Portugal mars 2023, del 2

Leave a comment Standard

Fra Alcoutim fortsatte vi ferden nordover i grensetraktene med Spania. På 1700-tallet var det krig her nesten kontinuerlig. Spanske kongen prøvde gang på gang å overta hele Portugal. Gamle borger fra romertiden, tempelridderne og maurerne ble oppgradert i de dager. Idag vitner borgene om en urolig tid. Allikevel så reiser vi rundt og beundrer borgene og alle «befestete» byer. Midt i dette har vi fått tid til 115000 km service på hytta vår. Mange byer har en kombinasjon av park, lek- og treningsanlegg som er til fri bruk. Wow.

Portel med sin borg på toppen. Det morsomme med denne byen var at den gratis bobilparkeringen var omkranset av alle nødetater; brannvesen, ambulanser, lokal politi, nasjonalt politi (gerndarmen) og justisbygget med alle nivå av domstoler. Vi sov trygt.
Noen ganger leder madam Google oss ut på ville veier. Denne veien var nok minst antall kilometer, men men, 10 – 20 km i timen
Målet for dagen var Monsaraz. En festningsby på en klippe midt i det åpne landskapet
Den ligger ved europas største kunstige innsjø; Alqueva Dam. Igjen er det grense-elva Guadiana som er grunnlaget for denne innsjøen.
De første spor etter borg her stammer fra førhistorisk tid. Denne klippen midt i et åpent landskap ville alle kontrollere; romerne, maurerne og spanjoler for å nevne noen. Tempelridderne hjalp spanjolene med å kaste ut maurerne. Nåværende borg er fra 1400-tallet.
En hovedgata langs toppen av klippen. Ikke plass til bobiler her. Dette en nasjonalskatt i Portugal
På 1800-tallet bygde lokalbefolkningen en tyrefektingsarena inne i borgen. Den ligger spektakulert til.
På andre siden av klippen er det jordsbruksland. Ettermiddagstimen er heller ikke å forakte
Fine turmuligheter i området.

Så endelig kom vi til Elvas. Svært etterlengtet etter at en spansk taxisjåfør satte oss av her for et år siden. Portugals fineste by sa han, og vi er ikke uenig med han. Spanjolene prøvde opp gjennom hele 1700 tallet å innta denne byen. De beleiret den i flere måneder, men klarte aldri trenge inn i byen. Den ligger strategisk til på det eneste stedet hvor det er sletteland uten elver og daler mellom Spania og Portugal. Det blir en del krigshistorie her. Byen står på Unesco liste over verneverdige forsvarsverker fra sin tid. Ifølge Unesco består byen av 12 borger satt sammen i et irregulært polygon, sentrert rundt slottet. Byen ble forsynt med vann via en 7 km lang aquaduct.

Et turistkart gir nok den beste oversikten over byen
Akvadukten er imponerende. Her fikk vi parkere og sove gratis.
Det var flere voldgraver som måtte passeres.
Vi brukte de offisielle inngangene.
ikke alle var beregnet for dagens kommunikasjonsmidler.
Nyt utsikten
Dette anlegget er neste borg på neste høyde i landskapet. Tre forskjellige stjerneformede borger oppå hverandre.
De hadde full kontroll over eventuelle angripere her.
Litt offisiell tagging fra 1960 tallet.
På toppen av anlegget lå guvernørens palass
Sjefen måtte ha det fint, selv i krigstider.
Utsmykningen her var imponerende.
I og med at dette bygget var tredje etasjen av borgen, hadde selve palasset noen underetasjer.
Fyrstikk-versjonen.
Med fri sikt til Badajoz i Spania
Fra museet inne i en av borgene
De hadde underjordiske ganger mellom festningene og byen.
Elvas – vel verd et besøk

Tid for service. Vi hadde bestilt service på bilen i Castelo Branco. Det ble en frihelg i en leilighet. Byen har selvfølgelig sin egen borg på toppen av åsen, men det var biskopens hage som imponerte mest.

Utsikt over byen fra et gammelt vindu i festningen.
Et del av labyrinten i hagen til biskopene på 1600 tallet.
Her er det statuer av apostler, biskoper, konger, verdensdeler, måneder og årstider.
Det er et imponerende byggverk.
Et flisemaleri av Castelo Branco på den tiden.
Gate i gammelbyen, med festningen på toppen
Husene er bebodd. Noen er oppusset, andre mere nedslitt.
Full vårblomstring.
Mange av byene i Portugal er prydet med veggmalerier
Farvel til Castelo Branco med fontenen i kvelds-stemning.
Vi nærmet oss nasjonalparken Serra da Estrela. Her har vi parkert i en av dalene opp mot parken. Nydelig sted.
De hadde gjort sin erfaring med å legge en liten bekk i rør. Naturen vil styre seg selv
Det er mange merkete stier inn i parken. Både korte som de kaller PR, og de lange GR.
Det der hadde vært et stor tre.
Tid for vask av klær.

Da nærmet vi oss slutten av mars. Vi er fremdeles i Portugal, og nyter innlandet et par uker til. Det blir neste innlegg i bloggen.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..