Etter to fine dager i Salamanca var det på tide å vandre videre. Pen progresjon; først 14 km, deretter 20 km og så 31 km inn til Zamora. I Zamora hadde vi planlagt en ny hviledag. Vi var her for 3 år siden med campingbilen. Vi likte byen og ville tilbake dit.
Ut fra Salamanca ble en helt grei dag. De første kilometerene var asfalt. Deretter kom vi overraskende fort ut på landsbygda. Vi gikk gjennom noen småsteder som bar preg av å være «soveby» til storbyen Salamanca. Ingen service for oss vandrere. Hele veien nordover går vi ved siden motorveien A66 og den ordinære 2 feltsveien N630.
Etter Zamora var det to dager til rett nordover på denne mesetaen, sletten som ligger ca 700 moh. Deretter begynte vi å gå rett vestover, på nordsiden av Portugal
Fem gådager etter Zamora er vi ferdig med slettene, mesetaen. Vi nærmer oss fjellene i Sanabria. Det er grønne frodige daler. Kveldene har blitt «kjøligere», dvs ca 20 grader. Morgenen er ned mot 10 grader. Av de ca 770 km vi har tenkt å gå, har vi kommet 520 km avgårde. Ca 250 km gjenstår. Forhåpentlig blir det to fine arbeidsuker.
Vi kom fort ut i det åpne landbruks landskapet. Her er det å nyte de store horisontene. Når vi går på disse gårdsveiene er endringen i produkter som gir variasjon, og det er nok. Nyt dagen.Landsbyen Castellanos de Villiguera hadde sluppet løs en lokal maler. Her «buss skuret» ved begynnelsen av byen.Vanntårnet hadde blitt vakkert.Lokale verkstedet.Privat husvegg.I neste landsby ble bli ønsket velkommen med denne granitt blokkenSolen tittet frem før de skyene der borte ville tømme segDe lokale trafikantene fikk forkjørsrett.Motorveien A66 forseres på forskjellige måter.Dette var albergen sin. Kun 3 rom med tilsammen 10 senger. Tuens beste middag så langt. Lokale produkter fra deres egen gård.Og lokal vin. Superb.Inn mot Zamora var det vinproduksjon som dominerte. Innhøstingen av de blå druene var på gangZamora regionen har laget sine egne veimerker for caminoen Via de la Plata. Legg merke til at stolpe også har arabisk inskripsjon. Zamora er også de eneste med en vandrestav med skjell og vannkagge.Langt der fremme er ZamoraVinrankene var innimellom avløst av solsikker. Så langt øyet rakk.Byen ligger ved elven Douro. Kanskje bedre kjent som elven gjennom Douro-dalen som renner ut ved Porto i Portugal. Portvin. Elven er 895 km lang.Zamora er kjent for sine påskeprosesjoner. På denne tid av året får vi nøye oss med disse statuene.Dette er kuppelen på katedralen i byen. Legg merke til at den i sin helhet er bygd av sten. Denne byen med 65000 innbyggere har 23 kirker hvorav 14 med romansk arkitektur. Flest i hele Europa. Benyttet i perioden årene 1000 til 1200. Zamora har aner til før romersk tid. Denne broen over Douro er opprinnelig fra romertiden.Dette er big sky country. Vi møter flere syklister enn gående. Det har nok å gjøre med lange etapper, åpent landskap og få overnattingssteder. Mange spise og overnattingssteder har ferie nå i september. De har jobbet for fullt under spanjolenes ferie, som var i augustRasteplass med skygge for pilgrimmer. Jippi.Det skjer hyggelig ting på mesetaen. En bonde på vei til byen stoppet og gav oss en neve av disse små lekkerbiskene. De smakte nesten som epler. V spiste alle sammen. Ingen problemer.Da er det bare å vandre videre.Landsbyen Montemarte hadde dekorert byens trafo.En ny dag i paradis.Vel, noen ganger blir A66 veldig dominerendeSpanske syklister fra Cordoba ville ha bilde sammen med pilgrimmer fra Norge. Svein måtte prøvesitte sykkelen.Ruiner er det nok av. Dette er Castillo de Castrotorafe, bygd på 1200 tallet.Neseklype savnes. GrisefarmFormelt endrer caminoen når vi snur vestover; Camino Mozárabe Sanabré. På folkemunne heter den Via de la Plata hele veien til Santiago.Landskapet endret natur. Mere bakker og daler, vannbasseng og mye grønnere.346 km igjen.Ny dag, ny soloppgang, og trøtt. Vi skulle ikke opp den bakken.På alle lokale barer fulgte de med på direktesendingen fra det spanske parlamentet. Avstemmingen om ny statsminister foregikk med at medlemmene ble ropt opp, en etter en. De måtte reise seg og si ja eller nei.Rom med utsikt. I andre etasje på en privat bolig. De hadde tre rom til utleie, felles kjøkken og bad. Vi var der alene. Vertinnen ordnet middag levert fra en restaurant 2 kilometer unna. Wow!Dagen etterpå var det morgendis. Vi gikk gjennom mange kilometer med mais klar til innhøsting. I bakgrunnen er fjellene vi skal over de nærmeste dagene.Trenger vel litt fett på bena før fjellene.Først hviledager i en middelalderby. Sånn ca 950 m.o.h.. Noen bilder fra turistbrosjyrer må man bare benytte.