Mars-April 2024

Leave a comment Standard

Vi tilbrakte påsken i baskerland, i de spanske provinsene Rioja og Navarra. Deretter over grensen til Frankrike. Oppholdet på den franske kysten mot Biscayabukta ble noen dager lengre enn planlagt. I store folkemengder i påsken var det vanskelig for oss å unngå virus og andre basiller. Forskjølelse ble prisen vi måtte betale. Ferdig med den var det rette veien nordover til den engelske kanal. Bretagne og Nordmandie er to fasinerende regioner i Frankrike som vi ikke hadde besøkt med bobil tidligere. De har mer enn krigshistorie å by på.

Haro kaller seg riojaens hovedstad
Utvalget var det ingenting å klage på
De var visst vant med at noen fikk for mye å drikke
Dette er alvor. Alle er stille
Ikke så mye forskjell foran og bak på disse
Trommene dominerte lyden i byen
Alle veier i påsken førte opp til denne kirken
Spanske balkonger i hovedgata.
Det dreidde seg om vinproduksjon i Haro. Innhøsting av vin i gamle tønner
Man må jo også tørke tårene.
I Navarra besøkte vi et område som kunne minne om Monument Valley i USA.
Menneskene hadde hugd all skog, dyrene spist opp gresset. Deretter skyllet regnet bort jorda. Resultat: menneske lagde ørken.
Uvær denne dagen.
Hmm
Grusveier i regn
Hemingway møter man flere steder i Navarra. Mest kjent er nok Pamplona. Men han kom hit til Lekunberri for å slappe av fra stresset i storbyen. Lekunberri er en småby oppe i de sørlige delene av Pyrineene. Veldig baskisk.
Fra fjell til franske strender ved Atlanteren innerst inne i Biscayabukta.

Du skulle være god til å ro når man for ut gjennom brenningene før i tida.
Et tynt jordsmonn innenfor sandynene.
Mens vi venter på sommeren. Fra en innsjø ved kysten utenfor Bordeaux.
Fra vestkysten av Frankrike til nord – den engelske kanal.
Saint Malo var bombet sønder dagene før D-dagen, ilandgangen i Normandie i august 1944.
Minnesmerke over falne fra byen.
Fra murene rundt byen. Ca 80% av byen ble ødelagt. Gjennoppbyggingen varte til utpå 1970 tallet. Da var tårnet på kirken ferdig.
Mange øyer utenfor St. Malo er befestet. Men landfaste kun ved fjære. Forskjellen på flo og fjære er borti 15 meter.
Så absolutt vår langs den engelske kanal, selv om kulingen var litt ilsken inni mellom.
Alkymisten kan vel ikke hjelpe mot nordavinden.
Litt inn i landet fant vi denne sjarmerende byen: Dinan. Full av historie. I dette tårnet går det ei vindeltrapp opp til toppen av bymurene.
De gamle husene fra middelalderen blir tatt godt vare på.
Ett litt skjevt klokketårn fra 1400-tallet. Med sine 43 meter høye tårn var dette byens rådshus til utpå 1800-tallet.
Det var market i byen. Skal det være en sixpence?
Hovedgaten opp fra elva. Mange skjeve hus.
Slitsomt med byvandring. En kaffe med crepes smaker.
Vandring langs kanalene i Frankrike er nydelig. Gjennom gamle landsbyer fra den tiden hvor vannveiene betydde mere for fremkommeligheten
Planlagt høydepunkt i nord-Frankrike var Mont Saint Michel. Dette stedet er på nivå med Eiffeltårnet når det gjelder nasjonale ikon i Frankrike. Kloster katedral og en liten landsby ute på en holme. Landfast ved fjære og en øy ved flo. Bortimot 15 meter forskjell mellom flo og fjære
Det mest spektakulære er beliggenheten og mystikken rundt stedet.
Den dominerer landskapet. Her sett fra bobilparkereing, ca 3 kilometer fra stedet i luftlinje
Noen timer østover kom vi til elva Seine. Vi er ca 50km oppover elva fra Le Havre. Forskjellen på flo og fjære er borti 3 meter. God plass til større båter, som denne fraktebåten.
Det fine ved å campe ved elvene er turveiene som ofte går langs elvebredden. Fortsatt La Seine.
Vi reiste ikke dit!
Eneste overnatting i Belgia ble ved byen Blegny. En nedlagt kullgruve med parkering både for dagsbesøk og overnattings gjester.
Slagghaugen benyttes i dag til natursti med åpent museum. Gammelt utstyr står igjen der det ble forlatt.
Hva med denne gassdrevne saken. Den dro på vogner både for kull og arbeidere.
Transport til jobben.
Neste elv er Elben. Her er flomvern ved en liten by som heter Hitzacker.
Et hyggelig sted på en egen øy i en side elv til Elben.
Vi har en liten forkjærlighet for disse tyske byggene.
Inngangen til biblioteket inviterer til leselyst.
Vi bobilturister legger igjen noen euro, selv på en gratis bobilplass. Her er det en av pizza leverandørene i Hitzacker som leverer på parkeringsplassen.
Farvel til Tyskland. Ferje fra Rostock til Trelleborg i Sverige.
Velkommen Hornborgasjøen. Litt kalt ved Fugleodden.
Litt av av et fuglereservat.
Innsjøen er mest kjent for tranedansen helt sør i sjøen. Den er litt av et skue i månedsskifte mars april. Men det var traner her, også midt i april.
Parkering rett ved traneplassen. Maskotten Unge Thoresen er med.

Da er vi kommet hjem for sommeren.

Hilsen Merete og Svein

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..