Etter fine dager i Montsantparken kjørte vi litt sørover. Målet var en Via Verde. Det er sykkel og gangveier som er anlagt på gamle jernbanetraseer. Disse jernbanene ble brukt til å frakte varer fra landsbruksområdene til de større befolkningsområder. Markedene lå gjerne ved kysten.
Vi bodde i Bot. Via Verde’en går fra Tortosa til Alcañis. Totalt er den på 105 km. Ut fra campingen i Bot fikk vi to fine dagsturer til fots.Igjen hadde vi noen gode sensommerdager.Det var 40 tuneller på strekingen. Vi gikk gjennom 20 av dem.En gammel jernbanevogn har fått ett forlenget liv som cafe/bar.Litt trist at disse gamle stasjonsbygningene ikke blir tatt vare på.I Provence vandret vi i området der Picasso levde sine siste leveår. Her i området har han også bodd. Ett noe falmet portrett på en lokomotivstall. Byen Bot var stolt av nasjonalparken den ligger ved siden av.Ingen bratte bratter på disse veiene. Cirka 2-3 % stigning hele veien.Val de Zafán kan absolutt anbefales.
De siste 3 ukene i Spania har bydd på utabilt vær. Vi har fulgt nøye med på Yr.no. Som de klimaflykninger vi er, så forflytter vi oss til neste sted. Vi har på denne måten unngått de store nedbørsmengder. Stort sett blir det bare solskinns-bilder, men vi har også hatt innedager og noen netter med lite søvn.
En gammel kjenning fikk besøk. Peniscola meldte om mindre regn enn innlandet. Da ble den vinneren for ett par dager.En ny værmelding gav oss muligheten for ett opphold i en av dalene innafor Valencia. Ny Via Verde. Dette er fra Caudiel.Via Verde’en er 184 km lang. Den går fra gruvene i Ojos Negros til Sagunto ved kysten nord for Valencia.Gammelt og nytt. Til venstre går det dieseltog, både passasjer og godstrafikk.Gammel og ny viadukt for jernbanen. Den lengst fra oss er bygd for tyngre transport.Mens det fremdeles blomstrer kommer advarselen om mye nedbør i Valencia regionen. Vi kjører sørover mot Alicante og Benidorm området. Regn ja, men ikke i de mengdene.Borg i innlandet innafor AlicanteHvor mange nederlendere skal til for å klippe disse små grenene?😉 Bobil-parkeringen i Albir var drevet av et nederlender. Når noe skulle gjøres var det mange frivillige. Etterpå var det Petanque. Sånne store klinkekuler i metall. Yndlingshobby for mange her sør.Vi gikk på tur med de langtidsferierende, Ann Elise og Jan Rikard.Fin tur ut til fyret.Utsikt mot Atea.Ann Elise og Merete ved fyret.Litt vin, ost og en god latter hører til.Gamlebyen i Altea.Utsikt fra Altea til fyret med omland vi besøkte dagen før.Gammel og nytt. En liten fiskebåt, et par vannskutere og ytterst ligger fiskeoppdrettet.Etter noen dager ved Middelshavets strender er det pånytt tid for fjell. El Berro i naturparken Sierra Espuna. Fem år siden vi var på campingen her. Herlig liten landsby inne i naturparken. Parken ligger litt sør-vest for Murcia.Gode turer langs merkete stier og veier i parkenLite aktivitet i klatrefjellet. Midt i uken og kanskje litt for varmt i sørveggen.De kaller dette for dinosaurstien. Vi så ingen. Eneste utfordring var en gyngende gangbro.Dette nedlagte hospitset inne i parken har sett bedre dager. Ingen drift. Det blir nok heller ikke solgt pga av restriksjonene i parken.I El Berro derimot er husene tatt godt vare på.Puh. Toppen av skaret. 7 kilometer motbakke og 600 høydemeter.Fra skaret var det 400 høydemeter igjen og 5 kilometer med en gammel ferdavei.Nesten toppen av verden.For en dag. 1500 meter over havet og over tyve varmegrader.Kveldstemning i El BerroSiste tur gikk rundt toppen Sierra Espuna. Tøft nok det. Det ble mye opp og ned og 900 høydemeter.Stien oppover i dag gikk på en vannvei. Vannledningen lå nedgravd på denne oppbygde stien. Eller var det en gammel levada?For fem år siden så alle disse gamle ishusene ut som ruinene til høyre på bildet. To var blitt bygd opp til sin gamle størrelse.De er noen imponerende byggverk. Ca 10 meter ned under bakkenivå.Både finansiert og premiert av EU.Skraphandler og kunstner i El Berro.Tilbake til stranda i Villaricos. En av de få stedene campingbiler får parkere gratis på stranda, 20 meter fra havet.Nesten vindstille. Tid for grilling.Når disse kommer på markedet, er det bare å nyte.Søndag er markedsdag i Villaricos. Ferskere mat får du ikke.Dagens avslutning. Grillvask i solnedgangen.Idag lever byen på noen lokale fiskere, turisme og pendlingGruvedrift har vært hovedinntekten i mange år. Dette er slagghauger fra 1800-tallet.Nordover ligger en 6 kilometer sti langs havet. Den heter stien til smelteovnene, og dem var det mange av.Det er mange ruiner lang kysten. Noen er tatt vare på.Ved slutten av kyststien lå dette stedet. Helt i havet og lang til nærmeste nabo. Egen bukt, strand og noen ruiner da. Det hører liksom til på denne fredelige del av kysten.
Dette ble siste gåtur før flytur hjem til Norge. Men det blir nye turer til neste år.
Campervan Adventure 