Australia, del 2, Pilbara.

Leave a comment Standard

Pilbara ligger nordvest i WA.

Pilbara er stort, tørt og en sparsommelig befolket del av West Australia. Det er kjent for gamle landskap, hovedsakelig rød jord, og under overflaten er det mye jernmalm.

Her finnes noen av verdens eldste fjell formasjoner. Vannet har gjennom millioner av år skapt mange kløfter og raviner. Spesielt mange er det i området som idag utgjør Karijini National Park. Fjellet her er 2,5 billioner år gammelt. Den er 1 550 390 mål stor.

Det er idag anlagt to campingplasser i parken. Til disse er det asfaltert vei. Da kunne også vi komme oss dit. Utenom gjennomfartsårene er det kun grusvei, tildels veldig dårlig. De er kun beregnet for 4 WD med høy bakkeklaring.

Vi bodde på Dales Campground ved Dales Gorge. Campingen var organisert i flere “loops”. Området ellers var bush. Vi ble fortalt at det var slanger og villhunden Dingo her. Vi så ingen.
Vår lille campervan trengte ikke så av 100 m2 store plassen. Solnedgang med laaange skygger.
Første tur gikk på kanten av Dales Gorge. Det var bygget utsiktsplattformer litt ut over selve kanten av kløften.
Det spesielle er at det alltid er vann her, hele året. Vi er her på slutten av den 6 måneders lange tørre årstiden, pg derfor er fossen liten.
Et par hundre meter innfor fossen ligger Fern Pool. virkelig naturskjønt her.
Yepp.
Nedenfor Fortescue.
Herlig fargespill i en dam nede i kløfta.
Litt utfordring for å holde seg tørr på beina.
Skoene får vi Pilbara fagre.
På vei til Wuena Gorge passerer vi slike termittuer. Det morsomme er at temittuene har varmeregulering gjennom egne luftekanaler i disse tuene. Skikkelig aircon. Gresset spinifix sørger for tuene holder sammen. Spinifix inneholder et slags lim.
Denne kløften er trang. Er det da den blir en ravine.
Det var trangt. Det rant vann her. Veldig forståelig at den blir stengt i den våte årstiden. Da fylles disse ravinene veldig fort med vann.
Oppe på overflaten. Platået som disse skjærer seg ned fra, ligger ca 750 meter over havet. 30 grader midt på dagen nå i september.
Corella heter denne karen. Tigger gjerne ved bordene på uterestauranter.
Noen steder var det bygget trapper ned i kløftene. Vannet der nede hadde ikke hatt tilførsel på noen måneder. Bading frarådt.

Etter ravine-vandringer tok vi et stort sceneskifte. Til Australias største eksporthavn. Målt i tonn. Port Hedland området eksporterer mye av jernmalmen fra Pilbara.

Jernmalm. Tog på vei til kysten. Vi estimerte dette til å være 2-3 kilometer. Inn til havnen i Port Hedland er de opp til 7 kilometer.
Mount Bruce. West Australias nest høyeste fjell
Port Hedland. En fullastet båt på ut. Ligger noen meter lavere i sjøen enn den som nettopp har begynt lastingen.
Byen er ikke bare jernmalm. Noen herlige piknik parker fant vi også.
Dome restaurant var en nydelig gammel bygning.
Interiør i restauranten Dome
Saltproduksjonen bidrar også til økonomien.
Videre sørover. Politiet som kom foran disse lastebilen presset oss ut av veien.
I Cossack skapte perledykkerne et internasjonalt samfunn på midten av 1800-tallet. Folk fra Indonesia, Malaysia, Kina og Japan holdt til her.
Et av handelshusene. De var opprinnelig av tre. Men en syklon i 1867 ødela alle byggene. De ble bygget opp igjen i stein.
På tur ved Karratha.
Området som kjent for et rikholdet antall inngraveringer fra Aboriginene.
Vi avslutter dette innlegget med litt strandliv. Det

Strandliv blir det mere av i neste blogg. Da skal vi besøke marine nasjonalparker.

Hilsen Merete og Svein

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..