med å besøke Ningaloo Reef. Australias nest største korallrev. 300 km lang, kun 1 km ut fra kysten. Den er på verdensarvlisten.
Deretter besøkte vi Shark Bay. Vill og vakker nasjonalpark.
Så Kalbari Nasjonalpark. Med fenomenale vandringer i kløften som Murchison elva har laget gjennom noen millioner av år.
Wildflower sesongen leste vi om. Jada, vi har vårblomstring også i Norge, men dette hadde vi ikke forventet.
Pinnacles i Nambung nasjonalpark leverte også hva den er kjent for.
Vi var på tur til Ningaloo revet.Båten hadde vindu under vannet. Fin måte å se revet, fisker og skilpadder.Merete tok seg en snorkleturDenne papegøyefisken skifter farger. Alt avhengig av omgivelsene. Den spiser koraller. Avføringen er sand, og den produserer den 90 kg av pr. år.Disse blå småfisken syntes godt.Yardie Creek var skilt fra det indiske hav med en tynn sandstripe. Ca hvert 4. år blir den åpnet opp av dårlig vær, en syklon eller noe lignende. Den er dermed fylt av saltvann.Disse mangrove trærne har røde røtter. Trærne drar opp saltvann gjennom røttene. Men trærne vil ikke ha saltet. Det blir skilt ut av røttene. Røttene vaskes hver gang havet kommer inn.Hovedattraksjonen er disse Rock Wallebies. De trives oppå hyllene langs kløften.En havørn hadde reir like ved båten.Dette er en fossil tann av en gammel haitype. Funnet i Yardie Creek.Planlegging med en avkjølende Bundaberg ingefærøl.Coral Bay. Forståelig nok en badeby.Vi kjøpte frukt og grønnsaker fra en liten bod på en gård.Bodde gratis ved ett roadhouse. Betalte litt «husleie» ved å drikke ett par øl.Nyte solnedgangen, og nymånen.Shell Beach.Det var ikke stranda å gå barbeint på.Det som vokser nede i vannkanten er stromatolites. De kalles også levende fossiler. Vokser 0,3 mm pr år. De er 3000 år gamle.Gammel restaurant i DenhamBygd med murstein laget av sammenpressede shell.Denham var en koselig liten by. Den vestligste byen i Australia. Godt med forfriskende havbris i 35 varmegrader.Myndighetene har med stort hell stoppet uønskede dyr i parken, som villkatter og ville geiter. Resultat er at blant andre Emu får være i fred. Denne har vel bortimot 30 unger.Nedlagt sauefarm. Utstyr for kvessing av knivene.Litt enkle kår for saueklipperne. Det var ulla som var og er verd noe. Sauene holdes ikke for mat.Vi overnattet i sanddynene ved Eagle Bluff. Et utkikkspunkt hvor vi kunne se både skillpadder, piggrokke og hai.Det ble en fredfull natt.
Så var det Kalbarri National Park. Turene i kløften til Murchison elva ble en utfordring for sansene. De krevde også sitt fysisk, men det å være her om våren ble ett WOW.
Kalbarri har 1200 planter som blomstrer om våren. Flere finnes kun her, bl.a. 40 orkideer, hvorav to er unike for området.
Velkomsten var dette jordet:
Det er ikke dyrket mark. Det ER villblomter.På nært hold.Vi bodde byen Kalbarri. Det var ca 100 km tur til og fra kløften. Hva gjør vel det når veien går gjennom et hav av blomster.Første turer var loop trail. Det var merket en rundtur. En del gikk oppe på kanten av kløften, og noe nede langs elva. Den ble tøff i 25 varmegrader.Turen startet ved Nature`s Window.Rim walk.Fluene ville være med på turen.Og blomster. Overalt.Vi har hvitveis om våren i Norge. Her var skogbunnen gul og rød og lilla.Noen steder gikk stien litt ut over elva.Oppe på utkikken.Disse omkranset nesten bilparkeringen. Kalbarri Claw FlowerDet var overveldende å gå her.Pink MorrisonRibbon PeaVi hadde tre herlige dager i parken. Noen fluer, javel. Men naturopplevelsen både i form av floraen og selve vandringene overskygget det lille minuset.Svarte svaner med rødt nebb.Denne plattformen står 100 meter over elva.Purple flagHairy Mibelia Banksia, australsk eviggrønn buskas. Mange typer. Denne tror vi heter Acorn BanksiaSørover fra Kalbarri. På klipper langs det Indiske Hav.Natural BridgeDette er ikke noe fototriks. Sjøen heter Pink Lake. Det blir slik pga en spesiell alge som vokser her.Vi overnatter i noen gamle byer. Northampton hadde levd godt på ull-produksjon. Saueskulpturer nesten på hvert gatehjørne. Hyggelig liten by med bobil parkering.Shearing shed var skuret for å klippe sauen i.Tid for en større by. I Geraldtons hovedgate ble mange bygg oppført på 1930-tallet. Art Deco. Coral Coast er røff. Det er mange skipsvrak på revene. Denne propellen er fra det norske båten Stanford. Den gikk på et rev og forliste i 1936.
Det var flere skip fra det hollanske vestindiske handelsselskapet som havnet her. De bommet på Indonesia. Allerede tidlig 1600-tall kom det folk i land her etter forlis. Noen levde her lenge. Det undersøkes idag om det finnes hollanske gener i de lokale Aboriginerne. Museet i Geraldton hadde en stor utstilling ting som er hentet opp fra disse vrakene.
Denne portalen var en del av skipslasten på Batavia. Sammen med mange sølvmynter. Moderne undersøkelser antyder at de var falske.Minnesmerke for krigskipet Sydney II. Det ble bombet og sank i 1943. Ingen overlevende.Kjører du 50 – 60 kilometer inn fra fra kysten kan du finne perler som dette natur reservatet. Med Emu poserende ved innkjørselen.Med bortimot 100 meter mellom hver bil kunne man virkelig nyte naturen.En kenguru familie spaserende forbi ved morrakaffen er ikke vanlig kost for oss fra Norden.Pinnacles desert. Store kalkstein pilarer reiser seg fra den gule sanden.Hei, hvem er du?Kakaduene trivdes i dette kalkstein landskapet.Gule sand ved kalksteinene med hvite sanddyner i bakgrunnen.Apropos sanddyne. Vi kan ikke forlate Coral Coast uten å besøke den største sanddynen i West Australia. Lancelin.
Da har vi kjørt en rundtur fra Perth. Nordover i innlandet på highway nr 95. Opp til Port Hedland. Så kysten vestover og sørover. Tilbake i Perth, og nå blir det østover mot gullfeltene.
Campervan Adventure 