Denne naturparken ligger rett innenfor Middelhavet, på grensen mellom provinsene Granada og Malaga. Man kan starte på strendene i Nerja. Høyeste fjell er Maroma, 2068 meter over havet. Den består av store områder med furutrær og eiketrær. Den har også Spanias største populasjon av Ibex, samt masse ville geiter.
I februar var i i Nerja/Frigiliana området. Nå gikk vi i området ved Alhama de Granada og Competa/Canillas de Albaida området, samt hovedturen til MaromaFør vi kjørte opp i fjellene hadde vi noen avslappende dager ved Middelhavet. Vi sier takk til solnedgang og og lune kvelderHer er vi i ferd med å forlate en campingplass. Vinden blåste friskt i det spanske og det andalusiske flagget. De andalusiske fargene hvit og grønt har sin årsak. Hvit for renhet og grønt for å respektere sin muslimske fortid. I 700 år styrte muslimene Al-Andalus.Skal man til fjells må man akseptere litt smale og svingete veier.Slik så Alhama de Granada ut på 1200 – 1400 tallet. Mosaikk maleri.Idag er murene borte, men kløften nedenfor er like spennende idag.Trapp ned i kløften; Escaleras del DiabloMorsomt tur langs historiske veier ned i kløften.Stien vi gikk på var merket med E4 og GR7. GR7 er en gåtur gjennom Spania, Andorra og Frankrike. Den er en del av den europeiske gåturen E4 som starter i Gibraltar og slutter på Kypros.Det var kuldegrader om natta før vi gikk til Maroma. Det er et hvit dekke på fjellet.Bra at sola smeltet mesteparten. Men i skyggen av noe trær var det iskrystaller fremdeles.Det ble en aldeles nydelig dag. Fremdeles i godt driv etter 3-400 høydemeter. Da vi kom over tregrensen var det Sierra Nevada som dominerte synsranden. De hadde fått årets første snø. Andre veien er det middelhavet og Marokko i det fjerne. Det blåste kalt. Ca 0+ grader i 2000 meters høyde.Vi var ikke aleine denne søndagen. Vi tok faktisk igjen et lokalt turfølge.Det obligatoriske toppbildet.Så var det å komme seg tilbake samme vei. I dette bratthenget var veien bygd opp for at kløvhestene skulle komme seg over fjellet.Etter toppturen kjørt vi bil i rundt to timer, rundt fjellet til Canillas de AlbaidaMed Maroma i bakgrunnen kunne vi slappe av her.Men nye turer måtte vi ha, her langs GR249 mellom Competa og Canillas de Albaida.Competa er en av Andalucias mange hvite landsbyer. De ligger ofte vanskelig tilgjengelig opp under fjellene, med smale og svingete veier.De forteller gjerne om seg selv, sin historie og kultur på fargerike mosaikk-malerier Dette er et godt eksempel på calimaen – regnvær med sand fra Sahara. Den «skitne» delen er ikke blitt malt etter calimaen tidligere i år. Mens resten er skrubbet og/eller malt.Snart er avokadoen moden.Men mandlene skulle vært plukket for en måned siden.Vi fikk flere turer i området. Her fra en overbygd lavada.Utsikt fra stien mellom Competa og Granada. Denne naturparken er vill, vakker og krevende.Det ser hele tiden ut til å være kort vei til Middelhavet. Men det er mere enn en dal imellom.Dette er utsikten fra en korn-tresking-plattform på en handelsstasjonene mellom Granada og Malaga.Vi har kjøpt turkart for naturparken, 2 kvm med turer. Vi kommer tilbake hit, både pga av turmuligheter og ikke minst lyset.