Cabo de Gata

Leave a comment Standard

Det tørreste området i Europa med varmt ørkenklima. Gjennomsnittstemperaturen er like under 20 varmegrader og 119 tropiske netter pr år. Nasjonalparken er det grønne området. Det ligger akkurat på spissen sør i Spania.

Vi bodde 4 dager i Albaricoques (Aprikosbyen). Deretter 5 netter i Agua Amarga.
Clint Eastwood.
I spaghettiwestern “ For en neve dollar mer” var Aprikosbyen den mexikanske byen Aguas Calientes. Det skal være filmet bortimot 20 filmer rundt denne byen.
Vi valgte heller veien som gikk gjennom hele nasjonalparken ut mot kysten.
En tørr fin vinterdag.
Oppsamling av regnvann. Kun 150 mm regn i året. Da må det beskyttes mot sol og vind.
Dette fjellet inneholder en gammel gullgruve. Ingen adgang selv i dag. Om ikke pga av gull. Så alle de åpne og farlige gruvesjaktene.
Mange nedlagde småbruk i nasjonalparken. De får drive gamle gårder i parken, men ingen nybygg.
Agua Amarga er noe annet. En hvit spansk ferieby. Lite folk nå på vinteren.
Campingplassen med ca 50 plasser holder vel noe liv i en bar og en liten butikk.
Pene, moderne feriehus av type townhouse.
Brødbilen kommer kl 10 alle hverdager. Da står vi i kø for ferske baquetter og kanskje et par Pan de Chocolate.
Her gikk det merket sti langs kysten. Opp og ned gjennom tørrlagte elvedaler som bryter opp tørre sletter.
Mye opp og ned.
Herlig formiddag. Før ettermiddagskulingen kom inn fra havet.
Litt bratt denne gamle kløvstien.
I denne elvedalen kom det tog fra gruvene i innlandet.
Idag er disse gamle traseene gjort om til Via Verde. Noen av disse grønne veiene har fått asfalt og blitt pyntet på for syklister og gående. Andre, som denne, er mere vanlige stier. Herlige turmuligheter.
Dødsodden. Folk har sklidd i havet der borte.
Stranden og utkikkspunktet var vel verd et besøk.
Det er lov å kose seg. Pannkaker til frokost .
Den åkeren er litt rosa, ikke sant.
Å joda. Begynnelsen på fruktblomstring.
Disse hang på samme tre. Kun 2-3 cm i diameter. Aprikos ble konklusjonen.
Det er fruktbar nede i disse dalene som skjærer seg gjennom landskapet.
Og folk ser ut til å ha bodd her. En 2-roms.
Med et inngravert gudebilde mellom rommene.
En tur innom Almeria i sterk kuling. Ikke mye liv på strandpromenaden
Ikke julenissen, men belgisk øl.
Han Eiffel har også vært her. En jernbanebro på kaia. Togene fraktet jernmalm.
Her stoppet togene.
Vel vel
Om to uker er vi tilbake i Almeria. Da skal vi følge disse pilene.

Hilsen Merete og Svein

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..